MOTSTANDSBEVEGELSEN Organisasjonens leder forteller om farene ved homolobbyens fremfart og om Motstandsbevegelsens kamp mot disse heterofiendtlige krefter. (Artikkelen ble opprinnelig publisert 13. oktober 2016)
OBS! Følsomme personer bør ikke lese denne artikkelen, da den usensurert tar opp organisasjonens syn på homolobbyen, dens representanter og propagandister.
Noen som virkelig har flyttet frem posisjonene i år er homolobbyen. Deres samlinger for å hylle det bakvendte og unaturlige i sine såkalte pride-parader har tidligere vært isolert til de største byene, men har nå på alvor spredt seg til også de mellomstore og mindre byene – over hele Norden. Under disse «paradene» demonstreres det ikke bare mot kjernefamilien og «heteronormen», men det holdes dessuten perverse orgier i det offentlige rom og det svermes for pedofili og andre sinnssyke seksuelle avvikelser.
Midt blant disse perverse «karene» i kvinneklær, nakne kropper, pisker og dildoer, går det små barn. De er slept dit av selvhatende feministiske og PK-ekstremistiske foreldre eller til og med av sine barnehager og skoler. Barna går rundt med regnbueflagg og utnyttes dermed som propaganda for en ny verdensorden hvor alt er snudd på hodet.
Hvor Den nordiske motstandsbevegelsen står i forhold til alt dette skal jeg forsøke å rede ut i denne artikkelen, og jeg begynner for enkelhetens skyld å sitere fra punkt 7 i vårt politiske manifest, «Vår vei», og hva vi der skriver om homoseksualitet og homolobbyen.
Ytterligere et våpen i den folke- og familiefiendtlige kulturmarxismens arsenal er homolobbyen og deres kamp for å blant annet knuse den såkalte heteronormen – det vil si den naturlige strukturen i ethvert friskt samfunn. Gjennom den etterhvert svært så innflytelsesrike homolobbyen er homoseksualitet etterhvert blitt relativt normalisert i samfunnet, og betraktes i mange tilfeller som noe attraktivt i debattklimaet i både kultur og media. Et eksempel på dette er at både politikere så vel som kulturpersonligheter deltar i offentlige «pride-festivaler». Andre eksempler kan ses gjennom lovendringer som nå tillater såkalt ekteskap for homoseksuelle, eller at homoseksuelle får adoptere barn. Motstandsbevegelsen anser at kun en mann og en kvinne kan inngå ekteskap og stifte familie, og at adopsjon skal være forbeholdt den naturlige familiekonstellasjonen.
Den nordiske motstandsbevegelsen vil:
- Fremheve og opphøye den tradisjonelle familien (kjernefamilien), som det ideelle og naturlige.
- Kriminalisere homolobbyen og annen folkefiendtlig propaganda som aktivt motarbeider og forsøker å bekjempe den naturlige ordenen.
- Forby homoseksualitet i det offentlige rom.
Hvilken trussel utgjør så homolobbyen? Hvilken rolle spiller det om de får samles og vise seg frem noen ganger i året? Det finnes fire tydelige problemer slik som jeg ser det.
1. Homolobbyen skaper flere homoseksuelle individer. Nøyaktig hva som forårsaker homoseksualitet er noe som er under stadig diskusjon og vitenskaplig forskning. De homofile pleier å si at de er født slik, mens visse andre tror at ulike gifter i maten og i naturen leder til hormonforstyrrelser og andre skader. Resultater fra nyere forskning i USA viser at det utelukkende handler om mennesker, ofte med psykiske problemer, som vil finne en gruppetilhørighet.
At homolobbyens propaganda bidrar til å øke antallet individer som bekjenner seg til avvikende seksuelle forstyrrelser, er like selvfølgelig som at stadig flere mennesker som er genetisk anlagt for rusmisbruk, blir aktive rusmisbrukere dersom de utsettes for omfattende propaganda for å bruke narkotika.
Uansett om det handler om hjernevask eller gifter i maten, så er det naturligvis synd på disse menneskene som ikke får leve et trygt liv i sine naturlige kjønnsroller. I vår fremtidige nasjonalsosialistiske stat vil vi ta vare på de svake og utsatte i samfunnet. Vi retter altså ikke hat mot homofile, like lite som vi retter hat mot en person som sliter med rusmisbruk.
En narkotikalanger derimot, som fra start har forsynt misbrukeren med avhengighetsskapende gift, skal straffes hardt. I særskilt grove tilfeller, til og med med døden. Her kommer homolobbyen inn, for akkurat som narkotikalangeren ødelegger de livene til mennesker gjennom å spre sin gift. De fornekter til og med mannen og kvinnen retten til det mest naturlige som finnes etter fødeselen og døden, nemlig å forplante seg og la blodslinjen bestå.
