KRONIKK Karl Folkesson skriver her om hvordan fienden bevisst forsøker å demoralisere den nasjonale bevegelsen gjennom defaitisme.
Defaitisme, håpløshet, «å være svartpillet». Det er et sinnelag som har plaget så vel soldater som hele hærer i alle tider.
I alle kriger har fienden en interesse av å demoralisere den andre sidens soldater slik at de legger ned våpnene sine og gir opp, eller til og med at de gir opp før slaget en gang har begynt.
Det er en bevisst taktikk, en type psykologisk krigføring.
Et eksempel kan være angrepet på Marstrand i 1719, der den dansk-norske generalen Peder Tordenskjold steg i land i Sverige med omkring 500–600 mann. Gjennom listig ryktespredning og propaganda klarte Tordenskjold å lure svenskene til å tro at hans hær var ti ganger større enn hva den i virkeligheten var.
Oberst Henrich Danckwardt, som var kommandant for Karlsten festning, gikk på propagandaen og kapitulerte før slaget hadde begynt. Danckwardt ble senere dømt til døden i en svensk krigsrett, da festningen hadde kunnet bli forsvart.
Et fabrikkert verdensbilde
Hva er det som gjør en person defaitistisk? Defaitister kan mene at de har gjort en objektiv analyse av omverdenen, og at de basert på dette gjør vurderingen at kampen er håpløs.
«Se på hvor mange innvandrere som har kommet hit, løpet er kjørt», eller: «Nordmenn forstår jo ingenting, vi kommer aldri til å kunne vekke dem».
Men har disse negative personene virkelig gjort en objektiv analyse av sin omverden, eller er det et fabrikkert bilde de ser?
I dag er det ikke uvanlig at folk legger flere timer om dagen i å bla i flommen på jødiskeide sosiale medier som Facebook og til og med i å konsumere jødisk porno.
Disse personene kan få det inntrykk at de er alene om å ha sine meninger, at alle vil ha feminisme, integrasjon og dekadent kultur. De får det inntrykk at alle andre raseblander seg og bøyer kne for BLM.
Flommen i sosiale medier gjenspeiler dog ikke virkeligheten. Disse anti-hvite foretakene sensurerer nasjonale meninger samtidig som de aggressivt fremhever kulturmarxisme.
Ikke bare folks meninger eller propaganda sensureres, men alt som er det minste pro-hvitt. Det kan være upolitisk materiell som sensureres, slik som bilder av hvite familier, eller av tradisjonell kultur. Det vil de jødiske mediene ikke at hvite mennesker skal få se, for da finnes det en risiko for at de identifiserer seg med sitt eget folk.
Tekster, bilder og videoer hvis hensikt er å vekke optimisme hos hvite mennesker sensureres på alle mulige plattformer.
Samtidig anvender fienden undertrykkelse mot dem som tar til orde for det nordiske folkets overlevelse og frihet, så vel i sosiale medier som i virkeligheten. De forsøker å skremme folk til stillhet gjennom uthengninger i media, gjennom å få folk til å miste jobben eller gjennom å levere bekymringsmeldinger om folks barn.
Akkurat som gjennom historien forsøker fienden, som i dagens situasjon er makthaverne i samfunnet, å demoralisere oss. Det gjør de gjennom ryktespredning, propaganda, trusler og løgner.
Så om du noen gang havner i en depresjon må du ta et skritt tilbake og betrakte deg selv fra et perspektiv utenfra. Spør deg selv: «Er situasjonen virkelig håpløs, eller har jeg blitt demoralisert av fiendens propaganda?»
I hundre tilfeller av hundre kommer det riktige svaret til å være det siste alternativet.
Defaitister må huske at det rår en trang meningskorridor som få våger å stille seg utenfor, men det er mange som knytter neven i bukselommen.
Fienden vil at du skal gi opp
Vær ikke en defaitist, for det er akkurat hva våre fiender vil at du skal være. En defaitist som ikke tror på seieren kommer heller ikke til å kjempe for den.
Kampen er ikke håpløs om du ikke gir opp. For om vi alle gir opp så er vårt folk dømt til å gå under. Om du derimot kjemper, finnes alle muligheter til forandring.
For vil du virkelig bli en ynkrygg som gir opp sitt eget folks eksistens for din egen bekvemmelighets skyld?
