HISTORIE Den 1. oktober 1909 ble 1. SS-Panzer-Division Leibstandartes siste befalhaver, SS-Brigadeführer Otto Kumm, født.
Den 1. oktober 1909 fikk Frieda Kumm og hennes mann Eduard sitt femte barn. Sønnen ble døpt Otto og han ble det siste barnet til familien Kumm. Otto Kumm gikk på skolen til april 1925. Etter endt skolegang ble han typografilærling hos avisen Hamburger Abendblatt. Etter læretiden arbeidet han i et trykkeri.
Otto Kumm, som allerede var medlem av NSDAP, søkte i april 1934 seg til SS-VT (Waffen SS). Han ble innrullert i regiment Germania som var basert i hjembyen. Han gjorde det bra i tjenesten og steg raskt i gradene; iløpet av kort tid fikk han ta kompanibefalsutdannelse ved hærens infanteriskole i Döberitz. I juli 1935 hadde Kumm blitt forfremmet til Obersturmführer og fikk befal over et maskingeværkompani i regiment Germania. Etter å ha blitt forfremmet til Hauptsturmführer ble Kumm omplassert til regiment Deutschland, som var basert i München.
Etter det tyske rikets forening i Anschluss ble det besluttet at SS-VT skulle økes med et tredje regiment, Der Führer. Kumm ble kompanisjef i den tredje bataljonen i Klagenfurt. Han tjenestegjorde i kompaniet under det polske felttoget, hvoretter han ble forfremmet til sjef for regimentets tredje bataljon.
Under felttoget i vest fikk regiment Der Führer den store æren av å gå i tet i angrepet mot Nederland. Etter den første dagens kamper hadde de avansert nærmere 100 km. Iløpet av en uke hadde det nederlandske forsvaret blitt tilintetgjort og regimentet avanserte videre gjennom nordre Frankrike.
Regimentet måtte gjennomgå harde kamper i Frankrike. Ved Bailleul satt fienden inn kraftige motangrep med lokalt overlegne panserstyrker. Med 50 stridsvogner og en bataljon med infanteri brøt franskmennene gjennom regimentets linjer. Situasjonen ble reddet takket være Otto Kumms raske tenkning og mot; han ledet personlig et motangrep og slo fienden tilbake med store tap. På mindre enn en time mistet franskmennene 13 stridsvogner og over 400 fanger. Otto Kumm ble belønnet med jernkorset av både 1. og 2. klasse for sin innsats i vest. Etter det franske felttoget fikk regimentet godt trengt hvile og fikk nytt mannskap og utrustning. Otto Kumm ble på denne tiden forfremmet til Sturmbannführer.
Under det korte felttoget på Balkan deltok regimentet i det raske avansementet i Jugoslavia. En enhet fra regimentet inntok den jugoslaviske hovedstaden Beograd med 10 mann.
Like etter starten på den tyske invasjonen av Sovjet sommeren 1941 fikk Otto Kumm befalet over hele regimentet ettersom den gamle sjefen Georg Keppler hadde blitt forfremmet. Kumm ledet regimentet gjennom harde kamper i Ukraina. Etter de store innledningskampene i Ukraina på sensommeren 1941 skrev Kumm:
Jeg har æren av å få belønne et stort antall soldater fra regimentet med jernkors, 1. og 2. klasse, for deres innsats […] Vi kan være stolte over bedriftene som den tyske hæren, vår divisjon Das Reich og spesielt vårt eget regiment Der Führer har oppnådd hittil […]
Den 1. oktober ble Otto Kumm forfremmet til Obersturmbannführer. Samme måned var regimentet med i den store offensiven mot den sovjetiske hovedstaden Moskva. Mot meget hard fiendtlig motstand og en tiltagende vinter avanserte Kumm og Der Führer langsomt mot byen. Regimentet led veldig store tap under kampene; i slutten av oktober var kompaniene i gjennomsnitt bemannet av 35 soldater.
Den 17. november startet en siste offensiv mot Moskva. Regiment Der Führer støtte i sitt angrep på en nytilført sibirsk rifledivisjon. Under umenneskelige harde kamper klarte de å drive fienden fra sine posisjoner. I slutten av november 1941 falt temperaturen til 30 minusgrader og kraftige snøstormer reduserte sikten drastisk. Til tross for dette avanserte regimentet oppimot 6 km om dagen. Den 4. desember inntok regimentet jernbanestasjonen i byen Lenino, bare 17 km fra Moskvas utkant.
Et par dager senere ble offensiven mot Moskva avbrutt og regimentet måtte nå gå på defensiven. Under retretten led regimentet enda større tap; i februar 1942 var 35 soldater klare for kamp. Til tross for de enorme tapene klarte regimentet å holde linjene. I midten av februar ble Otto Kumm belønnet med Ridderkorset for sin innsats under retrettkampene. Samtidig ble regimentet tatt tilbake fra fronten for reorganisering.
Divisjon Das Reich ble reorganisert til pansergrenaderdivisjon og Der Führer ble en av divisjonens rifleregimenter. Våren 1943 deltok Otto Kumm og Der Führer i SS-panserkorpsenes angrep på byen Kharkov i Ukraina. For sin innsats under kampene i Kharkov ble Otto Kumm den første soldaten i regimentet som mottok eikeløv til Ridderkorset. Den 8. april 1943 fikk han utmerkelsen fra Adolf Hitler personlig. Noen uker senere ble han forfremmet til Standartenführer.
Like etterpå ble Otto Kumm omplassert til staben for V. SS-Freiwilligen-Gebirgskorps. Dette korpset var stasjonert i Jugoslavia og hadde i oppgave å bekjempe den økende partisanaktiviteten i landet. Kumm hadde posisjon som stabssjef frem til slutten av januar 1944 da han ble forfremmet til Oberführer og ble divisjonskommandør for 7. SS-Freiwilligen-Gebirgs-Division Prinz Eugen. Divisjonen var en del av V. Gebirgskorps og var bemannet av tyskere fra hovedsakelig Balkan og andre nærliggende land. Divisjonen kjempet hardt mot de kommunistiske partisanene i Jugoslavia. Da de sovjetiske divisjonene ubønnhørlig nærmet seg Tyskland fikk divisjonen andre oppgaver. De ble omplassert til Bulgaria og fikk der kjempe mot Den røde armé. I november 1944 ble Kumm forfremmet til Brigadeführer.
I februar 1945 erstattet Otto Kumm den sårede Willhelm Mohnke som divisjonssjef for 1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler. Kumm ledet divisjonen gjennom kampene for å forsøke å bryte den sovjetiske beleiringen av den ungarske hovedstaden Budapest. SS-soldatene klarte dessverre ikke å hindre den enorme sovjetiske overmakten og ble tvunget til retrett. I mars 1945 ble Otto Kumm belønnet med sverd til Ridderkorset. Otto Kumm og Leibstandarte kapitulerte til amerikanske styrker i mai 1945.
Etter krigen returnerte Otto Kumm til sitt yrke i trykkeribransjen. Han var også med og etablerte organisasjonen Hilfsgemeinschaft auf Gegenseitigkeit der Angehörigen der ehemaligen Waffen-SS (HIAG). Organisasjonen kjempet hardt for at veteranene fra Waffen-SS skulle få krigspensjonene de var berettiget til.
Otto Kumm gikk bort i stillhet den 23. mars 2004.
