DANMARK Det danske Folketinget har nå bestemt at den kristne helligdagen Den store bededagen skal avskaffes. Dette til tross for store, folkelige protester. Fagforeninger, de kristne miljøene og folk flest har tatt til gatene i historisk stort antall, til ingen nytte. Dagen gjøres til en ordinær arbeidsdag fordi staten trenger penger til å finansiere krigen mot Russland.
Den danske, kristne Den store bededagen ble innstiftet i 1686 av biskop i Roskilde, Hans Bagger, og ble lagt til den fjerde fredag etter påske. Dette var en helligdag som skulle brukes til kontemplasjon, faste og avståelse fra verdslige distraksjoner. Flere danske partier har imidlertid ønsket å avvikle dagen som en fridag, og med konflikten mellom Russland og Ukraina ble kravet akutt. Regjeringen har ikke lagt skjul på at grunnen til at man ønsker å fjerne fridager, med Den store bededagen som en begynnelse, er nettopp fordi man trenger mer penger inn i statskassa – penger som i følge regjeringen da skal brukes til militær opprustning og krigen mot Russland.
5. mai 2023 blir dermed siste Store bededag og forslaget ble vedtatt med 95 mot 68 stemmer. Det var de tre regjeringspartiene Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne, sammen med Radikale Venstre, som sørget for flertall.
Dette er bare ett ledd i en lengre kjede av signaler i Europa og nasjonene i Vesten som varsler en systemkrise, hvor arbeidstakerrettigheter blir undergravd og statens økonomi omgjøres til en krigsøkonomi. I Storbritannia er streikeretten under press, og statsminister Rishi Sunak har gått så langt som til å foreslå å fjerne streikretten totalt. Her til lands har finansminister Trygve Slagsvold Vedum på sin side gitt uttrykk for at alle planlagte, store byggeprosjekt må i beste fall legges på is, slik at vi også kan ruste opp vår militære slagkraft mot Russland.
