MOTSTANDSBEVEGELSEN Sjefen for Motstandsbevegelsens norske gren, Haakon Forwald, oppsummerer kampåret 2018 og reflekterer over det nye året.
Desember måned er overstått og vi er i skrivende stund et par dager inne i det nye året. Som jeg skrev i de to foregående artiklene så har 2018 vært et særdeles fremgangsrikt og hendelsesrikt år for Den nordiske motstandsbevegelsen, både hva gjelder Norge, men naturligvis også Norden.
Vi er per i dag representert i hele Norden og kjemper daglig for vårt folks overlevelse og frihet i hele fem nasjoner. Kanskje rent formelt med unntak fra Finland hvor vi var så fremgangsrike at systemet så seg nødt til å forby oss.
Vi er uten tvil Nordens beste, største og mest aktive nasjonale organisasjon – og i og med vår verdensanskuelse kan man med trygt konstatere at det er nasjonalsosialismen som dominerer og er den drivende kraften i den nasjonale opposisjonen i Norden. Fremtiden ser lys ut, kamerater!
Som jeg var inne på i det seneste avsnittet av podkasten Frontlinjen, så er det på flere punkter hvor jeg føler vi har utmerket oss på i 2018, og jeg vil i denne artikkelen fordype meg litt i noen av disse, og ikke minst dra frem noen eksempler. Avslutningsvis vil jeg runde av artikkelen med noen refleksjoner omkring det nye kampåret.
Revolusjonære og fanatiske
Å innarbeide den revolusjonære ånden – den radikale, fanatiske og kompromissløse mentaliteten, offerviljen og hengivelsen – i hele organisasjonen, fra sjefer til aktivister, er noe vi har arbeidet med i lang tid i Norge. Dette er også et arbeide det har vært lagt ekstra vekt på i 2018 – gjennom blant annet aksjoner, kampanjer og artikler, både internt og eksternt.
Det er viktig å huske på at vi fortsatt er en forholdsvis ung organisasjon i Norge, og at vi rekrutterer nye medlemmer hele tiden. Arbeidet med å forme ferske medlemmer til hardføre og urokkelige nasjonalsosialistiske aktivister, er ikke noe som er gjort over natten. Det er således helt naturlig at arbeidet med å inkorporere dem i den revolusjonære kulturen er noe som tar tid.
I løpet av 2018 har vi dog kunne bevitne eksempler på at denne transformasjonen er i full blomst. Jeg sier med dette ikke at vi er i mål, men konstaterer bare at vi er på god vei dit og at dette er svært gledelig å se!
Konkrete eksempler på hva jeg prater om, finnes det godt om. Aktivister som hånler når de trakassereres av systemets håndlangere, og som sarkastisk feirer en politianmeldelse. Medlemmer som gjennomfører flyvebladsutdelinger ombord på et fly.
Anonyme medlemmer som tar steget fullt ut og blir offentlige gateaktivister, når systemet gjennomfører hjemmebesøk. Aktivister som gir AFA-svin grisebank på åpen gate i Oslo sentrum, ber løgnpressen om å «dra til helvete!» eller blir stolte når sjefen utpekes til en av «Nord-Europas farligste menn» av fienden.
En organisasjon som gjennomfører spektakulære aksjoner fra Øst til Vest og Nord til Sør, offentlige aktiviteter, torgmøter og aktivisme – rakrygget og uten frykt for uthengninger, mediahets eller systemtrakasserier. Dette er alle eksempler på at den revolusjonære ånden lever og frodes i vår organisasjon.
Det handler med andre ord om hvilken type aksjoner vi utfører, og med hvilken innstilling og mentalitet vi skrider til verket. Det handler om vår innstilling til livet, til organisasjonen og til nasjonalsosialismen. Det handler om å gjøre rett – og frykte intet. Det handler om å være villig til å ofre alt – for å vinne alt.
Profesjonalitet og ekspansjon
Vi har som organisasjon vokst betydelig det seneste året, og har fått flere dyktige medlemmer med unike kunnskapsområder og bred erfaring. Dette innebærer at vi også har kunnet tilsette flere personer på ansvarsposisjoner. Et eksempel på dette er at vi i januar 2018 fikk en ny sjefredaktør for Frihetskamp, nemlig Martin Oppegaard. Dette gav oss igjen muligheten til å lansere organisasjonsnettstedet Motstandsbevegelsen.org.
Et annet eksempel er at Tommy Nyberg kunne avgå som sjef over Rede 1, og at Eskil Nielsen kunne overta. Dette frigjør tid for det enkelte medlemmet, og gjør at eksempelvis Nyberg kan rendyrke sin rolle som riksrådsmedlem og de oppgaver han har der. Hva gjelder Frihetskamp, så kan det rendyrke sin rolle som nyhetsside, mens Motstandsbevegelsen.org, vil være 100 prosent organisasjonsrelatert.
Lanseringen av Frontlinjen – Motstandsbevegelsens første norskspråklige podkast – er noe som faller inn under både ekspansjon og profesjonalitet. Uten at vi som organisasjon hadde vokst, blitt mer profesjonelle og organiserte, hadde muligheten til å ekspandere rett og slett ikke vært tilstede.
I og med at jeg selv er en del av prosjektet føles det litt merkelig å skryte, men jeg vil uansett bare understreke hvor viktig satsingen faktisk er. Frontlinjen har bidratt til å rekruttere medlemmer, radikalisere folket, samt normalisere nasjonalsosialismen og organisasjonen. Et sylskarpt propaganda-våpen som vi bare har sett begynnelsen av.
