POLITIKK En ny studie om den kraftig økende misnøyen med representativt demokrati innebærer et virkelighetsjokk for karrièrepolitikere og den liberale eliten. Trenden er global og har nådd et rekordnivå.
Verdens ledere bruker ordet «demokrati» som nøkkelord for å begrunne alle politiske beslutninger, og flere av dem har skrytt om hvor sterkt akkurat dere lands demokrati er, som Angela Merkel, Justin Trudeau og Barack Obama. Folket er dog ikke enig, skriver den irske vitenskapsjournalisten Peter Andres for RT.
Denne uken ble det publisert en forskningsstudie av Benettinstituttet for offentlig politikk ved University of Cambridge i Storbritannia. Undersøkelser gjort mellom 1973 og 2020 har blitt analysert.
Studien omfatter kombinerte svar fra over fire millioner mennesker. Spørsmålet er enkelt stilt: Hvorvidt de er fornøyd eller misfornøyd med sine lands demokratier.
Svarene viser folks holdning til rådende demokratiske systemer i løpet av de siste 50 årene i Vest-Europa, og de siste 25 årene globalt. Resultatet er tydelig: Hvor enn man vender seg i verden er misnøyen med moderne demokrati nå rekordstor.
I u-landene er omtrent halvparten av innbyggerne misnøyd med sine lands demokratier. Det er et høyt tall, skriver Andrews, men det har bare økt i liten grad de siste 25 årene. Forskerne tror at fattige land fikk en velgjørende injeksjon da modellen for representativt demokrati ble importert fra vesten, men at støtten for denne typen av styre minsker i takt med at landene faller tilbake til omfattende kriminalitet og korrupsjon.
I i-landene har misnøyen dog økt kraftig. På 25 år har misnøyen med det representative demokratiet økt fra en tredjedel av respondentene til over halvparten av dem.
I USA har misnøyen med landets demokrati på én eneste generasjon økt med 34 prosentpoeng.
Det finnes dog et unntak fra den voksende misnøyen. Over tid har tilliten til demokratiet fortsatt å være høyt i hva forfatterne av rapporten kaller «tilfredshetens øy». Dette området inkluderer Sveits, Danmark, Norge, Nederland og Luxemburg, skriver Peter Andrews. I disse landene er fortsatt mindre enn en fjerdedel av befolkningene misfornøyd med sine demokratier. Mindre enn to prosent av verdens demokratiske lands befolkninger bor dog på «tilfredshetens øy».
Populisme – et symptom på demokratiets problem, ikke dets årsak
Rapportens hovedforfatter Roberto Foa skriver «at populismen vokser kan mindre være en årsak og mer et symptom på demokratiets problem» og «hvis tilliten til demokratiet har minsket, kommer det av at de demokratiske institusjonene har mislykket med å adressere noen av vår tids største kriser, fra økonomiske kollapser til trusselen om global oppvarming. For å tilbakestille demokratiets legitimitet må dette forandres».
Ifølge Peter Andrews stemmer det at demokratiets problem ikke handler om oppfatninger eller om en febril almenhet har blitt bedratt av fake news og ildsprutende demagoger. Folk mener at demokratiet er kaputt for at det er det.
Videre kommenterer Andrews saken med at hvis man skal tro vestens store massemediabedrifter, skulle demokratiet leve vel om det ikke hadde vært for de fæle populistene som Donald Trump, Viktor Orbán og Boris Johnson. Ifølge den liberale verdenspressen er disse lederne samtidig årsaken og symptomet til sykdommen, og så fort de har blitt jaget bort fra sine posisjoner kommer alt til å bli bra igjen.
Den nylig publiserte demokratistudien viser dog over all tvil at folk over alt, på alle kontinenter, blir stadig mer desillusjonert av det politiske systemet de lever i, skriver Andrews. Folk får høre at de gjennom å gå til stemmeurnene men noen års mellomrom selv kan velge hvilket samfunn de vil leve i, men stadig flere innser at dette ikke stemmer.
