INNSENDT BREV Sørafrikaneren Torsten Sjöberg, med røtter fra Sverige, skriver om sin frustrasjon over fredagens antiklimaks i Sør-Afrika som kunne ha blitt starten for de hvites frigjørelse fra de svarte afrikanernes undertrykkelse.
Gårdagens hendelser i Sør-Afrika ble en trist dag i vår historie. For første gang på 26 år hadde vi en mulighet til å slå tilbake mot ANCs kommunistregime og deres «uoffisielle» militære gren EFF («Economic Freedom Fighters»). Vi hadde en mulighet til å mobilisere og stå kompromissløse med det momentet vi fikk i og med den første rettsaksdagen i Senekal.
Les mer: Bakgrunnen til den økte spenningen i Sør-Afrika
Vi hadde muligheten i aldri så tydelige ord å si at nedslaktingen av vårt folk tar slutt nå, vi hadde muligheten til å legge våre kulturelle forskjeller til siden å si at dette ikke bare handler om drapet på Brendin Horner, eller drapene på våre bønder, men folkemordet på alle hvite sørafrikanere fra både byer og landsbygder. At hvite blir drept har pågått siden den første hollandske bosettingen i landet i 1652.
Hvilket moment vi enn fikk, hvilke sympatier vi enn har fått både lokalt og internasjonalt for vår sak, synes å ha forsvunnet i det som bare kan beskrives som «tribalistisk internbråk». De såkalte utnevnte Boer-lederne og andre politikere anså det gunstig å spre redsel blant de som var villige til å kjempe, de spredte desinformasjon og rakk frem en olivenkvist, ikke bare til Julius Malemas EFF, som med all ønskeverdig tydelighet har vist at han vil «skjære halsen av hvitheten», men også mot den korrupte politiministeren Bheki Cele, som til tross for at han ble avskjediget i 2012 som rikspolitisjef, nå befinner seg aller høyest opp i hierarkiet.
EFFs leder Julius Malema vil «skjære halsen av hvitheten»:
Vreden over drapet på Brendin Horner var berettiget og motivert. To av hans mordere var ikke bare kjent av politiet fra før, den ene var til og med en politibetjent selv, mens den andre har blitt arrestert seksten ganger av samme politibetjent som hevder å forsvare gårder og bønder.
Stormingen av rettslokalet, velting av bil og brenningen av et politikjøretøy, var helt legitimt. Mitt eneste ønske er at det hadde utviklet seg til noe mer. Europeiske sørafrikanere burde ha omfavnet multikulturalismen ved det tilfellet og brent ned hele tinghuset, politistasjonen og hver eneste regjeringsbygning – alle legitime mål for deres vrede.
Etterdønninger har ført til pågripelse av André Pienaar, en lokal bonde fra området som etter å ha hørt om hvor de drapsmistenkte var, gjorde det hvilken som helst mann med karakter skulle ha gjort og stormet rettslokalet for å lete opp mordernes fangeceller, for å opprettholde rettferdigheten på det eneste måte som disse afrikanerne forstår.
Arrestasjonen og mistanken mot ham burde ha vært brensel på vår ild. Når den mektige staten slår ned på EN mann og straffeforfølger ham for terrorisme, drapsforsøk, vold på allmenn plass og oppvigling, kan det bare bety en ting: De er redde. Men igjen ble vårt sinne og raseri tatt fra oss av selvutnevnte såkalte ledere, som valgte å bryte brød med regimet og politiet som aktivt forsøker å kaste oss ut av våre egne landområder gjennom forslag i parlamentet som «The Land Expropriation Act», som ikke bare dekker hvite jordbruksarealer men all slags «eiendom» som tilhører hvite og som kan bli beslagtatt av staten, for deretter å bli overført til afrikanere, helt uten kompensasjon.
Organisasjoner som Afriforum, Suidlanders, Boere Legion og de andre trettitalls såkalte grupperinger gjorde ingenting foruten å splitte oss når vi burde ha vært forent. De var mer interessert i «fredssamtaler» og det å forvandle dagen til en slags festival istedet for en dag av rent hat og vrede rettet mot dem som drepte Brendin Horner og de som støtter bondemorderne.
