KULTURMARXISME Arjuna beskriver det bakenforliggende av den siste tidens hendelser med BLM- og Antifa-opptøyer og riving av statuer av de som bygde våre hvite nasjoner.
Man kan bli nedslått over den siste tidens hendelser, desillusjonert og forvirret over tilstanden til de vestlige nasjoner og folket som utgjøres av disse. Det er absurde bilder som blir formidlet og det er vanskelig å tenke seg noen regissør eller forfatter som kunne inneha fantasi i tilstrekkelig grad til å skildre et samfunn som vi nå er vitne til. Men i realiteten var dette som forventet, det var like ille som vi hadde trodd, like ille som vi da lenge har forsøkt formidlet. Nå er det imidlertid gjort åpenbart for alle andre og vårt narrativ er dermed bekreftet.
Vi hadde rett hele tiden. Og våre motstandere kan ikke unngå å fortsette å skyte seg i foten, det begynner å ligne en fetisj for selvpåført skade og dette gir oss faktisk uante muligheter. Disse består i at frontene er blitt tydeliggjort, keiseren sprader rundt uten klær for alle å se, respektivt gjennom at vi kan nå slå fast at vår kamp handler i essens om rase, biologisk så vel som åndelig, ikke islam eller kamp om særskilte verdier. Det er ikke islam mot jødisk-kristne eller vestlige verdier. Å fokusere sin energi på islam, et symptom, er bare en avledning, å bukke og skrape for Israel gir likeledes ingen mening, det er en avledning. Det er hvite og hvithet som skal utryddes.
Det er nå også etablert uten skygge av tvil at også «venstresiden» og liberal-demokrater, ER Systemet, de utgjør strukturene, institusjonene, de er 1%-ene. De kan fra nå av ikke hevde, med kredibilitet, at de kjemper mot undertrykkende strukturer eller Systemet. Den banehalvdelen er nå ryddet eksklusivt for oss.
Alle strategier som innebærer moderasjon eller tiltak for integrering er nytteløse, det samme å stole på at en «usynlig hånd» skal regulere kreftene, at «det går seg til». Å trekke seg tilbake fra sentrale fronter i håp om at fienden skal tolke det som et velvillig tegn, og dermed etter hvert gjøre som du sier, ville nok både Clausewitz og Sun-Tzu betegne som irrasjonelt, på grensen til psykotisk. Disse ville bli skutt av sine egne hvis fienden ikke kom over de først.
Alle politiske løsninger innenfor rammene definert av de samtidige demokratiene er en distraksjon. I en svett gymsal å kaste en lapp i boks med et akronym påskrevet, hvert fjerde år, løser ingenting. Alle partier av alle politiske nyanser som er representert i Norge i dag har prøvd seg, og alle har feilet, og alle er medskyldige for det som nå skjer.
Samfunnskontrakten er opphevet, våre motstandere har terminert kontrakten og vi er dermed heller ikke forpliktet til å følge opp denne. Tilliten mellom store befolkningsgrupper er ikke-eksisterende, og vi har dermed rett til å trekke vår oppslutning til staten og det som representeres av staten.
En bisarr konsekvens verdt å nevne til slutt, og som kommer i kjølvannet av den stemningen som har lagt seg over de vestlige nasjonene de siste ukene, og som er et godt eksempel på irrasjonaliteten og absurditeten som er en bestanddel av denne, er billedstormingen, eller ikonoklasmen. I USA og Europa har statuene falt, og her i landet skal man i tillegg malerier og bydeler til livs. I Bergen har Paul Richard Johannessen fra Miljøpartiet De Grønne tatt til orde for å fjerne kunstverket «Rettferdigheten» eller «Justitia Majestata«, malt i 1762 av Mathias Blumenthal. Bildet viser en nymfe som står på en furie og symboliserer lysets seier over mørket, et universelt budskap uavhengig av tid og rom med andre ord. I tillegg har enkelte røster tatt til orde for å erstatte bydelsnavnet Møhlenpris i nevnte by. (En digresjon: frem til 1975 steg intelligenskvotienten (IQ) i de undersøkte landene Norge, Danmark og Storbritannia, fra da av har den sunket betraktelig for hvert år. Dette gjør blant annet at mennesket har vanskeligere for å tenke abstrakt, i symboler og forstå allegoriske fremstillinger.)
Billedstormingen, ikonoklasmen, har to utgangspunkt: en imperialistisk hvor samlende og historiske symboler for en invadert befolkning skal utslettes og helst erstattes av uttrykk som gjenspeiler den imperialistiske okkupantens kultur og verdigrunnlag; og/eller en ikonoklastisk som i sin best kjente variant sier at du ikke skal tilbe andre enn det billedstormerne anser som Gud, og derfor skal bilder og former av alle levende vesener ødelegges.
La meg få slippe snakk om tyranniet
og slavene som slåss for å bli frie!
Det kjeder meg; for knapt er striden slutt,
begynner de jo forfra like trutt,
og ingen merker i sitt basketak
at det er Asmodeus* som står bak.
Man sier det er frihet kampen gjelder;
men faktum er at treller slåss mot treller.
– Mefistofeles, «Faust» av Goethe.*Demonenes konge i jødisk litteratur/mytologi
