Den finske fortsettelseskrigen

HISTORIE Den 25. juni 1941 angriper Sovjetunionen nabolandet Finland uten forutgående krigserklæring. Den finske fortsettelseskrigen hadde begynt.

Takket være den heroiske finske motstanden under vinterkrigen klarte finnene å unngå sovjetisk okkupasjon av hele landet. Ved freden i mars 1940 ble dog Finland tvunget til å avstå en tiendedel av sitt territorium samt «leie ut» strategisk viktige områder til det sovjetiske militæret. Nærmere en halv million finner ble etter freden hjemløse etter at deres hjemområder ble okkupert av sovjet.

De sovjetiske kravene mot Finland fortsatte også etter at fredsavtalen hadde blitt underskrevet. De krevde blant annet å fritt få transportere soldater til de «utleide» basene, og de krevde kontroll over Petsamo. Den sovjetiske regjeringen hadde til hensikt at Finland skulle gå samme vei som de baltiske landene, som ble annektert sommeren 1940. Den sovjetiske utenriksministeren Vyacheslav Molotov ba i november 1940, under et besøk i Berlin, om tillatelse til å angripe Finland. Forespørselen ble imidlertid avvist av den tyske lederen Adolf Hitler.

Den finske regjeringen og militærledelsen var smertelig klar over de sovjetiske intensjonene, og kastet ikke bort tiden. En hurtig opprustning av militæret startet og de søkte allierte. Det selvklare valget av alliert ble Tyskland, som på tidspunktet hadde den mest kraftfulle krigsmakten som menneskeheten har sett.

Våren 1941 intensifierte kontakten mellom finske og tyske militærmenn og politikere. Den finske ledelsen fikk snart ta del i den tyske planen for å komme Sovjets plan om å angripe Vest-Europa i forkjøpet. Sommeren 1941 ble også tyske tropper stasjonert i landet, og den 15. juni ble en fullstendig mobilisering av den finske krigsmakten beordret.

Den finske arméen i juni 1941 var en helt annen sammenliknet med vinterkrigens innledning. Nå hadde de over 500 000 soldater, rikelig med utrustning og artilleri.

Den 22. juni 1941 startet Tyskland operasjon Barbarossa – det helhetlige angrepet mot Sovjetunionen. Finlands regjering erklærte seg nøytralt og tillot ikke tyske angrep fra landets territorium. De hadde dog forutsett den sovjetiske reaksjonen og startet derfor noen defensive operasjoner, slik som minelegging av viktige farvann i Østersjøen og gruppering av forsvarsenheter ved grensen.

Sovjetiske styrker innledet krigshandlinger mot Finland allerede den 22. juni, da blant annet finske krigsskip ble bombet, og andre mål i Finland ble beskutt med artilleri fra det «utleide» Hangö. Morgenen den 25. juni angrep nærmere 500 sovjetiske bombefly byer og lokalsamfunn på mange steder i Finland. De sovjetiske bombeflyene forårsaket stor skade og mange sivile finner ble drept.

Like etter angrepet, samme dag, stemte den finske riksdagen om å erklære fienden krig. Beslutningen ble tatt om at Finland var i krig og at man skulle forsvare seg. Dagen etter holdt landets president Risto Ryti en tale i radio hvor han sa:

Våre muligheter for å vellykket klare krigen er denne gangen helt anderledes enn sist da vi ensomme sto presset av østens store kjempe. Det stortyske rikets krigsmakt under sin geniale leder Hitlers kommando står i forbund med oss i kampen mot Sovjets krigsmakt.

Finland var atter i krig med Sovjetunionen. Krigen kom til å pågå i tre år, og nærmere 60 000 finske soldater ofret sine liv for å forsvare fosterlandet.