SPANIA Den nasjonalsosialistiske organisasjonen Devenir Europeos holdt forrige helg en konferanse i Madrid hvor Motstandsbevegelsens leder Simon Lindberg holdt en tale og et dypere samarbeid ble etablert.
Den nordiske motstandsbevegelsens leder Simon Lindberg og det svenske riksrådsmedlemmet Fredrik Vejdeland deltok forrige helg på en konferanse i Madrid, arrangert av Devenir Europeo. Lindberg holdt også en tale under konferansen.
Devenir Europeo er en nasjonalsosialistisk organisasjon som har eksistert lenge i Spania, men som nylig har blitt stadig mer aktiv. En representant fra den spanske organisasjonen, Rafael Montes, var nylig gjest i Motstandsbevegelsens islandske podkast Landsmenn, hvor han blant annet redegjorde for organisasjonens virksomhet. Den nordiske motstandsbevegelsen har allerede fra tidligere kontakt med representanter for Devenir Europeo og den spanske organisasjonen samarbeider også med Der Dritte Weg fra Tyskland. Hensikten med å invitere Den nordiske motstandsbevegelsen til deres konferanse var å styrke samarbeidet mellom organisasjonene.
«Europas farligste mann»
Representanter for Den nordiske motstandsbevegelsen ankom forrige fredag kveld den spanske hovedstaden og ble møtt av medlemmer fra Devenir Europeo. De spanske kameratene bød på tradisjonell spansk mat og redegjorde for lørdagens opplegg. Etter en rekke medieoppslag om at «Europas farligste mann» skulle tale var forventningene høye, og det hadde også ført til noe ekstra arbeid for arrangørene ettersom ytterligere tretti personer søkte om å besøke arrangementet. Da det begynte å bli sent dro Motstandsbevegelsens delegasjonen tilbake til hotellet for å sove. Det var på samme hotell, i et av konferanserommene, at konferansen neste dag skulle finne sted.
En hyllest til falne kamerater
Ettersom konferansen skulle holdes senere på kvelden, startet lørdagen med å se litt mer av Madrid og fremfor alt besøke et museum om den spanske borgerkrigen. Guidene informerte Motstandsbevegelsens representanter om den spanske kampen mot kommunismen, som ble ledet av general Franco og falangistene.
Etter dette ble det også besøkt en kirkegård hvor falne falangister, men også medlemmer av Condor Legion (tyske soldater som hjalp til under den spanske borgerkrigen) og División Azul (spanjoler som senere kjempet for Tyskland på østfronten), ble gravlagt. På kirkegården holdt representanter for Devenir Europeo foredrag om de falne soldatene og kampene de deltok i. Selv om formålet med å besøke både museet og kirkegården i stor grad var å hedre falne helter fra falangistbevegelsen, ble det gjort en viktig distinksjon som bidro til at Devenir Europeo er en nasjonalsosialistisk og ikke falangistisk organisasjon. Mange av falangistene kjempet mot kommunismen for landets frihet, mens spanjolene som kjempet i divisjon Azul i stor grad var nasjonalsosialister som kjempet for et forent Europa. Kampen for et forent Europa er også en stor del av Devenir Europeos visjon.
Den store konferansen
I løpet av lørdagskvelden ble Devenir Europeo-konferansen arrangert og lokalet var da helt fullsatt av spanske nasjonalsosialister. Først ut til å tale var Ramon Bau som er en av grunnleggerne av Devenir Europeo. Baus tale dreide seg i stor grad om organisasjonens visjoner og mål, samt hvilke verdier et medlem av Devenir Europeo bør inneha. Motstandsbevegelsens representanter opplevde det som at Bau i stor grad kom inn på lignende saker som kan leses i Anton Holzners bok Bemästra livet.
Den andre foredragsholderen var Jesús Lorente, og med doktorgrad i historie holdt han et historisk og mer esoterisk foredrag om våre forfedres syn på døden. Lorente snakket om alt fra det spartanske synet på døden, männerbünde og den gammelnorske troen på at man ikke fikk komme inn i Valhall med mindre man døde i kamp. Også her gjorde Motstandsbevegelsens representanter en referanse til en bok utgitt på svensk; Wulf Sörensens Vän Döþer.
Sist ut til å tale var Den nordiske motstandsbevegelsens leder Simon Lindberg. Lindberg talte om Den nordiske motstandsbevegelsens virksomhet som en bred organisasjon, men der aktivisme er satt i fokus og forklarte hvordan organisasjonen har gått frem for å bli slagkraftig. Talen ble deretter avsluttet med en actionfylt film fra Den nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjoner og spektakulære aksjoner. Talen ble satt stor pris på og de spektakulære aksjonene, såkalte Skorzeny-aksjoner, var noe de spanske kameratene kom tilbake til flere ganger i løpet av helgen.
El Escorial
Etter den vellykkede konferansen, som var fullsatt av nasjonalsosialister og som verken politiet eller venstresiden klarte å stoppe til tross for oppfordringer i parlamentet om det, ble søndagen anvendt til å se enda mer av Spania, og der det ble tatt en tur til El Escorial noen mil utenfor Madrid. El Escorial er et praktverk av renessansearkitektur som står på verdensarvlisten og ble bygget av den spanske kongen Filip II på 1500-tallet, med det formål å skape et symbol for Spania. Det er et kompleks som består av et kongelig slott, kloster og palass, og hvor alle spanske konger siden Filip II er gravlagt. Et medlem fra Devenir Europeo holdt her også et foredrag om plassen.
Et styrket samarbeid
På kvelden holdt Lindberg og Vejdeland et ledermøte med noen av Devenir Europeos ledende personer. Motstandsbevegelsen bestemte seg for å styrke samarbeidet ettersom man, til tross for noen forskjeller, stort sett ønsker å oppnå de samme tingene. Det stod også klart for Motstandsbevegelsens delegasjon at Devenir Europeo, i likhet med Den nordiske motstandsbevegelsen, streber etter kvalitet fremfor kvantitet og at deres medlemmer besitter en offervilje. På slutten av turen dro man nok en gang ut for å spise god mat og drikke et par øl med spanske kamerater.
Fortsatt medieomtale
Mediepublisitet om, og interesse for, Den nordiske motstandsbevegelsen, Simon Lindberg og Devenir Europeo fortsatte i flere dager etter konferansen, blant annet gjennom store oppslag i Spanias største avis El Pais, flere minutters innslag med såkalte eksperter i de spanske TV-nyhetene og gjennom en reportasje i den venstreorienterte avisen Luhnoticas, hvor Lindberg også ble omtalt som «lederen av den europeiske nazismen».
