HISTORIE Den radiostyrte glidebomben Hs 293 er den første sjømålsmissilen i historien som sank et alliert krigsskip.
Den 25. august 1943 ble en britisk marinestyrke, som var ute på ubåtjakt utenfor Kap Ortegal på den spanske nordkysten, angrepet av tyske fly utrustet med et helt nytt våpen: den radiostyrte glidebomben Henschel Hs 293. Dette var første gangen dette våpenet ble brukt, og to britiske krigsskip ble skadet i angrepet.
To dager senere, den 27. august, ble marinestyrken angrepet på nytt av 18 bombefly av typen Dornier Do 217 utrustet med radiostyrte glidebomber. Det canadiske krigsskipet HMCS «Athabaskan» ble truffet og hardt skadet. Det britiske krigsskipet HMS «Egret» ble truffet av en glidebombe i ammunisjonslageret og eksploderte. Dette var dermed den første gangen en radiostyrt sjømålsmissil sank et skip.
Henschel Hs 293 var en radiostyrt glidebombe som var laget for angrep mot sjømål. Glidebomben ble avfyrt fra et fly og ble styrt med joystick mot målet. Den var utrustet med en rakettmotor som i ti sekunder akselererte bomben hvoretter den gled mot sitt mål. Fem lys lengst bak på bomben gjorde det lettere for piloten å se den på avstand og styre den mot målet.
Hs 293 var 3,82 meter lang, hadde et vingespenn på 3,1 meter og veide 1 tonn. Stridshodet inneholdt en sprengladning på 295 kilo (amatol). Rekkevidden var 3–18 kilometer avhengig av modellen og hvilken høyde den ble avfyrt fra.
Mannen som ledet utviklingen av Hs 293 var Herbert Alois Wagner (1900–1982). Han hadde bakgrunn som professor ved det tekniske universitetet i Berlin og hadde blant annet utviklet jetmotorer sammen med Hans von Ohain. Wagner samarbeidet også med den tyske datamaskinpioneren Konrad Zuse.
Herbert Wagner utviklet også den TV-styrte luftvernmissilen Henschel Hs 117 som dog aldri kom i operativ tjeneste. Etter krigen ble Wagner overført til USA under «Operasjon Paperclip» og arbeidet på Naval Air Missile Test Center og bidro til utviklingen av amerikansk missilteknologi.
En rekke allierte krigsskip ble iløpet av krigen senket med Hs 293. Den mest tapsbringende senkingen rammet et britisk troppetransportskip med navn HMT «Rohna». Skipet fraktet amerikanske soldater i Middelhavet og ble angrepet den 26. november 1943 av en tysk flystyrke som avfyrte flere glidebomber, hvorav en traff med ødeleggende kraft. 1 138 menn døde, hvorav over tusen var amerikanske soldater.
De allierte ville ikke avsløre hva som hadde hendt, hverken for tyskerne eller for sin egen befolkning, og den fullstendige historie om senkingen og antall døde ble offentliggjort først i 1967 da det var mulig for amerikanere å be om tidligere hemmeligstemplede dokumenter i henhold til «Freedom of Information Act».
De allierte utviklet etterhvert mottiltak mot Hs 293 i form av radiostøy som gjorde styringen av sjømålsmissilen vanskeligere. Tyskerne utviklet flere varianter av Hs 293, blant annet en ledningstyrt variant for å unngå radiostøy, men denne skal aldri ha blitt produsert ettersom radiostøy ikke ble et stort problem. En annen variant var en TV-styrt modell, Hs 293D, hvor et kamera på glidebomben sendte et bilde tilbake til piloten som kunne styre den ved hjelp av en TV-skjerm i flyet. Denne utgaven kom ikke i operativ tjeneste.
Hs 293 ble også brukt mot bakkemål mot slutten av krigen, da tyskerne blant annet brukte dem for å ødelegge broer. Til sammen ble det produsert 1 700 Hs 293 iløpet av krigen.