Også de som tror på den svært diskrediterte teorien om at man er født som homoseksuell, bør klart og tydelig kunne se at homolobbyens fremferd får flere mennesker til å leve ut sine lyster som homofile, i stedet for å bekjempe dem til fordel for et naturlig liv med mann, kvinne og barn. Noe som åpenbart de fleste homofile er kapable til, dersom de vil.
2. Homolobbyen øker aksepten for seksuelt avvikende oppførsel og flytter frem aksepten for seksuelt avvikende oppførsel og baner vei for enda mer ekstreme seksuelle legninger. Det er ikke mange år siden det, med god grunn, var tabu å være homofil i de nordiske kulturene. Enda kortere tid var det siden det ble ansett som galskap å kle seg ut til det motsatte kjønn.
I visse deler av samfunnet anses i dag homofili å være like naturlig som heteroseksualitet. Transvestitter anses fortsatt som litt merkelige, men ikke noe som på noen måte er feil. Aksepten for å leke moder natur og «korrigere» sitt eget kjønn, er også noe som øker.
Her er det altså tydelig at det ikke bare handler om homofili, men om betydelig galere saker som har sneket seg frem. For når homofili ble ansett for å være feil, så er det klart at transvestitter var noe riv ruskende galt og det var ikke engang noen som hadde en tanke om at et menneske skulle være så psykisk syk at det skulle bytte sitt eget kjønn.
Nå er altså alle disse tre «legningene» mer eller mindre aksepterte og i bakgrunnene lurer enda sykere menneske som garantert kommer til å ta seg framover i takt med at homolobbyen tillates å avansere. Det kan handle om pedofile, nekrofile, zoofile eller hvorfor ikke apotemnofile, som blir opphisset av tanken på amputasjon.
Grensen for hva som anses være OK eller ikke, kommer definitivt ikke settes av homolobbyen selv. Tvertimot ser ofte individene i denne gruppen en egoistisk nytte av at grensene flyttes frem, for om vi kommer så langt at det anses som normalt og akseptabelt å ha sex med et lik, da er det knapt noen som vil rynke på nesen over en «harmløs» homofil.
Hva gjelder pedofili har det blitt tatt frem en hel del fakta av forskere om hvorvidt det er mest forekommende blant heteroseksuelle eller homoseksuelle. Resultatet av denne forskningen får du søke etter selv, da det dessverre er ulovlig for meg å legge det frem i denne artikkelen.
Hva som ikke er ulovlig, enn så lenge, er å informere om at flere respekterte personer i homofilenes mest fremtredende forbund, RFSL (RFSU i Norge, red. anm.), under en bølge av lobbyvirksomhet forsøkte å avskaffe den seksuell lavalderen og legalisere pedofili. For eksempel så ble det sendt en uttalelse til justisdepartementet der man mente at den «pedofile gav ømhet og kjærlighet». RFSL delte for øvrig postboks-adresse med foreningen Pedofila arbetsgruppen i starten av 90-tallet og deres reiseguide Spartacus var ifølge FN en veiledning for pedofile som ville komme i kontakt med barn i f.eks. Thailand.
RFSU er en av mange viktige aktører bak pride-festivalene og har lenge arbeidet for økt seksualisering blant barn, gjennom å gi seksualundervisning på blant annet barnehager. På årets pride-festival ble kun de under 13 år kategorisert som barn. 13-åringer, som er under den seksuelle lavalderen, ble altså ansett være voksne og det er definitivt en del av lobbyvirksomheten å senke den seksuelle lavalderen og på sikt åpne opp for pedofili.
3. Homolobbyen er med sine pride-parader en del av et umoralsk og unaturlig samfunnsforfall. Ikke i noen andre demonstrasjonstog er seksualitet så viktig at deltakerne med glede viser frem sine kjønnsorganer og poserer med sine sexleketøy. Dere får gjerne kalle meg konservativ, men å helt åpent springe rundt blant små barn og vise frem sitt kjønnsorgan, er ikke hverken normal eller sunn oppførsel. Seksualitet og kjønnsorganer bør være noe privat mellom de parter som frivillig har kommet overens om å dele det med hverandre.
Denne seksuelle åpenheten påvirker så klart tilskuerne, og fremfor alt de unge. Om en 13 år gammel jente ser sin mamma vise frem brystene midt i hovedstaden blant masse ukjente mennesker og til og med foran politiet, prester og politikere – hvorfor skulle det da ikke være OK for henne å gjøre det en annen fredag kveld? Hva hender tror dere med en 13-åring som viser frem brystene for en masse utenlandske menn, en fredag kveld?
