Den svenske regjeringen går videre med forbud mot å benekte «holocaust»

SENSUR Å benekte det såkalte holocaust bør være innebygd i den svenske paragrafen «hets mot folkegruppe», mener den svenske regjeringen, som nå går videre med forslaget om å forby revisjonisme.

Lovforslaget om å forby avsløringer rundt «holocaust»-propagandaen er nå lagt fram som et lovforslag i Sverige. Ifølge Expressen støttet alle stortingspartiene i parlamentskomiteen det absurde forslaget.

– Det er et stort styrketegn for demokratiet vårt at vi kan få så bred støtte, sier justisminister Gunnar Strömmer (M) i en kommentar.

Ifølge forslaget skal det ikke vedtas noen ny lov. I stedet ønsker de at loven om «hets mot folkegruppe» oppdateres slik at den også inkluderer spørsmål rundt historiske påståtte hendelser. På denne måten hevder justisministeren at dette ikke vil føre til en begrensning i ytringsfriheten.

– Det er ikke det at flere handlinger blir ulovlige i fremtiden, men det er en presisering av at for eksempel fornektelse av holocaust er ulovlig. På samme måte kan man si at det ikke betyr noen ytterligere begrensning av ytringsfriheten sammenlignet med i dag, hevder Strömmer.

Kritisk og saklig debatt om «holocaust» hevdes å fortsatt bli tillatt

At Holocaust-fornektelse er innbakt i loven «hets mot folkegruppe» gjør, ifølge Strömmer, at man fortsatt kan stille spørsmål ved den offisielle historieskrivningen, så lenge man ikke «hetser» mot jøder.

– Selvfølgelig vil det være mulig å føre en jevnlig kritisk, saklig debatt om holocaust eller andre folkemord, slik det er i dag. Men når det er et element av trussel om vold, da krysser du en grense. Det er det som ligger i uttrykket «hets mot folkegruppe», sier han.

Hvilke «element av trussel om vold» man skulle begå ved å stille spørsmålstegn ved «holocaust», fremkommer dog ikke.

«Antisemittisme skal ikke likestilles med vanlig rasisme»

Kulturminister Parisa Liljestrand (M) ser forslaget som spesielt utformet for å fremme jødenes stilling i Sverige og et bevis på at antisemittisme er «verre enn vanlig rasisme».

– Jeg tror absolutt at det vil gjøre en forskjell for jøder i Sverige å føle seg trygge på at de har et sterkere rettsvern. Antisemittisme skal ikke sidestilles med vanlig rasisme. Antisemittismen samler voldskapital fra flere ulike retninger, noe som gjør at vi må være ekstra årvåkne i samfunnet og fortsette å styrke jødenes mulighet til å leve et fritt jødisk liv i Sverige, sier Parisa Liljestrand.

Forslaget innebærer også at enkeltpersoner kan regnes som skadelidte i saker om «hets mot folkegruppe», og dermed få krav på erstatning. I de fleste «hets mot folkegruppe»-saker som har blitt omtalt de siste årene, har det imidlertid vært svensker og ikke minoritetspersoner som har stått bak anmeldelsene.

– Personer som tilhører de gruppene som er beskyttet av denne bestemmelsen, for eksempel jøder i forbindelse med holocaustbenektelse, kan få status som saksøkere individuelt – ikke bare som gruppe, sier justisministeren.

Endringen i «hets mot folkegruppe»-lovgivningen foreslås å tre i kraft den 1. juli i år. Loven om pressefrihet i Sverige vil også bli regulert, noe som ikke vil være klart før i januar 2027 ettersom det krever en endring i den svenske grunnloven. Det betyr at aviser med utgivningsbevis, som Nordfront, foreløpig ikke berøres av lovendringen.