NASJONALSOSIALISME Frihetskamp presenterer en norsk oversettelse av teksten «Den nasjonalsosialistiske livsstilen» av Dr. Walter Gross, sjef for NSDAPs rasepolitiske byrå.
Teksten, som er over 75 år gammel, ble skrevet før krigen og med det tyske folket og nasjonalsosialistiske riket i tankene. Den er fremdeles like, om ikke mer, aktuell i dag som den var den gangen.
Nasjonalsosialismen som en politisk bevegelse vil ha nådd sitt mål når det tredje riket har sikret sin rette posisjon blant de andre nasjonene. Nasjonalsosialismen som en verdensanskuelse vil bare ha fullført sin historiske oppgave når den råder blant alle klasser i Tyskland og dermed forener nasjonen i en ny karakter. Den politiske realiseringen av nasjonalsosialismen vil være nådd i et mektig rike og et nytt habitat. Den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen må imidlertid materialisere seg i holdningen og livsstilen til vår nasjon og dens innbyggere.
I det nasjonalsosialistiske Tyskland vil livet være svært forskjellig fra hva det pleide å være, samtidig vil mange av de evige verdiene fra vår historiske fortid fortsette å være gyldige for fremtiden. På enkelte områder vil imidlertid den rådende holdningen av det tyske liv være vesentlig forskjellig fra den tradisjonelle livsstilen på grunn av den nye triumferende verdensanskuelsen. Den nasjonalsosialistiske verdensanskuelsen og dens praktiske virkning på tysk livsstil er basert på to bærende pilarer:
Først gis personligheten en sjanse til å utfolde seg, og individet mottar en utdannelse som er tilnærmet perfekt for dette. Deretter gjøres individet klart til å bidra til velferden av samfunnet. Dette er de to polene som genererer det produktive potensialet i det nasjonalsosialistiske Tyskland.
Utviklingen og forming av individets evner gjør det lykkelig og bevisst, og å gjøre dette er forutsetning for at nasjonen skal kunne motta dets genuine innsats som er av den største verdi for samfunnet. Bare denne innsatsen for samfunnet gir mening og endelig heder til individets personlighet og dets utvikling. I sykelige tider blir personlighet og samfunn motsetninger, men for oss er de i en full harmonisk akkord – der livets individuelle strenger spiller sammen.
For en tysk nasjonalsosialist er det viktigste lykke og glede over livet. Vi snakker ikke her om en flat og overfladisk holdning; som ikke kjenner til livet eller som prøver å unngå alvor og smerter i livet, men heller ånden og holdningen til en sunn sterk mann hvor livet i seg selv betyr lykke og er full av skjønnhet, akkurat som et uhemmet barn som muntert elsker sin eksistens. For den voksende og modne mann vil hindringer og utfordringer, harde og vanskelige perioder i livet bare bety en sjanse for ham å bevise sin makt, og etterlater ham derfor med en forhøyet eksistens og en følelse av indre glede. Derfor sverger den nasjonalsosialistiske livsstilen til alt som øker lykke. Vår tilnærming til livet ekskluderer bare alle destruktive og nedverdigende påvirkninger slik som for eksempel misbruk av fysiske og mentale ressurser, forfall av individuelle evner gjennom et vanvittig forbruk av stimulerende narkotiske midler, uaktsom forurensning av den enkeltes liv og helse, som ikke bare tilhører individet, men også nasjonen. Uansett hva som genererer styrke og lykke er godt og kreves derfor av den nye tyske livsstil på samme måte som alle destruktive og forgiftende påvirkninger, enten de påvirker nasjonen eller individet, må ekskluderes.
Uttalelsen ovenfor gjelder for begge sider av vår eksistens, både for kroppen og dens utvikling, samt for sinnet og sjelen. En trent og kontrollert kraftig kropp er like viktig innen idrett som et modent sinn med forhøyet tankeferdigheter og med et stort utvalg av åndelige opplevelser er innenfor kunstfeltet. Begge sider er forent i det komplette og utviklete menneske, og kun dette mennesket er egnet til å tjene fremtiden for vår nasjon.
I begge felt, fysisk og psykisk, er individet begrenset i sine muligheter og trekkes mot visse spesielle evner. Lenge før vår egen bevissthet våkner er vi allerede fastlåst i denne ruten på grunn av de ubønnhørlige og ubrytelige arvelovene. Det er disse lovene vi skylder alle variasjonene og forskjellene mellom enkeltpersoner, så vel som den rike mengden av talenter og evner blant fellesskapet i vår nasjon. Dette er årsaken til at den nasjonalsosialistiske livsstil ikke tilbyr illusjonen av egalitarisme eller obligatoriske standarder for alle. Det nasjonalsosialistiske ideal er ingen dum trend og ikke en standardisert type mann. Tvert imot, vårt mål en rekke individuelle personligheter, alle utdannet og trent i henhold til sine talenter. Det er kun denne variasjonen som gir en harmoni og som løfter frem det enkelte individet og fyller nasjonen med historisk kraft og skjønnhet.
Sammen med lykke er også det å være modig en dominerende verdi for det nye tyske mennesket. Nasjonalsosialismen opprettet den heroiske holdningen best fremvist i den fantastiske militære tradisjonen i Tyskland, landets plikt og ideal. Mot viser seg best i tider med krig. I fredelige tider må vi også bli ledet i en modig og heroisk manér, et krav som gjelder både menn og kvinner.
