HISTORIE Den 23. april 1942 bomber britiske Royal Air Force Rostock. Den tyske byen blir det andre offeret for den nye britiske bombepolitikken – å rette bombingen mot sivilbefolkningen.
Den 12. februar 1942 hadde det britiske flydepartementet utstedt Area bombing directive som innebar å ikke bare ikke ta hensyn til sivilbefolkningen, men tvertimot å rette bombingen mot dem. Blant annet oppfordret dette direktivet til å «konsentrere angrepene på moralen hos fiendens sivilbefolkning og da spesielt industriarbeidernes». 1,5 måned senere, den 30. mars 1942, var spørsmålet om å «moralbombe» sivile et åpent spørsmål i det britiske krigskabinettet. Takket være et memorandum fra Churchills jødiske rådgiver Frederick Lindemann ble den såkalte Lindemann-planen vedtatt, hvor den nye bombepolitikken ble fastslått.
Det første offeret for de alliertes terrorbombing av tyske sivile var byen Lübeck den 28. og 29. mars 1942. Bombingen av Lübeck skapte en ildstorm som forårsaket store ødeleggelser og la mesteparten av byen i ruiner. Hundrevis av sivile døde, og rundt 15 000 ble hjemløse. Det var dagen etter bombingen av Lübeck at den nye bombepolitikken (fra 12. februar) ble vedtatt av det britiske krigskabinettet.
Det andre offeret for de alliertes terrorangrep var Rostock. Den gamle Hansa-byen ble angrepet i fem døgn fra den 23. til den 27. april 1942. Rostock hadde blitt bombet to ganger tidligere, i 1940 og 1941, hvor Heinkel-fabrikken hadde vært målet. Nå var målet såvel Heinkel-fabrikken som sivilbefolkningens bosteder. Allerede den første natten viste Royal Air Force hvordan de prioriterte; av de 161 bombeflyene som fløy inn over Rostock angrep 143 av dem selve byen mens kun 18 angrep Heinkel-fabrikken.
I fem netter slapp nærmere 500 britiske bombefly, hovedsakelig de nye Lancaster-flyene som kunne frakte seks tonn tunge bomber, over 100 000 spreng- og brannbomber over Rostock. Ilden var så kraftig at den spredte seg fra hus til hus og forårsaket massive ødeleggelser.
Bilde: Offentlig eie
De tre første dagene klarte britene å skape bare begrensede skader, men natten den 26. april ble over 200 sivile drept og 1 765 bygninger ble ødelagt. Dagen etter forekommer for første gang i tysk presse begrepet «terrorangrep» (Terrorangriff) som beskrivelse på de alliertes terrorbombinger. Til sammen ble 70 prosent av alle hus i Rostock sentrum ødelagt, men mirakuløst nok ble «bare» like over 200 sivile drept. Tusenvis av mennesker ble skadet og 35 000–40 000 ble hjemløse etter bombingen.
På dette tidspunktet var en bombing som den mot Rostock noe ufattelig, men det var fortsatt ingenting mot hva som skulle komme. Målet etter Rostock var Köln – det første tusen-bombe-raidet – og deretter bombingen av Hamburg hvor 40 000 sivile ble massakrert.
