SIONISME Chuck Baldwin skriver her om hvordan den israelske lobbyen har tatt kontroll over den amerikanske politikken.
Tilhengere av «høyre» og «alt-høyre» elsker å bruke begreper som «etablissementet», «den dype staten», «globalister», osv, for å beskrive politiske fiender. Og selvfølgelig, jeg anvender også disse begrepene. For å fatte meg i korthet, refererer jeg ganske enkelt til dem som «herskerklassen».
Derimot er det sjeldent at de konservative identifiserer de som virkelig utgjør denne herskerklassen. Typisk når disse begrepene anvendes, så angriper de mennesker som Barack Obama, Hillary Clinton og andre liberaldemokrater generelt.
Det er utvilsomt sant at mange liberaldemokrater er herskerklassens marionetter, men således er også mange konservative republikanere. Herskerklassen har monopolisert kontrollen over filosofien, prioriteringer og politikken hos begge de to store partiene i Washington D.C.
Herskerklassen har mestret venstre-høyre-paradigmet til perfeksjon. Hele den politiske debatten i USA er sentrert rundt venstre-høyre-paradigmet. Hvis du er republikaner, er demokratene fienden; og hvis du er en demokrat, så er republikanerne fienden. Hele den politiske verden kretser rundt denne oppfatningen.
Det hele er et skuespill, en fasade, et triks.
Slik fungerer det hele: Når herskerklassen vil fokusere på å bygge en sosialistisk velferdsstat, oppløse de kulturelle og religiøse normer, samt innføre strengere våpenlover, så ser de til at liberaldemokrater havner ved makten. Når herskerklassen ønsker å fokusere på å bygge en krigsnasjon og skape utenlandske fiender for å utvide «krigen mot terror» og den globale overvåkningsstaten, så sørger de for at konservative republikanere får bestemme.
Og når det gjelder å gjøre det bekvemt for de internasjonale bankierene (dvs. å skape og øke den gjeldsbaserte økonomien), så spiller både republikanere og demokrater på lag, med glede. Den eneste forskjellen i den økonomiske politikken til konservative og liberale i Washington er at de liberale vil ha økt skatt for å kunne sløse penger, mens de konservative vil ta opp lån for å kunne sløse penger. Begge disse gruppene ønsker å sløse. Ingen av disse partiene bryr seg om en forsvarlig pengepolitikk og økonomisk ansvar. Derfor spiller det ingen rolle hvem som er president (inkludert Donald Trump) eller hvilket parti som kontrollerer kongressen (inkludert republikanerne). Amerikas statsgjeld og underskudd fortsetter i en spiral oppover.
Dette forklarer også hvorfor de samme skurkene, uavhengig av hvem som er president (inkludert Donald Trump), havner i presidentens regjering og administrasjon. Donald Trumps administrasjon ser ut som Barack Obamas administrasjon. Obamas administrasjon så ut som G. W. Bushs. Bush sin administrasjon så ut som Bill Clintons, ad infinitum, ad nauseam.
Presidenten utnevner ikke sin regjering og administrasjon, det gjør herskerklassen.
Medlemmer, tidligere medlemmer og venner av forbryternes, tyvenes og skurkenes sammenslutninger, kjent under navn som Council on Foreign Relations (CFR), Trilateral Commission (TC) og Bilderberg Group, overstyrer enhver presidents regjering uansett politisk parti. Donald Trump holder nå på å overgå begge G.W. Bush og Barack Obama når det kommer til CFR-utnevnelser, en milepæl han utvilsomt vil passere hvis han blir gjenvalgt for en annen periode.
Men den store elefanten i Washington D.C.s bakrom er den israelske lobbyen. I det store og hele kan man si at Israel og herskerklassen er en og samme sak.
Philip Giraldi skriver skarpsindig:
Og så har vi problemet med selve kongressen, hvilket er presis den institusjon som har korrumpert mest av Israel og jødisk kapital. For snart 30 år siden beskrev den amerikanske politikeren Pat Buchanan kongressen som «israelsk okkupert territorium». Med det resultat at han ble meget ondskapsfullt angrepet av «mainstream media» og den politiske ledelsen av begge partier, noe som tydelig bekrefter over enhver tvil at han hadde rett i sin observasjon. I dag er den israelske lobbyen i USA betydelig sterkere enn hva den var i 1990, så sterk at den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu, foran sine valgdeltagere, faktisk skryter av at han bestemmer over USAs politikk.
Hver og en i Washington kjenner godt til det, men vil aldri innrømme at Israel har korrumpert USAs regjering, og de folkevalgte, på alle nivåer. Kongressmedlem Adam Schiff nevnte ikke Israel, og uttrykte heller ingen bekymring for Israels usmakelige innblanding når det gjelder Trumps tidligere sikkerhetsrådgivere, general Michael Flynn og Jared Kushner, som aldri ble grundig gransket eller inkludert i Mueller-rapporten. Man kan anta at det var en bevisst beslutning tatt av enkelte mennesker ved makten, med den hensikt å unngå at Israel ble ydmyket. En av disse personene var nok Schiff.
