HISTORIE Clemens Klotz ble født den 31. mai 1886. Han var en av Det tredje rikets fremste arkitekter og tegnet blant annet tre nasjonalsosialistiske ordensborger og Kraft durch Freudes ferieanlegg på Rügen – en av få bygninger som kan ses på satellittbilder fra verdensrommet.
Clemens Klotz ble født den 31. mai 1886 i Köln. Hans karriere innen arkitektur startet etter grunnskolen, da han ble ansatt i et studio i Köln. Senere arbeidet han hos det velkjente arkitektstudioet Lossow & Kühne i Dresden. I 1908 fikk han en pris for to store herregårdskomplekser i nygotisk stil og i 1910 åpnet han et studio i Köln sammen med en annen arkitekt. Klotz arbeidet hovedsakelig med boligprosjekter, så vel villaer som leiligheter, men tegnet også kontorer og kommersielle bygninger. Da Klotz returnerte etter første verdenskrig åpnet han sitt eget studio i sin hjemby.
I begynnelsen på 1930-tallet ansluttet Klotz seg til NSDAP. Han hadde kommet i kontakt med Robert Ley, sjef for Deutsche Arbeitsfront (DAF), og fått i oppdrag å designe skolebygninger for fremtidige ledere. Det var Clemens Klotz som designet ordensborgene Krössinsee, Chiemsee og, den mest kjente av dem alle, Vogelsang. Hitler hadde i 1933 gitt Ley hovedansvaret for å bygge «NS-Ordensburgen» og Ley gave det arkitektoniske ansvaret til Klotz.
Det ble bygget mye og stort. Ordensburg Vogelsang bestod for eksempel av selve slottet, en Thingsplatz for spesielle anledninger, et stort bibliotek kalt Kunnskapens hus (Haus des Wissens), et hotell for fritidsorganisasjonen Kraft durch Freude med 2 000 senger, alle mulige fellesskapslokaler samt de største sportsarenaene i Europa med tilhørende tribune, gymnastikkhall, utendørsanlegg, svømmehall og andre anlegg for fysisk trening. Ordensborgen var preget av skulpturer; den mest kjente av dem var «Fackelträger» (fakkelbæreren) av Willy Meller. Det tok 1 500 KdF-arbeidere to år på å bygge Ordensburg Vogelsang.
Men Clemens Klotz’ mest kjente verk er Kraft durch Freudes ferieanlegg Prora på øya Rügen i Østersjøen. Anlegget fikk førstepremie (Grand Prix) på verdensutstillingen i Paris og var så kolossal at den er en av få bygningsanlegg som kan ses på satellittbilder fra verdensrommet.
Kraft durch Freude (Kraft gjennom glede) hadde siden 1934 arrangert feriereiser og vandringer for tyskere til alle hjørnene av landet – til havet og i fjellet – for at tyskere skulle treffe folkekamerater fra andre steder og se andre deler av Tyskland. Dette var også et av målene med Volkswagen, eller KdF-Wagen som den egentlig het. Andre ting som ble arrangert var fellesidrett for bedriftsledere, kontorister, arbeidere med mer slik at disse skulle bli kjent og sette pris på hverandre.
Tyskland hadde på 1930-tallet gjennomsnittlig flere med rett til ferie enn i andre land og de tyske arbeiderne hadde også lengre lønnet ferie enn andre arbeidere i Europa. Ferieanlegget Prora, på Tysklands største øy Rügen, var et prosjekt som ytterligere skulle styrke folkefellesskapet og gi arbeiderne mulighet til rekreasjon.
Arbeidet startet med at Albert Speer utlyste en konkurranse til elleve velkjente arkitekter om å lage et egnet design for anlegget. Utfra disse valgte Hitler selv tegningen som tilhørte Clemens Klotz.
Klotz tegnet et gigantisk anlegg med seksetasjes-bygninger som trakk seg 4,5 kilometer langs Proras sandstrand. Til stranden var det 150 meter og hvert rom skulle ha havutsikt, hvilket er hvorfor det ble bygget så langstrakte hus. I midten av anlegget var det planlagt å bygget en festsal og gigantiske lokaler for blant annet konserter.
Nesten 10 000 arbeidere jobbet på anlegget og Prora ble et av de første anleggene for masseturisme. Ved krigsutbruddet ble byggingen avbrutt og anlegget ble istedet brukt til sykehus og tilfluktsrom.
Mot slutten av krigen opphøyde Hitler Clemens Klotz til Gottbegnadeten, som betydde at han tilhørte gruppen av Gudsvelsignede kunstnere som var spesielt viktige for tysk kultur. Clemens Klotz rakk ikke, på grunn av krigsutbruddet og Tysklands nederlag å avslutte alle prosjektene, hvilket i tillegg til uferdige ordensborger og Prora inkluderte den fullstendige ombyggingen av Köln. Etter krigen fortsatte Klotz å arbeide som arkitekt, om enn i mer moderat skala, mens Øst-Tyskland profitterte på hans ferieanlegg i Prora. Clemens Klotz gikk bort i 1969.
