UKRAINAKONFLIKTEN Arjuna ser på de historiske foranledningene til ukrainakonflikten som utspiller seg i dag.
Så var krigen et faktum. De innledende delmålene ser allerede ut til snart å være oppnådd for Russland: kontroll over de østlige områdene (øst for elven Dnieper, men med hele landtungen som har kyst til Svartehavet og dermed inkludert også Odessa). Videre vil russerne ha på plass en sikkerhet for et nøytralt og atomvåpenfritt Ukraina. Dette krever da at man enten med makt eller forhandlinger kaster regimet i Kiev, noe selv John Bolton la frem som det mest sannsynlige scenariet i et nytt intervju med Russia Today. Med dette etablert vil krigens mål være fullbrakt.
Mye vil bli skrevet om disse hendelsene, og disse hendelsene vil selv generere nye langt inn i uoverskuelig fremtid. Dette er ikke skrevet som et innlegg for eller imot noen av partene, men for å se på beveggrunnene og motivasjonen bak Russlands handlinger. Er det basert på rasjonalitet eller er det ren desperasjon? Hvilke faktorer er i spill? Hvem er de involverte? etc. Et annet problem er hvor langt tilbake i tid bør man gå på tidslinjen. Et sted, på et gitt tidspunkt må man imidlertid starte og hva er mer naturlig enn å starte med argumentasjonen som Russland selv ga for intervensjonen i Ukraina.
21. februar ga presidenten i Russland, Vladimir Putin, uten manus og uten teleprompter en times-lang tale som var en del av anerkjennelsen av de østlige republikkene Donetsk og Lugansk. Disse republikkene, som hovedsakelig består av russisktalende, ble angrepet av Ukraina i 2014, etter at en russiskfiendtlig regjering hadde tatt makten i Kiev (med den jødiske sjokoladekongen Poroshenko som president) og erklærte at det russiske språket ikke lengre ville være sidestilt med ukrainsk. En separatistbevegelse oppsto i det man fryktet at Kiev ville innføre en politikk som behandlet de russisktalende som annenrangs borgere, hvorpå Ukraina angrep. Siden da er titusenvis av sivile drept i disse republikkene frem til i dag. Talen til Putin gikk imidlertid dypere og lengre enn bare å omhandle republikkene; i kontrast til hva de fleste, om ikke alle, vestlige statsledere kunne prestere om sine respektive land gikk Putin inn i sitt land og sin regions historie og kultur, og vevde dette sammen til et enhetlig bilde sett fra sitt ståsted. Følgende er utdrag fra denne talen, utdrag som går direkte på det som nå utspiller seg i Ukraina, og Donetsk og Lugansk.
Jeg vil igjen fremheve det faktum at Ukraina ikke bare er et naboland for oss. Det er en uutslettelig del av vår egen historie, kultur og åndelige rom. Dette er våre kamerater, de kjæreste for oss, ikke bare kolleger, venner, og mennesker vi tjenestegjorde sammen med, men også slektninger, folk bundet sammen av blod, av familiebånd.
Siden tidenes morgen har folket som bodde i det sørvestlige området på det som historisk har blitt kalt Russisk land, kalt seg selv for Russere og Ortodoks kristne. Det var slik før 1700-tallet, når en del av dette territoriet igjen ble en del av den russiske staten, og etter dette.
Det fremstår for oss som om vi alle vet dette, generelt sett, at det er allmenn kjent. Det er likevel nødvendig å si noen få ord om det historiske bak dette temaet for å kunne forstå hva som i dag skjer, for å forklare motivene bak Russlands handlinger og hva vi vil oppnå.
Moderne Ukraina ble skapt av Russland, nærmere bestemt av bolsjevikene i det kommunistiske Russland. Dette startet umiddelbart etter revolusjonen i 1917 og Lenin og hans medarbeidere gjorde det på en måte som var ekstremt ødeleggende for Russland, ved å dele det som historisk var russisk land og territorium. Ingen av de millioner som bodde i disse regionene ble spurt om hva de syntes om dette.
Etter den andre verdenskrig inkorporerte Stalin territorium til både SSSR [Sovjetunionen] og Ukraina som tidligere hadde tilhørt Polen, Romania og Ungarn. I denne prosessen ga han også territorium til Polen som tradisjonelt sett alltid hadde tilhørt Tyskland, dette som kompensasjon, og i 1954 tok Khrushchev av en eller annen grunn Krim fra Russland, og ga denne til Ukraina. Alt i alt, dette er slik territoriet til det som utgjør det moderne Ukraina ble skapt.