Schiff, som er jødisk, deler gjerne med sitt publikum sin kjærligheten til Israel, og iblant klager han over at Israel blir behandlet urettferdig. Det kan antas at, om det er noen i regjeringen som er partisk til fordel for en fremmed makt, så er det Schiff, og denne fremmede makten er ikke Russland, men Israel.
Dessverre er ikke Schiff den eneste. Kanskje burde han og en rekke andre kongressmedlemmer ha registrert seg i henhold til «Foreign Agents Registration Act of 1938», hvilket loven krever. Kongressmedlemmer avsettes dog ikke selv om de aktivt jobber for å gi fordeler til en fremmed nasjon, de anser ofte at de ikke trenger å følge lovene som de selv vedtar. I mai ble et brev sendt til Det hvite hus med 400 (av 435) kongressmedlemmers underskrifter, dette for å uttrykke USAs juridiske solidaritet med Israel og for å gi landet grønt lys til å fortsette å gjøre det de vil med sine naboer i Midtøsten. Brevet fremfører et par tvilsomme amerikanske interesser angående Syria, og omtaler Israel 13 ganger.
Og la oss ikke glemme at det er mer enn 100 høytstående medlemmer av USAs regjering (som vi vet om) som er utenlandske statsborgere. Og gjett hvilket land? Akkurat, det er Israel. Den amerikanske regjeringen er full av folk med amerikansk-israelsk dobbeltborgerskap.
Den tidligere kongresskvinnen Cynthia McKinney har flere ganger fortalt om sine opplevelser i Washington. Her er en del av hennes vitnesbyrd, publisert i The Atlantic:
– Press TV: La oss snakke om alle de rapporter som beskriver den israelske lobbyens, AIPAC, generelle innflytelse over amerikansk politikk. Opplevde du noe i denne maktsfæren som man skulle kunne kalle innblanding fra AIPAC i amerikansk politikk?
– McKinney: Hver kongresskandidat på den tiden hadde avgitt et løfte. De ble gitt et løfteskriv som skulle signeres, og jeg var ny i sammenhengen og løftet som omfattet Jerusalem som hovedstad, Israels militære overlegenhet…
– Press TV: Amerikanske kongressmedlemmer ble tvunget til å signere under dette løftet?
– McKinney: Ja, du signerer under løftet. Hvis du ikke signerer under løftet, får du ingen penger…
– Press TV: Jeg vil bare gå litt nærmere inn på dette løfteskrivet. Så dette er noe som i utgangspunktet er obligatorisk, som enhver kongressmann må signere, at Jerusalem som du sa er Israels hovedstad, og hva mer?
– McKinney: Du forplikter deg til å stemme for å understøtte Israels militære overlegenhet, den økonomiske støtten Israel ønsker – at du kommer til å stemme for at det gis.
– Press TV: … de forventes å representere det amerikanske folket, ikke et fremmed land, og samtidig så må de utlove solidaritet med et fremmed land? Og ingen stiller spørsmål ved dette?
– McKinney: Det var det jeg ble bedt om å gjøre, og jeg gjorde dette offentlig.
Cynthia fortalte meg dette og mye mer til meg personlig. Det er nok til å oppsummere det slik at de aller fleste kongressmedlemmer på Capitol Hill, fra begge partier, har solgt sine kongressstemmer og lojalitet til staten Israel.
I årevis har den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu (korrupt politiker og massemorder) både privat og offentlig skrytt av at Israel kontrollerer USA. Her er en privat innspilt video der Netanyahu skryter av Israels innflytelse over USA. Legg merke til hvordan han håner det amerikanske folket for å være så naive:
For bare noen dager siden skrøt Netanyahu atter en gang over Israels kontroll over Washinghton D.C, og mange av USAs delstater.
Israels «vaktmester», minister Benjamin Netanyahu, som er mistenkt for korrupsjon og som snart vil gå til valg, skrøt nylig av at departementet for strategiske anliggender har lyktes med å undergrave konstitusjonens første tillegg om ytringsfrihet i USA, gjennom å påvirke delstatsparlamentet til å stifte lover som forbyr en boikott av Israel.
Gilad Erdan er departementet for strategiske sakers talsmann, og mannen som har ledet forsøket på å undergrave USAs grunnlov ved å gjøre det ulovlig å kritisere Israel i USA. Denne bestrebelsen er sannsynligvis understøttet av Mossad, den israelske etterretningstjenesten. Mossad spionerer intensivt på Washington D.C. og kan besitte kompromitterende materiale om amerikanske politikere.
