Den internasjonale mannsdagen

HISTORIE I dag, den 19. november, feires Den internasjonale mannsdagen i mer enn 60 land.

Den internasjonale mannsdagen anses å være grunnlagt den 19. november 1999, da Dr. Jerome Teelucksingh ved University of the West Indies gjenopplivet dagen. Tidligere, i 1992, ble dagen feiret i USA, og på Malta i 1994. Fra og med 19. november 1999 ble dagen internasjonal, og feires nå årlig i mer enn 60 land.

Norge og Danmark er på listen over land som feirer dagen, men ikke Sverige. Dagen feires i mange land i Europa, muligens som en motreaksjon mot feminismen i vesten, men foregår i alle verdensdeler. Dagen feires blant annet i: Nederland, Belgia, Trinidad og Tobago, Danmark, Norge, Australia, India, Italia, USA, New Zealand, Brasil, Moldova, Haiti, Saint Kitts og Nevis, Portugal, Singapore, Malta, Sør-Afrika, Ghana, Botswana, Angola, Zimbabwe , Kroatia, Uganda, Chile, Ungarn, Irland, Peru, Canada, Kina, Vietnam, Pakistan, Guyana, Georgia, Argentina, Mexico, Tyskland, Østerrike, Spania, Frankrike og Storbritannia.

Dagen er ikke anerkjent som internasjonal FN-dag, men i stedet innførte FNs generalforsamling «Den internasjonale toalettdagen» i 2013. Det har imidlertid vært en viss interesse for dagen innad i FN. Den norske fredsaktivisten Ingeborg Breines uttalte på vegne av UNESCO i 2001:

– Dette er en utmerket idé som vil gi en del balanse mellom kjønnene.

Til forskjell for den FN-autoriserte Den internasjonale kvinnedagen, som fra start kom til gjennom kommunistlederen Clara Zetkin i Tyskland, handler Den internasjonale mannsdagen ikke om å føre kjønnskrig, men heller om å løfte frem mannlige forbilder, samt arbeide for likestilling. Innenfor Den internasjonale mannsdagen, som er en grasrotbevegelse uten særlig klare felles mål for de ulike landene, er det en koordineringskomité som i 2009 satte opp følgende mål for markeringen:

1. Å fremme positive mannlige forbilder, ikke utelukkende filmstjerner og idrettsmenn, men vanlige arbeidsmenn som lever anstendige og hederlige liv.
2. Å feire menns positive bidrag til samfunnet, fellesskap, familie, ekteskap, barneomsorg og miljø.
3. Å fokusere på menns helse og velvære, sosialt, emosjonelt, fysisk og spirituelt.
4. Å belyse diskriminering av menn, innen sosiale felt, sosiale holdninger og forventninger, og juss.
5. Å forbedre kjønnsrelasjoner, og fremme likestilling.
6. Å skape en tryggere og bedre verden der mennesker kan være trygge og oppnå sitt fulle potensial.

Til tross for at Den internasjonale mannsdagen er politisk korrekt og har flere fellestrekk med feministene, blant annet det å løfte frem menns myke sider, er dagen ikke i det hele tatt verdsatt av feministiske aktivister, kulturmarxister og media i Norden.

På dagen holdes en rekke foredrag og seminarer om positive rollemodeller, sykdommer som rammer menn og andre aktiviteter i landene der dagen feires. Mange steder er dagen imidlertid mest en gimmik.