Den russiske sentralbanken: «Sanksjonsforhandlinger med USA? – Glem det!»

UTENRIKS Sirkulerende amerikanske rykter og teorier om sanksjonslettelser som en byttehandel i eller før fredsforhandlinger er ifølge sentralbanksjefen falske.

Fredag avviste den russiske sentralbanken CBR «alle rykter» om at Russland før forestående fredsforhandlinger skulle føre noen samtaler med den amerikanske administrasjonen angående en opphevelse av de økonomiske sanksjonene som Vesten over en treårsperiode gradvis har pålagt Russland med henvisning til det de kaller «den fullskala russiske invasjonen av Ukraina».

Fra offisielt hold i Washington har det blitt «antydet at sanksjonslettelser høyst sannsynlig kan ha dukket opp på forhandlingsbordet» nå som fredsforhandlinger ifølge enkelte er nært forestående – til bastante påstander om at dette allerede har skjedd.

Et bankspørsmål?

CBRs sjef Elvira Nabiullina fikk innenfor rammene av forumet «Cybersikkerhet innen finans», i russiske Jekaterinburg på torsdag, spørsmål om hvorvidt slike forhandlinger pågår.

– Sentralbanken deltar ikke i slike forhandlinger, svarte hun ifølge russiske medier.

Men hvorfor ble spørsmålet stilt til nettopp sentralbanksjefen?

Som et resultat av ovennevnte sanksjoner er anslagsvis 300 milliarder dollar tilhørende den russiske sentralbanken fortsatt frosset i utenlandske depoter – hovedsakelig i USA og EU. En mindre del av disse midlene brukes allerede til å dekke G7s lån på 50 milliarder dollar til Ukraina.

Kiev har oppfordret sine vestlige sponsorer til å bruke samtlige av disse beslaglagte midlene til finansiering av:

• En forsterket ukrainsk militær kapasitet.
• En velplanlagt og tidlig gjenoppbygging av et konfliktvinnende Ukraina.

Tyveri og tyvegods

Russland har på sin side kalt – og kaller fortsatt – G7s lån til Ukraina «et tyveri» og har lovet å ta rettslige skritt mot dette.

Etter en samtale mellom Moskva og Washington i Saudi-Arabia på tirsdag, sa USAs utenriksminister Marco Rubio i et intervju at spørsmålet om opphevelse av sanksjonene «må håndteres for at en holdbar og varig løsning på Ukraina-konflikten skal kunne oppnås».

USA har den siste tiden på ulike måter og i ulike sammenhenger signalisert at lettelser i sanksjonene mot Russland kan være en del av samtalene om krigen i Ukraina, ettersom president Donald Trump haster frem en avtale for å få slutt på den tre år lange konflikten.

USAs finansminister Scott Bessent sa på torsdag at landet hans er forberedt på enten å øke eller redusere sanksjonene avhengig av Kremls grad av villighet til å forhandle.

– Det ville være en meget god beskrivelse, sa han i et intervju med Bloomberg Television, da han fikk et spørsmål om muligheten for justeringer i begge retninger.

– Presidenten er fast bestemt på å avslutte denne konflikten veldig raskt, la han til.

Bessent mener også at de siste uttalelsene fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, der han antydet at Trump er feilinformert om krigen, var «upassende», samt at det «skapte splittelse i forholdet mellom USA og Ukraina».

På onsdag kalte Trump Zelenskyj en «diktator» og økte presset på Kiev for å akseptere de oppstilte vilkårene for en fredsavtale. Ukrainas jødiske president har motsatt seg at USA og Russland innleder forhandlinger uten hans direkte medvirkning.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz sa til journalister i Det hvite hus at Zelenskyj selv bar skylden for å ha rettet «fornærmelser» mot Trump og beskrev den amerikanske presidenten som «meget frustrert» over ham.

– Jeg vil si at for å få slutt på enhver konflikt, må alle parter gjøre innrømmelser, la han til.

«Vil gjøre forretninger med Russland – ikke krige med dem»

Rubio uttalte også at Washington er interessert i å utvikle et økonomisk samarbeid med Moskva etter at fiendtlighetene har opphørt. Landets høyest rangerte diplomat understreket at prosessen for å oppheve sanksjonene må involvere USAs allierte i Europa.

Det første møtet mellom russiske og amerikanske tjenestemenn på tre år har utløst en motreaksjon innen EU, der medlemsstatene anklager Washington for å gjenoppta dialogen med Moskva uten å konsultere dem på forhånd, samt for å ha utelukket Brussel fra forhandlingene.

For ytterligere å komplisere situasjonen godkjente EU på onsdag sin sekstende sanksjonspakke mot Russland, på rekordtid, hvorved EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjorde på X at Unionen er «fast bestemt på å fortsette å legge press på Kreml». Før sanksjonene kan tre i kraft må den godkjennes av EUs utenriksministre på mandag.