VERDENSKRIG Under søknadstiden til NATO lover Storbritannia å hjelpe Sverige ved et militært angrep. Dette meddelte Boris Johnson og Magdalena Andersson under en pressemøte på onsdag. Hva slags hjelp de kan tilby ville ikke Boris Johnson utdype.
Foto: Bengt A Lundberg / Riksantikvarieämbetet, CC BY 2.5, via Wikimedia Commons.
En av støttesteinene for den sosialdemokratiske svenske regjeringen vedrørende søknaden til NATO har vært at det kan ta måneder, eller i verste fall år. Under selve søknadstiden vil ikke Sverige være beskyttet ifølge NATOs artikkel 5, som feilaktig påstås å garantere militær beskyttelse av NATO.
Men under onsdagen besøkte Storbritannias statsminister Boris Johnson den svenske statsministeren Magdalena Andersson i Harpsund, som er hennes private sommerpalass. På et pressemøte utenfor «sommerstuen» – som Johnson beskrev som «breathtaking» – meddelte begge regjeringssjefene at Storbritannia tenker å «hjelpe» Sverige under en eventuell søknadsperiode. Og at Sverige også skulle hjelpe Storbritannia om britene ble angrepet.
– Statsministeren og jeg har blitt enige om å møte utfordringer i fred og krise sammen. Om et av landene blir rammet av en katastrofe eller et angrep kommer Storbritannia og Sverige til å hjelpe hverandre på en rekke ulike måter, sa Magdalena Andersson.
Boris Johnson ville derimot ikke kommentere hvilken type «hjelp» Sverige kan forvente seg å få hvis for eksempel Russland angriper landet militært.
– Om Sverige angripes og vil ha hjelp, da vil vi tilby det, sa han.
På spørsmål om hvordan «atomvåpenmakten Storbritannia» sammenligner sin avtale med Sverige, med NATOs artikkel 5 svarte Johnson:
– Hvordan vi resonerer med våre kjernefysiske våpen bruker vi ikke å kommentere. Men det er opp til den som blir angrepet å komme med en forespørsel om hva de skulle behøve og vi kommer til å ta det på alvor.
Til tross for at ingen av ministrene ville gi beskjed om hvilken type garanti den nye avtalen gir, understreket Magdalena Andersson at Sverige «er sikrere i dag enn i går».
Det gjenstår dog å se om Russland lar seg påvirke av Storbritannias såkalte løfte.
Dokumentet som underskrives av Johnson og Anderson avsluttes med en tydelig forklaring om hva avtalen egentlig handler om:
Dette dokumentet utgjør et politisk utspill og er ikke en juridisk bindende avtale under internasjonal rett.
Dokumentet som er underskrevet er forfattet på en lignende måte som NATOs artikkel 5, hvilket innebærer veldig uklare løfter. Det svenske mediet Fria Tider har gransket originalteksten og skriver:
I virkeligheten nevnes militær støtte bare ett sted i dokumentet, og da kun for å tydeliggjøre at løftet om støtte ikke innebærer et løfte om militær støtte. Formuleringen er følgende:«Should either country suffer a disaster or an attack, the United Kingdom and Sweden will, upon request from the affected country, assist each other in a variety of ways, which may include military means.»
May er et engelsk ord som betyr «kan», og ikke «kommer» som Aftonbladet, DN, SvD og TT feilaktig har oversatt det til. Noe løfte om at støtten skal være «militært når det behøves», som Iltalehti påstår, finnes overhodet ikke.
Dokumentet har således ingen militær betydning overhodet, kun seremonisk.
Som Frihetskamp tidligere har gjort oppmerksom på innebærer den såkalte NATO-garantien, som formuleres i artikkel 5, altså heller ikke noen garanti for militær hjelp. På NATOs nettside kan man lese at artikkel 5 er bevisst utformet slik at NATO-landene slipper å hjelpe andre NATO-land militært i tilfelle de blir angrepet og at forpliktelsene er utformet akkurat slik på initiativ av USA. Dette ettersom USA ikke ville forplikte seg å hjelpe sine allierte nasjoner militært.
Sverige står således uten garantier om militær hjelp under søknadstiden til NATO, men rent teknisk også under tiden som NATO-medlem.