«The American Israel Public Affairs Committee», eller AIPAC, er hovedorganisasjonen for denne type fremstøt av israelsk politikk i USA, og den har aldri vært tvungen til å registrere seg som et organ av en fremmed stat, noe amerikansk lov krever.
12. februar 2020 skrøt Bibi:
Det var ikke for ingenting at den amerikanske administrasjonen har tatt disse stegene sammen med oss. De siste årene har vi understøttet lover i de fleste av USAs delstater, som fastskriver et kraftfullt agerende mot alle som prøver å boikotte Israel.
For å bekrefte Israels undergraving av amerikanske myndigheter saksøkte journalisten Abby Martin staten Georgia for å ha pålagt henne å signere et anti-BDS-manifest før hun fikk lov til å tale på en universitetsforsamling i den delstaten. Se for deg dette, en amerikansk delstat som krever at en amerikansk journalist de facto sverger lojalitet til et annet land som betingelse for å få lov til å tale ved et amerikansk universitet!
Bare nylig ble delstaten South Dakota den tjueåttende delstaten i USA som har opprettet en anti-BDS-lov.
I Texas ble guvernør Greg Abbott nylig invitert til Israel for å motta prisen «Friends of Zion» (den samme prisen har også blitt gitt til Donald Trump og G.W. Bush). I talen sin sa Abbott: «Den som er en fiende av Israel, er en fiende av Texas.»
Jeg trodde guvernørens ed inkluderte lojalitet til USA, og IKKE til et fremmed land. Når sverget Greg Abbott virkelig troskap til Israel? Og hva har han i tankene for innbyggerne i Texas («fiender») som bruker sin konstitusjonelle rett til å delta i BDS-bevegelsen mot Israel? Bøter? Fengsel? Tortur? Død?
Når vi først snakker om Texas: Houstons forstad Dickinson nektet i 2017 å gi nødhjelp til byens innbyggere som var berørt av orkanen Harvey, hvis ikke de signerte en anti-BDS deklarasjon.
Skjemaet har en seksjon med tittelen «Forpliktelse til ikke å boikotte Israel». Den lyder slik: «Ved å signere avtalen nedenfor forplikter søkeren seg til å: (1) ikke boikotte Israel; og (2) ikke boikotte Israel i løpet av denne traktaten».
Si meg, hvorfor må en amerikansk statsborger avgi løfte om lojalitet til et annet land for å kunne få nødhjelp av en amerikansk by?
Hvorfor er ikke dette forræderi? Hvorfor anses det ikke som forræderi at alle disse amerikanske politikerne er kjøpt av Israel?
Jeg er nokså sikker på at de fleste amerikanere er helt ukjent med (fordi de sionistkontrollerte mediene i USA ikke opplyser om det) hvordan den amerikanske ambassaden i Israel ser gjennom fingrene på de grusomheter Israel begår mot amerikanere i utlandet.
En av de sentrale oppgavene til en amerikansk ambassade er å yte amerikansk borgertjeneste, hvilket inkluderer å bistå amerikanere som har blitt behandlet dårlig av en lokal regjering. Det er et ansvar som de fleste ambassader tar på alvor, bortsett fra ambassaden som ligger i Jerusalem. Det er viktig å forstå at dette skyldes at denne ambassaden er ulik de andre. I andre land er den amerikanske ambassaden der for å støtte reisende amerikanere, bedrifter og et bredt spekter av nasjonale interesser. I Jerusalem eksisterer ambassaden der for å understøtte israelske interesser og for å fungere som en talsmann hver gang statsminister Benjamin Netanyahus regjering engasjerer seg i en morderisk orgie eller gjør noe lignende helskrudd, hvilket omfatter en nær nok daglig bombing av nabolandet Syria.
USAs nåværende ambassadør i Israel, Trumps tidligere konkursadvokat David Friedman, har finansiert ulovlige israelske bosetninger, noe som på ingen måte har hemmet hans utnevnelse ettersom nesten alle medlemmer av Kongressen og Det hvite hus ikke anser palestinere som mennesker. Helt siden han tiltrådte som ambassadør, har Friedman forsvart Israel da hærens snikskyttere har skutt ubevæpnede palestinere, inkludert barn, og har både berømmet og godkjent den israelske regjeringen i Jerusalems tyveri av Vestbredden og Golanhøydene.
Det den amerikanske ambassaden under Friedman ikke kommer til å gjøre, er å legge press på den israelske regjeringens sikkerhetsstyrker eller tilfeldige nybyggere som dreper, mishandler og torturerer amerikanske statsborgere, spesielt hvis disse amerikanske medborgere har palestinsk bakgrunn. I virkeligheten er Friedman bare den siste manifestasjonen av Israel først-ambassadører, og denne forråtnelse satte fart da Bill Clinton utnevnte den australske statsborgeren Martin Indyk til den første jødiske ambassadøren i Tel Aviv. De to siste ambassadørene Friedman og Daniel Shapiro, begge politisk valgte, er også jødiske. Shapiro, så glad for å være israeler, bestemte seg for å bli i Israel etter avsluttet ambassadearbeid. Han jobber nå for en tenketank finansiert av den israelske regjeringen.
