REPORTASJE Martin Durvad forteller her om tre aktivister fra Motstandsbevegelsen i Danmarks tur til Italia for å besøke kamerater fra den fascistiske bevegelsen Casa Pound, som takk for Casa Pounds besøk i Danmark i fjor.
Turen startet sent fredag ettermiddag, da de tre motstandsmennene fløy til Fiumicino, som er én av to lufthavner i Roma.
Etter en sen ankomst til hotellet, som ligger i det sørlige Roma, går de tre aktivistene etter et hurtig måltid på en nærliggende kafé, til køys.
Lørdagen starter tidlig med en rask kopp kaffe og et lett morgenmåltid. Deretter blir Romas severdigheter besøkt én etter én til fots. Motstandsbevegelsens propaganda var selvfølgelig medbragt, og ble satt opp på utvalgte steder.
Her kan man se Vittorio Emanuele-monumentet, som er et storslått byggverk på et av Romas sentrale plasser, og et minnesmerke over Italias første konge Victor Emmanuel II.
Monumentet ligger på Piazza Venezia, hvor også Mussolini likte å holde sine taler.
Etter 25 kilometers vandring, og et utsøkt italiensk måltid, møtte vi våre kamerater fra Casa Pounds sørlige avdeling Avellino på Ponte Milvio, som er en bro over elven Tibern, som renner gjennom Roma.
Vi var invitert med på en konsert arrangert av Casa Pound, og etter en kort spasertur til et grønt område midt i den store byen ankom vi konserten, som nettopp hadde startet. Her var det allerede mange mennesker da vi ankom og stedet var prydet med Casa Pound-flagg og store bannere. Det var lange rekker med salgsboder fra de forskjellige avdelingene og på enden av det grønne området sto en stor scene, som de forskjellige bandene spilte på.
Tusen festglade mennesker lyttet til bandene, som blant annet var Hate For Breakfast, DDT, Ultima Frontiera og ZetaZeroAlfa, til langt på natt.
Neste morgen fortsatte rundturen til flere av Casa Pounds bygninger rundt omkring i Roma. Det ble drukket kaffe på kafeer og spist en god frokost på den fine restauranten Osteria Angelino, som var pyntet med bilder av band og andre nasjonalistisk utsmykking. Restauranten var fylt med glade, men trette, Casa Pound-medlemmer, etter den lange konserten dagen før.
Utenfor restauranten var en velbevoktet klistremerkevegg, som var prydet med nasjonalistisk propaganda.
Etter frokosten møtte vi et av de ledende medlemmene, Sebastien De Boeldieu, som også er internasjonal taler for Casa Pound. Her fikk vi en hyggelig prat om Italia og Europas tilstand over en liten forfriskning i ly for den varme middagssolen.
Deretter gikk vi til Casa Pounds hovedkvarter, som ligger på Via Napolione III. Bygningen er en prektig femetasjes bygning midt i Roma, med marmorfasade og med teksten «CASAPOUND»; et hus den italienske staten nettopp forsøker å frata Casa Pound.
Bygningens inngang er malt med navnene til de som har betydning for Casa Pound, blant annet Ezra Pound, en amerikansk poet, som bevegelsen har sitt navn fra.
I mange av etasjene bor det utsatte familier som har vært uheldige og kommet i en vanskelig situasjon. Deretter passerer vi et venterom og en stor pressesal.
Overalt er huset pyntet med viktige monumenter, bilder av viktige personer og begivenheter.
Til slutt ender vi på taket av den store bygningen, hvor Casa Pounds fane vaier i vinden: En rød fane med en skilpadde. Skilpadden symboliserer den lange levealderen og at den er et av få heldige dyr som har et hus, og ifølge orientalsk kultur også bærer vinden med seg, hvilket er viktig for et folk som ønsker å identifisere sine røtter. Fanen bærer mange andre viktige symboler, blant annet åttekanten, som symboliserer evighet.
Etter rundturen tar vi oss videre på egenhånd. Vi hopper i en bil og kjører mot sør, nærmere bestemt 250 km til Napoli.
På kvelden ankommer vi en mørk og lukket gate, og til vår store overraskelse har vi havnet i den nok rødeste delen av Napoli – et «univeristetskvarter».
Malt med kommunistisk grafitti fra ende til annen langs den flere hundre meter lange gaten. Det kikkes en del da de tre danskene stiger ut av bilen, i klærne de nå pleier å gå i, og går mot hotellet. Hotellet er utmerket, men vi legger dog raskt merke til hvilken side innehaveren er på.
Etter middag og et glass italiensk vin på et nærliggende sted går vi gjennom den nå større samlingen ynkelige menn og kvinner som henger ute i gaten, og hjem til sengs. Vi blir raskt enige om at det ikke er et sted man trenger se to ganger.
Det har nå blitt mandag og dags for å reise hjem, men vi skal få det siste ut av Italia før turen går mot lufthavnen.
Vi besøker byen Pompeii, som er en romersk by like utenfor Napoli ved foten av vulkanen Vesuv. Det var nettopp Vesuv som ble denne flotte byens undergang, etter et utbrudd i år 79. Utbruddet dekket byen i brennende aske og drepte alle, og forvandlet bokstavelig alt levende til stein.
Siste stopp på reisen ble vulkanen Vesuv, som vi dessverre ikke hadde tid til å bestige helt til topps. Vi fikk imidlertid tatt at bilde med Tyrrunefanen med utsikt over Napoli.