Jeg vil minne dere om at etter Oktober-revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen så satte bolsjevikene seg fore å skape en ny form for stat, men de hadde sterk intern uenighet om hvordan denne skulle se ut. I 1922 var Stalin både generalsekretær i det Russiske Kommunistpartiet (bolsjevikene) og Folkets Kommisær for Etniske Spørsmål. Han foreslo å bygge landet på prinsipper om autonomisering, det vil si å gi republikkene stor makt og selvstyre, innenfor en enhetlig stat.
Lenin kritiserte denne planen og ville heller gi etter for nasjonalistene, som han kalte «de uavhengige» på den tiden. Lenins ideer, som tilsvarer i essens til en konføderativ statssammensetning med et slagord om nasjonenes selvbestemmelsesrett, til og med uavhengighet, ble del av fundamentet for Sovjetunionens statsdannelse.
[…]
Det eneste jeg vil si i dag er at dette er akkurat slik det var. Det er et historisk faktum. Faktisk så er det som jeg har sagt, at Sovjet-Ukraina er et resultat av bolsjevikenes politikk og kan med rette kalles «Vladimir Lenins Ukraina».
Han var dets skaper og arkitekt. Dette er empirisk dokumentert i våre arkiver, inkludert Lenins strenge instruksjoner med hensyn til Donbas, som faktisk ble skjøvet inn i Ukraina. Og i dag så har dette «takknemlige avkommet» revet statuene av Lenin. De vil fjerne kommunismens spor som de kaller det.
Vil dere fjerne sporene etter kommunismen? Bra, det passer oss utmerket. Men hvorfor stopper dere når bare halve jobben er gjort? Vi er klar til å vise dere hva fjerning av kommunismen fullt ut egentlig betyr.
[…]
Det ukrainske militæret er allerede integrert i NATO-systemet. Det betyr at NATO-hovedkvarteret kan gi direkte ordre til de ukrainske militære styrkene, til og med ned på enkeltenheter.
USA og NATO har startet en utvikling hvor de ønsker det ukrainske territoriet som en teaterscene for potensielle militære operasjoner.
Fellesøvelsene er åpenbart anti-russiske. Bare i fjor var 23 000 soldater og mer enn ett tusen militære fartøy og våpensystemer involvert.
Det er allerede innført en lov som tillater fremmede styrker å komme til Ukraina i 2022 for å delta i multinasjonale øvelser. Dette er da hovedsakelig NATO-styrker. Bare dette året er mer enn ti av disse øvelsene planlagt.
Selvsagt er dette forberedelser som er gjort for å tjene som et skalkeskjul for en hurtig oppbygning av NATOs militære makt på ukrainsk territorium.
Dette er underbygget av det faktum at landets nettverk av flyplasser er oppgradert av USA i Borispol, Ivano-Frankivks, Chuguyev, og Odessa, bare for å nevne noen, og som da er gjort klare for å motta styrker på kort tid.
Ukrainas luftrom er åpent for amerikanske strategiske bombere, overvåkningsfly og droner som foretar rekognosering over russisk territorium.
Jeg vil også legge til at Maritime Operations Center som ble bygget av USA i Ochakov gjør det mulig å støtte krigsskip fra NATO, inkludert bruken av presisjonsvåpen, mot den russiske Svartehavsflåten og vår infrastruktur på hele Svartehavskysten.
[…]
Vi har sett fem bølger av NATO ekspansjon, en etter den andre; Polen, Tsjekkia og Ungarn ble med i 1999; Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia i 2004; Albania og Kroatia i 2009; Montenegro i 2017; og Nord-Makedonia i 2020.
Som et resultat av dette har alliansens infrastruktur nådd Russlands grenser. Dette er en av årsakene til Europas sikkerhetskrise; det har hatt en ytterst negativ påvirkning på hele systemet som utgjør internasjonale relasjoner og har ført til tap av gjensidig tillit.
Situasjonen blir bare dårligere, også på det strategiske området. Slik at utplasseringen av avskjæringsmissiler er lagt til Romania og Polen som en del av amerikanernes prosjekt for å skape et globalt missilsystem. Men det er allment kjent at utskytningsrampene der kan brukes også for Tomahawk-raketter, offensive rakettsystemer.