Vi behøver ingen politiker, vi behøver en leder. Vi behøver en mann som kan lede oss i riktig retning. Vi behøver ikke folk som sier at de «brenner for vår sak» men som deler brød med de som dreper oss. Vi prøvde det i 1883 når Piet Retief dannet en fredsavtale med Zulu-kongen Dingaan, for siden å bli ihjelklubbet. Vi forsøkte det under apartheid-tiden med ANC og Nelson Mandela som vegret å slutte med politisk vold mot oss og vi forsøkte det nå igjen med folk som Malema som går opp på en scene utenfor rettslokalet og synger «kill the boer» før han går inn og setter seg ved politiministeren Bheki Cele.
#Senekal Hope the whole world sees this! pic.twitter.com/p0FGF2TnwV
— lydia van der merwe (@DerLydia) October 16, 2020
Hvordan kan Julius Malema tillates å gå inn i tinghuset? Hvor var våre «ledere» da?
Om noen i hele verden kjenner til hvor ville og svikefulle afrikanere kan være, så er det hvite sørafrikanere. Men igjen valgte mange å sette sine individuelle interesser foran gruppen. De foretrekker å gi etter for vestlige medier, de samme medier som lobbet hardt for å gjøre slutt på apartheid. De foretrekker «optikk» fremfor rettferdighet. De vil heller ta bøndenes penger og gjøre seg selv fete og glade på deres bekostning, mens de snakker med fiender, i stedet for å si «Nei! Vi forhandler ikke med disse terroristene!» Tenk dere å skulle sette seg ned og spise lunsj med en pedofil som for bare et øyeblikk siden fortalte deg at han kom til å voldta barna dine, kanskje ikke akkurat nå, men en vakker dag. Det ville du ikke gjort, du ville vært rasende, du ville agert og dessuten agert ytterst bestemt. Du skulle aldri brydd deg om din banankonto, eller om «optikk».
Vi har forrædere midt iblant oss, og vi ser dem. Deres handlinger går ikke ubemerket forbi. De kommer ikke å til ha noen steder å fly når »Uhuru» finner veien til deres områder, de kommer ikke til å være velkomne av rettenkende hvite og de kommer til å bli slaktet som dyr av samme folket som de forhandlet med.
Hvite sørafrikanere må begynne å ta Julius Malema og EFF på alvor, med sin retorikk oppvigler han til rasehat og vold. EFF bryr seg ikke om optikk og det burde ikke vi heller gjøre.
De bidrar kanskje til tv-underholdning når de oppfører seg som klovner i parlamentet, men under fasaden ligger et dypt hat til den hvite mann, uansett hvilket språk de taler.
EFF har noen (((mektige krefter))) bak seg. De tenker ikke i mandatperioder og har ikke en ettårsplan eller toårsplan, men en tjue-tjuefem-årsplan og en femtiårsplan.
De befinner seg i skolene for å radikalisere de unge afrikansk-ættede sørafrikanerne, de er på universitetet og tar over studentrådet. De planlegger en fremtid for deres folk og de bryr seg ikke om optikk!
Til og med i Senekal insisterte Malema med sin retorikk at «hvite mennesker må beklage og betale penger for folkemord, apartheid og drap».
Det er på tide at vi slutter å bry oss om hva det internasjonale samfunnet mener, det er på tide at hvite sørafrikanere setter sine meningsforskjeller til siden og begynner å anvende afrikanske løsninger for å løse afrikanske problemer. For om vi ikke gjør det kommer vi til å reduseres til en fotnote i historien. Den moderate falangen blant hvite sørafrikanere som uroer seg over optikk må forstå at den eneste optikken som er viktig i en sørafrikansk kontekst er den optikken som du anvender til ditt gevær.
Om du er ung og lei over at den eldre generasjonen sier til deg at du ikke vil ha krig, si til dem at jeg kanskje ikke kjenner til krigen men jeg kjenner igjen slaveriet og jeg er jævlig lei av det.
– Boer Jack
/Torsten Sjöberg, Sør-Afrika
Les også:
Bakgrunnen for den økte spenningen i Sør-Afrika
General oppmaner boere til å slå tilbake mot Sør-Afrikas anti-hvite regime
African National Congress grunnlegges
ANC inngår samarbeid med EFF om å stjele land fra hvite
Sørafrikansk partileder: – Hvite burde tjene svarte
Nytt drap på hvite bønder i Sør-Afrika: 21-åring bundet til stolpe og knivhugget – stille i løgnmedia
Farmor i Sør-Afrika døde da hun ble tvunget til å se sine tre barnebarn bli voldtatt
Farmlands: Dokumentar om folkemordet i Sør-Afrika
