HISTORIE Den 25. september 1942 bomber de allierte Victoria terrasse i Oslo og dreper åtte sivile. Det hele beskrives som en suksess i britisk media.
De allierte var ikke kjent for å være så samvittighetsfulle i sine bombinger under andre verdenskrig, noe som også de nordiske landene skulle få merke. Nordfront har tidligere skrevet om bombingen av Laksevåg som krevde minst 1 117 sivile liv.
Bombingene av Victoria terrasse var to av de alliertes bombeangrep mot Oslo under andre verdenskrig. Det første skjedde den 25. september 1942, og det andre – angrepet som krevde flere liv enn Utøya – den 31. desember 1944. Hensikten var å bombe Gestapos hovedkvarter i Oslo, men de som måtte betalte var i begge tilfellene sivile.
Victoria terrasse i Oslo sentrum er et bygningskompleks som ble bygget på slutten av 1800-tallet og som brukes av den norske regjeringen og forskjellige politiske departement (i dag blant annet det norske utenriksdepartementet). Etter invasjonen av Norge i 1940 ble bygningen brukt av det tyske sikkerhetspolitiet og Gestapo. Andre organisasjoner, som for eksempel Wehrmacht, hadde sine hovedkvarter ved siden av bygningen.
Den 25. september 1940 ble Victoria terrasse angrepet av fire britiske Mosquito-fly. Bak ordren sto Tor Skjønsberg, som var leder for Hjemmefronten, en norsk motstandsbevegelse. Skjønsberg ble senere belønnet for sitt arbeid med en ministerpost etter krigen. Den norske eksilregjeringen hadde planlagt bombingen sammen med britene, og den var ment som en «moral-øker» for den norske befolkningen. Men denne bombingen, akkurat som den andre, slo katastrofalt feil. I stedet for Gestapos norske hovedkvarter ble omliggende bygninger skadet og flere sivile drept.
Fire fly tok av fra Skottland, men til tross for at de fløy meget lavt over Nordsjøen ble de observert av to tyske jagerfly, og ett av de britiske flyene ble skutt ned. Midt på dagen, ved 15-tiden, dukket de tre gjenstående Mosquito-flyene opp over Oslo sentrum og slapp bombene sine fra lav høyde. Fire av bombene traff Gestapo-hovedkvarteret, men en av dem detonerte aldri. De tre andre gikk gjennom veggen til den andre bygningen før de eksploderte i sivile boliger. Andre bomber landet i nærheten og totalt ble 13 bygninger ødelagt. Åtte sivile, seks nordmenn og to tyskere uten tilknytning til Gestapo, ble drept i bombingen. Mange mennesker ble skadet.
Selv om angrepet fikk internasjonal kritikk var britene stolte over sin innsats da de via BBC kunne vise frem sine nye Mosquito-fly for den britiske allmennheten. En observatør fra Royal Airforce, RAF, mente at bombingen hadde hatt ønsket effekt ettersom «det er ikke så mange tyske flagg igjen på huset».
Også deler av den norske eksilregjeringen i London, hvis forsvarsjef Wilhelm von Tangen Hansteen beskrev bombingen som en stor suksess, tørstet nå etter nytt norsk blod. Da bombingen av Victoria terrasse falt sammen med det nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal samlings riksmøte foreslo de norske militære for britene at de skulle bombe avslutningen av møtet, to dager etter den innledende bombingen. Dette skulle skje på en idrettsarena.
Den norske journalisten og forfatteren Cato Guhnfeldt, som skrev om begge bombingene av Victoria terrasse, skriver i sin bok «Bomb Gestapo-hovedkvarteret!» (1995) følgende om disse planene:
Om planen hadde blitt iverksatt hadde den ifølge Guhnfeldt resultert i en krigsforbrytelse som hadde tatt flere tusen norske liv, ikke bare blant dem som befant seg på den uoversiktlige Bislet-stadion, men også i tettbebyggelsen omkring og på de tungt trafikkerte gatene.
Forsvarssjef Hansteens plan om et blodbad på Bislet stadion vekket forferdelse og avsky etter at den senere hadde «lekket ut» i England og her hjemme.
Planene ble dog stoppet, da britene anså at man ikke hadde nok tid til å planlegge aksjonen. Britene skulle dog senere komme til å bombe Victoria terrasse enda en gang, i desember 1944. Resultatet, over 100 sivile dødsofre, ble også den gangen beskrevet som en «suksess» av britene.
Les også:
Nyttårsaften 1944 – De allierte bomber Victoria terrasse i Oslo
70 år siden de allierte drepte 43 sivile i Bergen
De alliertes bombemassakre i Laksevåg