I tillegg utvikler USA sin Standard Missile-6, som kan bidra med luft- og rakettforsvar, i tillegg til å angripe mål på bakken. Med andre ord så er det påståtte defensive amerikanske rakettsystemet i ferd med å utvikles og utvides i offensiv retning.
Denne informasjonen gir oss god grunn til å tro at Ukrainas inntreden i NATO og den påfølgende forberedelsen for at NATO etablerer seg i landet allerede er bestemt og det dreier seg kun om et spørsmål om tid.
Vi forstår at konfrontert med dette scenariet så vil de militære truslene mot Russland øke betraktelig, dramatisk mye. Og jeg vil fremheve her at risikoen for et plutselig angrep på vårt land vil være betraktelig mye større.
Noen analyse er overflødig, men noen punkter kan være hensiktsmessig å peke på. Første del av talen omhandler den felles etniske og kulturelle arven som russere og det de som bor i statsdannelsen Ukraina deler. Det Putin tenker på er mest sannsynlig Kievriket eller Kiev-Rus som eksisterte omtrent samtidig som vikingenes periode her hjemme. Denne staten omfattet områdene som i dag utgjør deler av Russland, Ukraina og Hviterussland og befolkningen der som delte felles kultur, religion og etnisitet. Med omfattende og ekstensive mongolske angrep ble staten Kievriket imidlertid ufrivillig delt på 1100- og 1200-tallet, og den vestlige delen ble tatt av Polen og Litauen. Det er denne vestlige delen som senere blir til «Ukraina». Dette området blir kasteball mellom ulike nasjoner og riker, blant annet Habsburg-riket okkuperte dette området og brukte det som en buffer mot Russland. Dette var en strategi mange så seg tjent med og intellektuelle i flere land, men hovedsakelig Polen, begynte å dyrke frem nasjonalistiske strømninger i området, hovedsakelig gjennom opparbeidelsen av et språk hentet fra lokale dialekter (litt flåsete kan man sammenligne det med Ivar Aasen og prosjektet rundt nynorsk her hjemme) og en bevisst bruk av betegnelsen «Ukraina» i så mange sammenhenger man kunne. Navnet er for øvrig en betegnelse brukt på alle mennesker som bodde på grensene mellom nasjonene i Øst-Europa, og betyr «grensefolk». Vi ser dermed klare linjer til det som skjer i dag (som Mark Twain sa: «historien gjentar seg ikke, men den rimer»): «Ukraina» blir brukt av ulike ytre krefter for å beskytte seg mot «de» eller «den» andre.
Hva med bolsjevikenes inngåelse av autonomi til Ukraina og Putins kritikk av dette? Er ikke Putin kommunist i tradisjonen Stalin og Lenin? Nei, det er en for enkel konklusjon. Putin er ingen tilhenger av ideologi, men han er realpolitiker og benytter seg av det som fungerer; for ortodokse Putin er det bare to ting som teller: Russland og Gud. Putin og makten i Kreml mener at bolsjevikene (kommunistene) ved Lenin og Stalin gjorde ubotelig skade blant annet ved å gi fra seg Ukraina, men de utformet, definerte staten og reddet (Stalin, i russernes øyne) landet under den andre verdenskrig (derfor også det sterke fokuset på «de-nazifisering»: det moderne Russland, via Sovjetunionen, ble skapt og definert av andre verdenskrig og kampen mot det nasjonalsosialistiske Tyskland og dets allierte.) Å ikke anerkjenne dette ville vært politisk selvmord. Kommunistene ga bort deler av landet og vil befolkningen der nå fjerne sporene av kommunisme så må man, for å være konsekvent og prinsippfast, oppheve det som ble gjort av Sovjetunionen og Ukraina må tilbake til Russland, hevder Putin og Russland.
Når det gjelder NATOs ekspansjon til grensen av Russland og omringning av landet så taler dette for seg selv. Dette er reelt og naturligvis en betydelig sikkerhetsutfordring for Russland. Det er faktisk mer enn som så, det er et spørsmål om overlevelse, i følge Kreml. Tragisk nok så er det sivilbefolkningen i Ukrainia og utbryterrepublikkene som får unngjelde i denne situasjonen, og for mange av disse er det også blitt et spørsmål om å overleve. Hvorfor Kreml anser dette som en kamp om å overleve og som de samtidig mener rettferdiggjør blodsutgytelsen og lidelsene skal jeg utlede i neste artikkel.
