HISTORIE Den 3. desember reiser den frivillige finske SS-bataljonen til østfronten etter avsluttet trening.
I februar 1941 begynte rekrutteringen til SS Freiwilligen-Batallion Nordost. Gottlob Berger, sjefen for rekrutteringskontoret i SS-hovedkvarteret, jobbet sammen med personalet på den tyske ambassaden i Helsinki. I løpet av kort tid hadde det kommet over 1 000 frivillige, som offisielt ble omtalt som «arbeidere til den tyske industrien». Etter en mindre uoverensstemmelse angående fane-eden og villkårene for de finske frivilliges krigsinnsats ankom de første soldatene Tyskland i juni 1941.
Det første stoppestedet for de finske frivillige ble et av Waffen-SS’ treningsleirer utenfor Wien i Østerrike. Her ble grunnlaget for den finske bataljonen lagt. De frivillige med offiser-kommisjon fra den finske hæren fikk beholde sin grad. Den berømte Lauri Törni var en av disse. Etter den første treningen ble enheten forflyttet til Stralsund, og en drøy måned senere til tropptreningstedet Groß Born i Vestpommern.
De finske «rekruttene» (mange hadde stridserfaring fra Vinterkrigen) viste seg å være veldig gode soldater. Treffsikkerheten på skyteøvelser var mye bedre enn hos de tyske rekruttene. I september byttet enheten navn til Finnisches Freiwilligen-Bataillon der Waffen-SS. De finske soldatene kalte selv enheten for «Jegerbataljonen», for å hedre de finske frivillige i Königlich Preussisches Jägerbataillon Nr. 27 under den forrige krigen.
Treningen i Waffen-SS var hard og fokuserte hovedsakelig på realistiske strids-øvelser og skytetrening. Det var lagt veldig lite tid på fredstids «kasernedisiplin». En finsk krigsjournalist, Jukka Tyrkkö, forteller om treningen:
En hel dag på skytebanen med skarp ammunisjon, kun en pølsebit og brød avbrøt treningen, som for første gang ble utført med våre kamuflasjeuniformer på…
En spesielt lang og hard dag med angrepstrening i gruppe- og troppstørrelse. Hele kroppen verker og jeg er veldig trett.
Den 15. oktober 1941 sverget de finske soldatene fane-eden og bataljonen var offisielt ferdig trent og klar for strid. Den 3. desember 1941 forlot bataljonen Groß Born for avreise mot fronten. En drøy måned senere ble bataljonen ansluttet regimentet Nordland, som var en del av 5. SS-Divisjon Wiking. Divisjonen var stasjonert i Ukraina, ved elven Mius. Våren 1942 deltok bataljonen i defensive kamper og patruljering langs fronten.
Da den store tyske sommeroffensiven begynte i slutten av juni 1942 lå den finske bataljonen bak fronten for hvile og gjenoppbygning. Bataljonen anslo seg offensiven en drøy måned senere, og finnene deltok i de meget harde kampene ved Majkop. Den finske SS-bataljonen ble hos SS-Wiking helt frem til våren 1943, da divisjonen ble tatt bort fra fronten for å hvile. I sammenheng med dette begynte kontraktstiden for finnene å gå ut. Den 2. juni 1943 ble det holdt en seremoni i Hangö hvor man sa farvel til de finske SS-soldatene.
Den 11. juli 1943 ble bataljonen offisielt oppløst og dets medlemmer overført til den finske krigsmakten. Bataljonen fikk mye skryt av den tyske krigsmakten. Gottlob Berger sa: «Jeg hadde aldri en bedre bataljon.» Heinrich Himmler sa ved bataljonens oppløsning: «Hvorhen en finsk SS-soldat stod, ble fienden alltid beseiret.»
Et fåtall finske soldater valgte å være igjen i Waffen-SS og kjempet mot Sovjet helt frem til krigens slutt i 1945. Av de totalt nærmere 1 500 finske soldatene som tjenestegjorde i Waffen-SS ble 222 drept og 557 såret i strid.