Summa summarum så vi har vokst, blitt mer profesjonelle og har ekspandert. Besluttsomhet, hardt arbeide og målbevissthet lønner seg, og vi har dette året høstet fruktene av mange år av hardt og tidkrevende kamparbeid.
Erfaring, kunnskap og represjon
2018 har også vært et år der vi har tilegnet oss ekstremt mye kunnskap og svært mange viktige erfaringer. Dette gjennom vår delaktighet i alt fra den svenske valgkampen til utallige demonstrasjoner og torgmøter på kryss og tvers av Norden, gjennom direktesendinger og pressekonferanser, samt gjennom interne arrangementer og spektakulære aktiviteter. Dette er lærerike erfaringer og nyttig kunnskap for oss.
En annen av årets viktigste hendelser var de på forhånd utlyste torgmøtene i Fredrikstad og Moss. I tillegg til å være en gigantisk propaganda-seier for Motstandsbevegelsen, gav disse oss en hel del verdifull erfaring og informasjon om blant annet fordelene og ulempene ved å søke om å få demonstrere, kontra det å gjennomføre en ikke-annonsert blitz-demonstrasjon.
Noe annet som også har gitt oss både erfaring og kunnskap i løpet av året, er den vi noe ufrivillig får ta del av ved å gjennomgå systemets represjon. Her snakker jeg naturligvis om alt i fra større saker som forbudsrettssaker til banktrakasserier, men også mindre som hjemmebesøk fra sikkerhetspolitiet, hetsartikler i løgnpressen, polititrakasserier og overdrevne grensekontroller – for å nevne noen.
I tillegg til å gi oss verdifull erfaring og kunnskap, samt herde oss som individer og organisasjon, er dette også å anse som en kvittering på det gode arbeide vi faktisk gjør. Jeg tror nemlig aldri at vi har opplevd lignende tilstander, enn hva vi har gjort i løpet av 2018 – både hva gjelder Norge, men også øvrige Norden. Systemet er med andre ord enig med oss – det har vært et fantastisk år for Motstandsbevegelsen!
Så, før jeg beveger meg over på 2019, vil jeg passe på å rette en stor takk til alle sympatisører, medlemmer og aktivister: Takk for 2018! Takk for all støtte, for all innsats, tid, energi, blod, svette og tårer. Det er med stolthet og glede vi nå har kastet oss inn i 2019 – mer seiersultne og kamplystne enn noen sinne!
– Motstandsbevegelsen skal stå som et fyrtårn i stormen!
Så, hva gjelder 2019, så har vi en rekke konkrete planer og strategier, men kanskje ikke noe jeg vil si så mye om nå, annet enn at det kommer til å bli et svært spennende år. Hva jeg dog vil runde av med i denne artikkelen, er noen refleksjoner omkring den nasjonale bevegelsen i Norge, og den jobb vi i Den nordiske motstandsbevegelsen har å gjøre i tiden fremover.
I likhet med øvrige europeiske nasjoner, som er i fritt fall som følge av sionist-globalistenes herjinger, er det også i Norge tendenser til en aspirerende nasjonal vekkelse. En økende mistillit til både systemet og den etablerte pressen, i kombinasjon med en gryende interesse for en mer nasjonalistisk og folkekjær politikk og livsstil.
Dette utnyttes naturligvis til det fulle av alt i fra vanlige innvandringskritikere til reaksjonære «nasjonalister», karrierekåte opportunister, og ikke minst fienden, som elsker en lett og føyelig såkalt opposisjon (les: kontrollert opposisjon). De henvender seg til det segmentet av befolkningen som er i ferd med å våkne, som i bunn og grunn sympatiserer med Motstandsbevegelsen, men som anser at Motstandsbevegelsen og nasjonalsosialismen er «for ekstrem» og «for radikal».
Produktet de forsøker å selge er lettvinte og mer eller mindre politisk korrekte (les: kosher) løsninger på skjebnesvangre og dyptgående problemer. Dette kan på mange måter sammenlignes med kyniske selgere som tilbyr lettvinte mirakel-dietter for å kurere alvorlige helse- og livsstilsproblemer. Dette er så klart dømt til å mislykkes. Det gir falske forhåpninger, haler ut tiden og forverrer bare grunnproblemet.
Hva er så vår rolle, hva skal vi gjøre i denne kaotiske situasjonen? Den nordiske motstandsbevegelsen skal stå fjellstøtt, som et fyrtårn i stormen. Prinsippfaste og kompromissløse, fanatiske og revolusjonære – fra ledelse til aktivisten på gaten – skal vi utrettelig kjempe videre, dag ut og dag inn.
Vi skal fortelle folket hva de behøver å høre, ikke nødvendigvis hva de vil høre. Ingen halvhjertede forsøk, ingen populisme, ingen lettvinte mirakel-løsninger eller falske forhåpninger. Kun radikal kamp og de revolusjonære løsninger som nasjonalsosialismen tilbyr vil redde vårt folk fra undergang.
Vi skal formidle sannheten til folket. Vi skal vekke de og vende dem mot systemet – mot fienden. Vi skal organisere de i kampen for vårt folks overlevelse og frihet, og vi skal seire. Hverken mer eller mindre.
Gjør rett – frykt intet – organisér deg i kampen dag!