Den israelske hæren og politiet har faktisk drept en rekke amerikanske borgere uten noen reell protest fra utenriksdepartementet eller Det hvite hus. Uviljen til å konfrontere Israel på noe nivå skyldes den enorme jødiske makten i USA, som anvender penger og kontroll over media for å korrumpere det politiske systemet på nasjonalt, delstatlig og lokalt nivå.
Spør deg selv hvorfor du aldri har hørt om amerikanske statsborgere som enten ble myrdet av israelske tropper eller skutt i hodet og på mirakuløst vis overlevde:
Rebhi Barakat Kaid, 67, Columbus, Ohio (drept august 1988)
Rachel Corrie, Washington State (drept mars 2003)
Brian Avery, 24, Albuquerque, New Mexico (skutt april 2003)
Tristan Anderson, 37, Oakland, California (skutt mars 2009)
Furkan Doğan, 18, Troy, New York, (drept mai 2010)
Emily Henochowicz, Potomac, Maryland (skutt mai 2010)
Orwa Hammad, 14, Louisiana (drept oktober 2014)
Mahmoud Shaalan, 16, Florida (drept 26. februar 2016)
Dette er selvfølgelig bare noen få av dem hvis historier har lekket ut. Ah! La oss heller ikke glemme de 34 amerikanske sjømennene og marinesoldatene som ble drept av den israelske staten den 8. juni 1967, da Israel angrep USS «Liberty».
Alle disse amerikanerne ble myrdet av staten Israel, og deres dødsfall ble deretter mørklagt av den amerikanske ambassaden, det amerikanske utenriksdepartementet og Det hvite hus, uavhengig av om demokrater eller republikanere var ved makten. Og dette inkluderer ikke alle de tusenvis av mennesker innen alle trosretninger som rutinemessig blir torturert av den israelske staten.
Artikkelen om informasjon om nedskutte amerikanere fortsetter:
I Israel blir palestinere rutinemessig torturert med henvisning til scenarier om «nødvendighet» og «tikkende bomber». Domstolene og helsevesenet bistår og favoriserer denne praksisen. Mer enn 1 200 rapporter om tortur av palestinere i israelske fengsler har blitt fremsatt, men ikke en eneste har ført til påtale mot torturistene.
Så det å drepe amerikanere, så vel som mange andre, og torturere fanger er den daglige rutinen i den jødiske staten. Det som selvfølgelig er skammelig, er at den amerikanske regjeringen, som har makt til å gjøre noe med det, i stedet velger å ikke gjøre noe som helst for å stoppe grusomhetene, eller iverksette undersøkelser for å finne ut hvem som er skyldig. I stedet donerer Washington penger og berømmer Israel, som sies å være «USAs beste venn og nærmeste allierte», samtidig som de også unngår å se skrekken som er åpenbar for resten av verden.
John Birch Society fortjener respekt for å ha identifisert CFR som en del av herskerklassen, men få har våget å nevne staten Israel.
Her er en relatert ytring som jeg fremførte for over ett år siden, og som inkluderer treffende informasjon om CFR og det sionistiske Israel.
Om Benjamin Netanyahu vet at han styrer Amerika, hvorfor vet ikke evangeliske kristne det? Det er fordi de blir forhekset og lurt av de falske doktriner om kristen-sionisme.
Det er på høy tid å se til at amerikanerne gjenvinner makten i Amerika.
/Pastor Chuck Baldwin
Artikkelen er oversatt fra Russia Insider.
Om skribenten:
Chuck Baldwin er en fremtredende amerikansk konservativ kristen som i 2008 var presidentkandidat for det paleokonservative partiet Constitution Party, med støtte av Ron Paul.
Han er en sterk fiende av nykonservatismen og kristen-sionisme og kritiserer ofte den nykonservative fiendtligheten mot Russland.
Her er et arkiv med artiklene hans som er publisert på Russia Insider, da de var relevante i debatten om Russland.
Les også:
Dokumentar: Den jødiske lobbyen i USA
Nigel Farage peker ut den jødiske lobbyen: «De har umåtelig stor makt i USA»
Britisk baronesse: «Israel er dukkemesteren bak USAs utenrikspolitikk»
Trump er en idiot som lyder jødisk makt – i iransk tegnefilm
Systemgransker: «Donald Trump støtter Chabad og Noahide-loven»
Jøder og filosemitter går til det ekstreme – kaller kritikk mot deres virksomheter for sykdom som må kriminaliseres
Sionisme
