BOKOMTALE En under jorden og tilsynelatende uovervinnelig kamp mot en korrupt stat som styres av antihvite og sionistiske krefter. «Turner-dagbøkene» er en politisk og actionfylt roman som handler om en hvit, rasebevisst gruppe i det multikulturelle og kapitalistiske USA som går «all in», ikke så mye for å redde, men for å knuse den vestlige sivilisasjonen og ut av asken bygge en ny.
Den amerikanske nasjonalsosialisten Dr. William Pierce, som blant annet grunnla og ledet organisasjonen National Alliance frem til sin død i 2002, skrev i løpet av sitt liv to kontroversielle romaner under pseudonymet Andrew MacDonald. Den første av disse ble utgitt i 1978 under navnet The Turner Diaries og ble gitt ut på svensk i 2009 av Logik förlag med navnet Turners dagböcker.
Dagbøkene presenteres utfra perspektivet til en fiktiv fremtid: Året er 2099 og en hvit nasjonalistisk sivilisasjon har for lenge siden erstattet den sionistiske og kapitalistiske virkeligheten vi lever i idag. Hovedpersonen Earl Turners dagbøker presenteres der som et viktig historisk dokument som beskriver en av revolusjonens helters kamp mot det korrupte systemet på en veldig personlig og usensurert måte.
Selve fortellingen utspiller seg på slutten av 80-tallet og Turner tilhører en kampgruppe i den underjordiske delen av en hvit nasjonalistisk bevegelse som kalles for Organisasjonen, hverken mer eller mindre. Motstanderen er den amerikanske regjeringen med alle dens grener som sammen og på samme enkle måte kalles for Systemet. Nylig har Systemet ilagt et forbud for privatpersoner mot å eie våpen, en lov som nå brutalt forsøkes drive gjennom ved å la svarte bøller, som han kaller «ombud», gjøre hjemmebesøk og gjennomsøke folks leiligheter. Dette blir startskuddet for en intensivering av Organisasjonens illegale aktiviteter, slik som taktiske bombeattentat og regelrette henrettelser, da de har konkludert med at den nye loven med dens konsekvenser kan være akkurat hva det som får begeret til å renne over for den hvite befolkningen og som får deres lojalitet til å skifte fra Systemet til Organisasjonen. Gjennom disse aksjonene vil de tvinge sine rasefrender til å velge side.
LES OGSÅ: Historien om William Pierce
Men den ønskede effekten kommer ikke, til tross for flere spektakulære og mer eller mindre velrettede terrorhandlinger rundt om i landet, hvor blant annet et FBI-hovedkvarter sprenges i luften. Organisasjonen må innrømme at den har undervurdert den hvite befolkningens hjernevask, bekvemmelighet og dekadanse, og at det er nødvendig å bytte taktikk.
Earl Turner får gjennom historien en stadig viktigere rolle i Organisasjonen samtidig som kampen blir stadig vanskeligere da Systemet konstant gjør nye tiltak for å finne og nøytralisere politiske dissidenter og skremmer befolkningen til lydighet. Men med et målbevisst arbeid, fanatiske og lojale medlemmer og streng disiplin og organisering beveger Organisasjonen seg sakte men sikkert stadig nærmere sitt mål: Å sikre eksistensen for vårt folk og en fremtid for våre hvite barn.
I tillegg til å være en velskrevet og spennende fortelling full av presise politiske analyser og interessante ideologiske resonnement, så er det en bok vi nasjonalsosialister kan lære oss mye av. Det første er hvordan Organisasjonen opererer: Det er en utadvendt del som driver med folkeopplysning og åpent rekrutterer. Denne delen av Organisasjonen blir vi ikke så godt kjent med i boken, da Turner og personene han lever og arbeider med egentlig ikke har så mye å gjøre med den. De tilhører nemlig en underjordisk, militant del av Organisasjonen som lever i små kampgrupper i skyggene. Disse gruppene har ingen kontakt med den åpne delen og veldig begrenset kontakt med hverandre. Ordre kommer fra toppen av hierarkiet, ofte uten videre forklaring eller motivering til hvorfor et bestemt oppdrag skal utføres. Turner stiller seg faktisk, ved mer enn ett tilfelle, veldig kritisk til ordrene han får. Til tross for dette er han ubestridelig lojal og til slutt, når han ser effektene av disse aktivitetene i sin helhet, forstår han deres nødvendighet.
Dessuten er Organisasjonen konsekvent kompromissløs og noen ganger veldig brutal på en måte som jeg mener ikke er spesielt karakteristisk for vår rase. Det blir noen steder urealistisk og dette er en av bokens få svakheter. Samtidig utfordrer dette leseren til å reflektere over noen veldig viktige saker og jo lenger inn i boken jeg kommer, desto mer overbevist er jeg at det er akkurat dette som Pierce var ute etter. Hvor langt er vi villige til å gå for å befri vårt folk? Vil vi bli nødt til å synke ned til våre fienders nivå for å gjøre det, og vil det isåfall være verdt det? Det er nemlig lett å dra paralleller til Adolf Hitler og det nasjonalsosialistiske Tyskland. Til tross for den forholdsvis radikale og kompromissløse motstanden mot den globale verdensmakten har nok de fleste nasjonalister en gang lurt på om ikke Hitler noen ganger var for snill mot en fiende som aldri viser nåde, og om dette kanskje bidro til sionistenes og bolsjevikenes seier under andre verdenskrig? Hvordan hadde vår verden sett ut hvis nasjonalistiske ledere som Hitler, Benito Mussolini eller Francisco Franco hadde vært mer som Turner og hans organisasjon? En annen ting som slår meg i denne sammenhengen er hvor flinke våre fiender har vært til å vende en av vårt folks best sider, de altruistiske og sosiale trekkene som er så karakteristiske for vår rase, imot oss på en måte som kanskje har vanskeliggjort kampen mer enn noe annet. Kommer vi til å bli tvunget til å bruke metoder som strider mot vår natur for at vår natur overhode skal kunne overleve? Slik resonnerer Turner selv om disse spørsmålene i boken:
Vi holder på å etablere kjernen til et nytt samfunn, en helt ny sivilisasjon, som vil oppstå fra asken etter den gamle. Og ettersom vår nye sivilisasjon vil være basert på et helt annet verdensbilde enn den nåværende kan den bare erstatte den andre på en revolusjonær måte. Et samfunnet basert på ariske verdier og et arisk verdensbilde kan ikke lages fredelig ut fra et samfunn som har dukket under for den jødiske åndelige korrupsjonen.
Oppsummert er Turner-dagbøkene en velskrevet og spennende politisk thriller hvor forfatteren har klart å beskrive et eventuelt fremtidig scenario på en gjennomtenkt måte. Det merkes at Pierce hadde enorm kunnskap: ideologisk og politisk, samt teknisk og militært. Samtidig vekker han relevante spørsmål om tiden og kampen som står foran oss og maler et troverdig og personlig portrett av en hovedperson som mange lesere kan identifisere seg med. Boken et et must for alle som bryr seg om vårt folks overlevelse, enten du er en erfaren leser som trenger litt avkobling fra tyngre mer ideologisk litteratur, eller hvis du har problemer med den slags bøker, men fortsatt vil ha noe oppmuntrende å lese.