For gutter leder denne seksualiteten til et økt seksualisert syn på andre mennesker, og øker med all sannsynlighet risken for at disse kan begå seksuelle overgrep i løpet av sitt liv. Spesielt om gutten er mindre empatisk anlagt.
Denne seksuelle dekadansen er bare en av mange faktorer som sammen bidrar til å skape et degenerert og veldig usunt samfunn, der fremfor alt ungdommer rammes av identitetskriser og destruktivitet koplet til dette. At selvmordsstatistikken økerer et faktum. Jeg beskylder homolobbyen for å være en av grunnene til dette.
4. Homolobbyen vil øke de homoseksuelles makt på heterofiles bekostning. Strofen «alles likeverd» handler ikke, som mange tror, om å heve alles verd og standard, men snarere det motsatte. Det handler om å senke alle sammen til laveste nivå. Kaken blir ikke større jo flere man skal dele den med.
All fremgang for en minoritetsgruppe vil skje på bekostning av majoritetsgruppen. Homolobbyen kjemper for en seksuell minoritet. Ikke for deres rettigheter, ettersom homofile i lang, lang tid har hatt de samme rettighetene som heteroseksuelle, men snarere ønsker de å avansere på de heterofiles bekostning. På bekostning av kjernefamilien og de som gir liv til nye generasjoner av vårt folk. De er ikke fornøyde med å ha fått sin del av kaken, og vil ha enda mer. Og det får de også.
I Sverige så får homofile adoptere barn siden 2003 og i Norge ble det legalisert i 2009. Dette er knappest en naturlig rettighet for homofile å ha, med tanke på at naturen ganske tydelig gjort det slik at homofile ikke kan forplante seg.
Homolobbyen tillates å blotte seg på sine demonstrasjoner uten at deltakerne arresteres. Dette er ingen rettighet for andre, selv om kanskje ikke så mange ønsker å ha denne rettigheten. Gjøre heteroseksuelle dette, arresteres de.
Homoseksuelle beskyttes fra kritikk gjennom lovgivning, i Sverige gjennom loven om hets mot folkegruppe og i Norge gjennom rasisme-paragrafen. Denne lovgivningen beskytter ikke vanlige hvite heteroseksuelle, og er altså også en liten ekstra bit av kaken. Neste år kommer det et nytt lovforslag som ønsker å gjøre transseksuelle til en egen folkegruppe i Sverige, som også den kan beskyttes mot «hets». I Norge blir den det allerede, gjennom rasisme-paragrafen.
Ytterligere et lovforslag som er på gang vil gjøre det mulig for personer som har blitt sterilisert, når de har gjennomført såkalt kjønnskorrigering, å søke om økonomisk erstatning fra den svenske staten. Personene som har gjennomgått slike operasjoner har naturligvis vært helt klar over at sterilisering er en del av prosessen, så det er altså ikke snakk om feil som har blitt begått eller noe de har blitt tvunget til. At disse i utgangspunktet for en slik operasjon betalt av staten er ytterligere en bit av kaken, og at disse nå skal få erstatning er ytterligere en.
Den normale majoriteten taper altså på at den unaturlige minoriteten skal få mer. Disse faktorene er på ingen måte noe unikt for seksuelle minoriteter, men gjelder stort sett samtlige minoriteter i verden som tillates fritt spillerom. Det er selvsagt for disse at de vil ha mer, og at de derfor befinner seg i en lavintensiv krig mot de som har den største delen av kaken. Dessverre oppfattes det ikke helt slik at majoriteten som ikke gjør motstand, til tross for at de taper mer og mer. Homolobbyen er i åpen krig mot «heteronormen» – det vil si alle oss andre, som ikke er seksuelt avvikende.
Hvorfor er det ikke flere som kjemper mot homolobbyen?
Etter 1945 har jødene utgjort systemets hellige og ukrenkelige «ku». Flere jøder har vært raskt fremme, i motsetning til andre minoritetsgrupper, og skreket høyt ved minste lille angrep i deres retning. «Antisemittisme» og «nazisme» skrikes det mot alle som har lagt frem den minste lille fakta i negativ bemerkning om jødene som folk, jødedommen som religion eller Israel som stat.
Men selv ikke kritikk er nødvendig for å påkalle deres vrede, da selv det å omtale de nøytralt i stedet for positivt – som hvilket som helst annet folk, religion eller stat – kan anses være «antisemittisk» i følge de mest rabiate. Gjennom sitt eierskap og kontroll over massemedia har de fått aviser, politikere, kulturinstanser og samfunnsdebattanter på sin side – og gjennom disse også politimakten, sosiale myndigheter og statlige instanser. Deres røst har derfor blitt enda sterkere og straffen for de som tross alt våger å gå imot dem, enda hardere.
