NASJONAL KAMP Se hvor systemet retter sine skyts og du vil se hvor den reelle opposisjonen befinner seg.
Forrige lørdag hadde vi gleden av nok en gang å se nasjonalsosialismen marsjere nedover Karl Johan i et historisk øyeblikk. Å se nasjonalsosialister gå i fotsporene til Hitlers krigere kan bare mildt sagt beskrives som et velkomment syn i byen som har blitt globalismens høyborg i Norge. Reaksjonen fra systemet var like forutsigbar som den var hysterisk. Patetiske forsøk på å sverte demonstrasjonen lot ikke vente på seg, med et spesielt absurd eksempel fra NRK (også kjent som Norges Pravda) med tittelen: «N
Dere vet allerede hvordan demonstrasjonen endte. Politiet, som tydeligvis manglet motet til å konfrontere Motstandsbevegelsens aktivister forfra, angrep dem isteden bakfra i et klart politisk trekk for å stanse en lovlig demonstrasjon. Den oppgitte grunnen var at betjentene ønsket å forhindre en evt. konfrontasjon mellom demonstrantene og beboerne av Pilestredet 30. Jeg vil påstå at politiets bekymringer var ubegrunnede da jeg finner det vanskelig å tro at aldrende anarkister kunne ha våknet opp fra hasj-døsen lenge nok til at stort til opptøyer eller slagsmål kunne ha oppstått.
Imidlertid er det relevant å reflektere over systemets reaksjon med tanke på hva våre såkalte vestlige demokratier ser på som akseptable former for demonstrasjoner. I 2020 valgte norske medier en klart positiv vinkling av BLMs terrorvelde i etterkant av dødsfallet til George Floyd, under slagordet «rasismeopprøret», til tross for at den var karakterisert av ekstrem og tilfeldig rettet vold som førte til minst 25 dødsfall. Radikale klimaaktivister som Just Stop Oil og Extinction Rebellion har forholdsvis angrepet kunstverk og blokkert veier med fare for liv og helse, da ved flere anledninger sykebiler har blitt blokkert av dette. Og til slutt, de siste ukene har vestlige medier drevet en nøye koordinert kampanje for å oppfordre til regelrett voldelig opprør mot den iranske regjeringen.
Så det er fullstendig klart for enhver nøytral observatør at graden av vold eller fare for samfunnet har ingen innvirkning på hvorvidt en protestaksjon erklæres legitim i vestlige eliters øyne. Det eneste som betyr noe er til hvilken grad aksjonen sammenfaller med systemets ideologi. Hvis det er snakk om politisk anti-hvithet eller anti-industriell «grønn» fanatisme er nærmest alle midler legitime, og du kan stole på positiv vinkling fra mediene og silkehansker fra politiets side.
Hvis du derimot protesterer mot ortodokse liberale syn på fullstendig lovlig vis vil du være målet for løgnaktige svertekampanjer fra mediene, og plutselig vil du se betjent badass komme marsjerende fra pride-paraden for å vise deg hvem som er sjefen.
Utvisningen av Motstandsbevegelsens aktivister fra Norge, et åpenbart ydmykelsesrituale i et forgjeves forsøk på å undergrave en brakende suksess av en demonstrasjon, gir et distinkt inntrykk av et system med sviktende tillitt til sin egen makt. Intet system med moralsk selvtillit og overbevisning om et robust fundament for sin egen legitimitet ville behøve å frykte noen dusin demonstranter utenfor sitt maktsenter. Og det faktum at nasjonalsosialister er de eneste som vil møte denne overreaksjonen fra systemet beviser bare nok engang at vi er den eneste genuine politiske opposisjonen til liberal anti-hvit totalitarisme, eller globalisme, eller hva nå enn du foretrekker å kalle det.
Dessuten finner jeg det meget humoristisk at systemet, på sitt sedvanlige absurdistiske vis, gjør et poeng av å male våre svenske og danske kamerater som «utlendinger». De samme menneskene som vil sverge opp og ned at en somalier som kan stotre frem noen norske ord er like norsk som deg og meg så lenge han tror på «demokrati» og «menneskerettigheter» (hva nå enn det betyr) vil nå at du skal se på söta bror fra noen mil over grensen som en fremmed over en liberal-juridisk formalitet. Hykleriet er til å spy av, spesielt fra venstrevendte som ikke engang ville være i stand til å vinne valg lenger uten sin importerte velgerbase, men det vil ikke stanse nordiske menn og kvinner i å kjempe for nordiske folks rettigheter om det så skal være i Oslo, Stockholm eller København.
Og mens systemet svekkes vokser vi oss bare sterkere, herdet av utallige fånyttes forsøk på å knuse oss. Til syvende og sist er nasjonalsosialismen like uunngåelig som årstidene.
