Opinion

Tel Aviv og Israel er utsett av Klaus Schwab og World Economic Forum til å utgjøre et ideal, et nav, en "hub", i det de selv omtaler som "the Great Reset": en nullstilling av verden i kjølvannet av pandemien og det som skal være gjenoppbyggingen. Tel Aviv skal lede an og verden skal følge. Tikkun Olam i praksis.

Karl Folkesson argumenterer for at butikksalg av tobakksvarer bør forbys, for å i stedet selges på for eksempel Vinmonopolet. På sikt må bruken forsvinne.

Jewish Telegraphic Agency omtaler i en artikkel jødiske organisasjoner i Vesten som nå venter forhåpningsfullt på at en ny flyktningebølge skal materialisere seg, gitt situasjonen i Afghanistan.

NJP-formann Mike Peinovich forklarer hvordan behandlingen av politibetjent Michael Byrd klargjør hvordan makt og status i virkeligheten distribueres i USA.

Afghanistan lot seg nok en gang ikke bekjempe militært og Vesten må dermed grave dypere i verktøykassen for å finne egnet verktøy for at også denne nasjonen skal holdes nede og uten mulighet til utvikling basert på egne forutsetninger og ressurser.

Hvorfor er det tilfelle at når du følger pengeflommen til så mange kontrajihadister så kommer du alltid tilbake til den samme klikken av innflytelsesrike jøder?

Jared Taylor presenterte best bevis for rasers eksistens. Jones ønsket mer å debattere om spørsmålets viktighet, noe som ikke ble noe av, men som jeg håper det kommer til å bli noe av i fremtiden.

De institusjonaliserte angrepene på hvite, og alt forbundet med disse, er allestedsnærværende, og spesielt synlig blant de største, ofte globale, bedriftene. Dette er naturlig siden kapitalismen er avhengig av multikulturen og det grenseløse (mentalt så vel som i fysisk forstand) for å overleve enn så lenge. Tilsynelatende som i en faustisk relasjon har det man vanligvis vil omtale som anti-kapitalister (som ofte også inkluderer angivelige "anti-rasister" og "LGBTQP forkjempere") akseptert at (turbo)kapitalismen har flagget, i bokstavelig forstand, med BLM og LGBTQP symboler. Noen kritiske røster har imidlertid meldt seg, bekymringen er at at dette nettopp bare er det: symbolpolitikk for å tekkes en kjøpesterk og stor gruppe. Sannheten er mye verre.

Motstandsbevegelsens leder skriver her om hvorvidt det er riktig å ha nasjonalsosialismens antagonister som rollemodeller for nasjonalsosialistisk kamp eller ikke.

Vi har ingen interesse av regnbueflagg eller deres sjelløse konsumeristiske verdier, så pakk dere tilbake til den urbane dystopien der dere hører hjemme.