De sist årene har også homolobbyen inntatt samme innstilling. Minste lille kritikk mot pride-parader, RFSU, kjønnsbytte og lignende, og disse gruppene kommer skrikende om homofobi. Å ikke være positivt innstilt til homofile er i dag å være homofob. Å hylle kjernefamilien, er i dag synonymt med homofobi.
Den høylydte, hårsåre og overdramatiske oppførselen er den samme. Oppbakkingen fra media er like stor og det fikke vi ikke minst bevitne i Kristiansand tidligere i år. Kanskje er det derfor ikke så overraskende at homolobbyen ble grunnlagt av en jøde og har blitt drevet frem av sionistiske organisasjoner siden da, som en bevisst del i en kamp for å neglisjere det nordiske folket?!
Alt dette har også ledet til en PK-konkurranse der ulike selskaper og foreninger gjør alt de kan for å være mest mulig vennlig innstilt mot homolobbyen, og at de som ikke vil ha med den å gjøre blir brennmerket og forsøkt tvunget til å offentlig be om unnskyldning. For bare noen år siden var det helt utenkelig at det svenske postvesenet skulle lansere et homofrimerke eller at bussjåfører skulle kjøre rundt med regnbueflagg på bussene. Nå er det en del av hverdagen og leder til at stadig færre våger ta opp kampen.
Motstand!
Mot galskapen står kun et fåtall grupper som hvert eneste år blir færre og færre, men der en ensom organisasjon går imot trenden og vokser og utgjør en stadig større motstand – en siste utpost i kampen mot homolobbyen. Vi heter Den nordiske motstandsbevegelsen!
Tradisjonelt sett så burde så vel religiøse grupperinger, som konservative og nasjonalistiske partier, også de stå i frontlinjen av motstanden, akkurat som vanlige familiefedre beskytter sine barn. Merk vel «burde».
De kristne grupperingen virker det som har totalt kapitulert og har i stedet blitt stadig mer aksepterende, som både den norske og svenske kirken som selv deltar i paradene. De politiske partiene går samme vei, og hverken Fremskrittspartiet eller Sverigedemokraterna er et unntak. Muslimene har heller ingen vilje til å organisere seg og ta opp kampen, virker det som. Blant den øvrige nasjonalistiske bevegelsen bør nevnes Nordisk Ungdom, men dessverre er det her snakk om kun et par aksjoner.
Vanlige mennesker – som virkelig burde gå mann av huse for å trykke tilbake denne aggressive trusselen mot våre barn, vår kultur og overlevelse – ler av det hele som en «morsom» greie og synes det er bra det «hender noe» i byen, eller så knytter de nevene i lommene hjemme i tv-sofaen, nøyaktig slik som de gjør når så mange andre problemer rammer vårt folk og land.
Motstandsbevegelsen tar dog kampen hver eneste dag og kommer aldri til å vike. Våre representanter kommer aldri å delta i pride-parader eller be om unnskyldning til homolobbyen i media. Våre aktivister kommer aldri til å knytte nevene i lommene eller synes det er en «morsom greie» når minoritetsgrupper flytter frem sine posisjoner på vårt folks bekostning.
Med Motstandsbevegelsen finnes det en levende og aktiv motstand. I løpet av 2016 har hundrevis av homolobbyens flagg blitt konfiskert og brent opp. I sammenheng med pride-festivaler har det blitt bedrevet aktivisme i for eksempel Örebro, Oslo, Kristiansand, Bergen, Göteborg og Stockholm. I Trelleborg seiret våre aktivister mot systemet gjennom at de til slutt helt enkelt ikke hadde mulighet til å kjøpe inn flere flagg.
I Motstandsbevegelsen samler vi folket til kamp mot galskapen og hos oss blir du ønsket velkommen i stedet for brennmerket når du reagerer på at den lokale presten, politimannen eller lokalpolitikeren demonstrerer mot deg og dine familie sammen med nakne seksuelle minoriteter.
Du som føler at det får være nok dekadanse nå, du som ønsker å ta tilbake det vi har tapt og vil kjempe for et samfunn basert på sunne og naturlige verdier – det er på tide at du går med oss så vi sammen kan bedrive kampen mot homolobbyen og alle de andre folkefiendtlige krefter enda hardere i fremtiden. Motstandsbevegelsen er den siste utposten og vårt folks siste håp!