I hverdagen finnes det mange muligheter til å sette oss selv på prøve. Som å aldri unngå vanskeligheter, å velge rett vei – selv om det finnes enklere og mer lettvinte veier å gå. Å sette seg et mål høyere enn ens egen latskap. Å kreve mest mulig ut av seg selv og å ignorere latskapens ønsker. Å adlyde den store nasjonens lover i stedet for å dyrke sin egoisme. Å følge sin egen samvittighet i seriøse personlige avgjørelser og ta ansvar i stedet for å gjemme seg bak billige unnskyldninger og feig underdanighet. Alt dette motet og er en nødvendig del av livsstilen til det nye tyske mennesket utdannet av nasjonalsosialismen. Mentalt mot, striden og kampen med store nye ideer hører hjemme her også. Til syvende og sist er det bare de overbevisninger og verdier som ble oppnådd gjennom ærlig innsats, og ikke de som ble oppnådd gjennom lat repetisjon eller hva man har hørt fra andre, som er av verdi for nasjonen og for individet.
Det å være modig innebærer også å kunne lide av indre og ytre sår og smerter uten å bli deprimert. Misnøye og pessimisme, håpløshet og fortvilelse beviser i utgangspunktet bare svakhet og kan ikke eksistere sammen med den modige holdningen til den nye generasjon av tyskere.
Utover ens eget liv, utover kamper og seire for individet og nasjonen, vil det oppstå en evig fremtid for tyskerne i denne verden. Vi vil sikre vår fremtid gjennom de nye generasjoner som er barn i dag, menn i morgen, forfedrene til en ny generasjon dagen etter, som uløselig knytter oss med fortiden og fremtiden. Nasjonalsosialismen anser disse obligasjonene og derfor familie og barn for å være essensielle elementer i den nasjonalsosialistiske livsstilen. Det er en spesiell oppfyllelse i enhver manns liv å være et familiemedlem. Å føde mange barn og oppdra dem er det høyeste målet for en kvinne. Familie er nødvendig for alle med mindre han ønsker uforsiktig å forkaste de sterkeste kreftene i menneskelivet. Videre er familie og barn den eneste garantien for den evige eksistens av en nasjon, og derfor et krav fra vår nasjonale fremtid til dagens generasjon. Det stigende tyske riket, enormt kraftig og beskyttet av sverdet, vil nå og i de kommende tiårene trenge familier med utallige barn av det fineste tyske blod for å fylle mellomrommene vi åpner opp, og for å permanent sikre hva motet til dagens generasjoner vinner for oss.
Kombinasjonen av det private liv og samfunnstjeneste er perfekt uttrykt i de optimistiske store familiene i nasjonalsosialismen. Det er innen familien den mest intime kraften av kjærlighet og den sterke spenningen mellom kjønnene fører til en fullstendig oppfyllelse av privatlivet og til et meningsfullt bidrag til utviklingen av hele nasjonen. Vi motsetter oss negative og unaturlige holdninger på lik linje som vi motsetter oss egoismen til de som ikke ønsker å forplikte seg. På denne måten vil familier og barn vokse opp som landets mest verdifulle handelsvare ettersom de kombinerer individuell lykke med fortjeneste og gevinster til samfunnet.
Med denne holdningen er stolthet over sin rase en naturlig sak for både menn og kvinner. Når det gjelder oppførsel overfor utlendinger er den tyske holdningen å vise respekt, kameratskap og samarbeid, i tillegg til urokkelig selvtillit og en rasestolthet som identifiserer synden mot sitt blod som nasjonens dødeligste synd.
Det er denne holdningen som setter den nasjonalsosialistiske livsstilen til den avgjørende historiske testen. Skjebnen vil alltid nekte noen av oss den fullstendige oppfyllelsen av livet. De som nektes oppfyllelse derimot, er av lik verdi, og de vil jobbe dobbelt så hardt, slik at deres innsats vil kompensere for det som de som ikke ble innvilget i et annet felt. Vi kan ikke snakke om en sann nasjonalsosialistisk holdning om det ikke betyr lengselen etter familie og barn kombinert med kunnskapen om at en nasjon velsignet med barn betyr lykke og plikt. For det er bare gjennom barn at vi deltar i evig tyske liv og bare en overfladisk eller engstelig mann føler ikke behovet for slik deltakelse. Alle som lever sitt liv i gode dager og dårlige dager i samsvar med disse prinsippene vil møte døden med ro. Han vil ikke ønske eller ved uforsiktighet søke ens egen død fordi selv i sine mørkeste timer, er hans liv meningsfylt og verdt å leve. Han frykter hverken slutten eller å flykte fra det, fordi døden er en del av livet, like som naturlig og uunngåelig som en fødsel. Akkurat som alle universelle naturlover er døden tilgivende i sin medlidenhet. Hva kommer etter døden? Det vet ingen. Derfor bør den enkelte følge sin egen kunnskap eller instinkt i hva han ønsker å tenke og tro om livet etter døden. Uansett så er et lykkelig og modig liv – en modig og trygg død. For et liv som vært godt og meningsfullt vil kommende generasjoner fortsette og fullføre arbeidet til personen som døden tok ut av våre hender.
