MOTSTANDSBEVEGELSEN På Aktivistdagene i forrige helg holdt Klas Lund et foredrag der han blant annet analyserte to ideologiske retninger innen den nasjonale bevegelsen, samt resonnerte omkring filosofi, moral og nasjonalsosialisme. Her kommer et sammendrag av foredraget.
Klas Lund innledet foredraget gjennom å konstatere at meningsundertrykkelsen, blant annet takket være internett, begynner å brytes ned og at vi antageligvis befinner oss i begynnelsen av en ny nasjonal bølge:
«Det er ganske klart at kampen neste år kommer å kjennetegnes ved økt intensitet. Det er tydelig at vi nå er inne i, eller i begynnelsen av en ny nasjonal bølge i Sverige (og Norden). Stadig flere mennesker reagerer på den negative utviklingen i samfunnet og blir nasjonale. Systemets forsøk på å bringe folk til taushet gjennom å terrorisere, har delvis blitt brutt. Selvsagt ser fienden at mange av disse mennesker fortsatt gjør det anonymt og har derfor forsøkt å hindre denne internettdebatt gjennom å forsøke å innskrenke mulighetene for å være anonym i kommentarfelt osv. Denne handling fra maktens side har åpenbart ikke fungert. Og det er tydelig at stadig flere våger være åpne om sine holdninger og at nasjonale og innvandringskritikere har begynt å dominere den såkalte debatten.»
Å helle riktig bensin på bålet
Lund forklarte deretter at den nasjonale bevegelsen i dag har mer ressurser disponibelt enn tidligere og derfor også er bedre til å «helle bensin på bålet», som han uttrykte det. Det er dog, i følge Lund, av ytterste viktighet at man heller rett ideologisk bensin på bålet, som det nå oppvåknende folket utgjør. Mater man ilden med feil materiale, blir ikke sluttresultatet ønskverdig.
Lund mente at når bevegelsen vokser og tiltrekker seg store mengder av nye mennesker så finnes det en risiko for at bevegelsen avradikaliseres, ettersom massene er reaksjonære – ikke radikale. Derfor betonte Lund at bevegelsen skal forme massene, og ikke motsatt:
«For vi må være bevisste på at når massene begynner å komme til bevegelsen, så er de aller fleste som kommer alt annet enn idealister, men motiverte av økonomisk materialisme og sosial problematikk. Det er da også av største viktighet at massene ikke former bevegelsen, men at bevegelsen former massene.»
«Blodet skal styre, ikke gullet»
Den første ideologiske retningen Lund analyserte i sitt foredrag var libertarianismen, som i de siste årene har spredd seg fra USA til Sverige (og Norden). Lund konstaterte at libertarianismen er en reaksjon mot det samfunnsforfall som også skaper egoisme, individualisme, mangel på tillit til andre mennesker og mistro mot staten i seg selv. Om libertarianismens individualisme hadde Lund følgende å si:
«Denne ekstreme individualisme kan ikke lede til noe godt og den har lite å gjøre med nasjonalisme. En nasjon er et kollektiv. Og det er viktig å forstå at denne individualisme også i bunn og grunn ikke ønsker at en organisasjon som vår bør eksistere, da den bygger på begrep som plikt, at alle skal bidra, å ofre seg for kollektivet osv. […] Vi ofrer av vår individuelle frihet for å kjempe sammen i en organisasjon for å oppnå et felles mål. […] Individualismen river ned det som holder oss sammen, det som gjør oss til en kjempende enhet.»
Mot libertarianismen og individualismen står den nasjonale bevegelsen, hvis betydning foredragsholderen forklarte på denne måten:
«Hva sosialismen betyr for oss er at vi holder sammen, at vi hjelper hverandre og samarbeider, at vi er solidariske og har tillit til hverandre. At vi ser rasen og nasjonen som noe av mye større verdi en våre egne individuelle personer. Det innebærer også at vi ikke bare har rettigheter, men også plikter overfor det vi har felles. […] Men vi er først og fremst nasjonale sosialister for at det kan gjøre folket sterkt igjen. For at nasjonen gjennom nasjonal sosialisme kan mobilisere hele folket og anvende alle ressurser i den eksistensielle kampen.»
Når Lund forklarte at statens og folkets interesser bør være overordnet markedets rent kommersielle økonomiske interesser, sammenfattet han det hele med en glimrende formulering:
«Blodet skal styre, ikke gullet.»
Lund bemøtte også påstanden om at nasjonalsosialister gjennom sin sosialisme, splitter den nasjonale bevegelsen. Lund sa blant annet det følgende, som tilsvar til dette:
«Det er naturligvis ikke vi som splitter gjennom å tale for folkefelleskap og solidaritet innom folket, men det er det de som representerer et økonomisk grunnsyn, egoisme og klasseinteresser som står for.»
Om nasjonalsosialistisk moral
Den andre retningen innen den nasjonale bevegelsen som Lund tok for seg, var kristendommen. Lund fastslo først at uviktige spørsmål som for eksempel ulvespørsmålet – bør man som organisasjon ikke ta stilling til, men at viktige ideologiske spørsmål må man derimot ta stilling til. Lund mente også at kristendommen er slik et viktig spørsmål, da religionen påvirker folks måte å se seg selv og omverden.
Utifra et filosofisk resonnement hentet fra filosofen Bertrand Russel, kritiserte Lund kristendommen og fastslo videre at kristendommen på mange måter i dag er en form for «sosialt teater» eller en «kulturell og sosial fasade».
Deretter kom Lund enda mer inn på filosofi når han tok opp påstanden om at nasjonalsosialismen er nihilistisk, som blant annet påstås av en del kristne. Lund sa om dette:
«Min egen erfaring er at mange kristne innerst inne, selv er nihilister, ettersom de tror at alt er tillatt om deres gud ikke finnes – og at han ikke finnes – det tror de ihvertfall halvparten av tiden. Nietzsche på andre siden, mente at nihilismen kunne beseires av en ny type menneske. At en ny type menneske skulle kunne skape en ny sterk moral. Løsningen på problemet med nihilismen og moralens forfall er ikke å gå tilbake til en død religionsform, men at det skapes en helt ny høyerestående moral. Den moralen har sitt fundament i sannheten, i alvoret. Det er den nye nasjonalsosialistiske moralen, godt forankret i naturlovene. Nasjonalsosialismen er derfor ikke nihilistisk. Den er en ny verdensanskuelse og moral og den muliggjør seier over nihilismen. Nasjonalsosialismen er broen over avgrunnen som Nietzsche snakket om.»
Lund gikk så videre til Aktivistdagenes tema, og gikk blant annet igjennom ordet «alvor» sin etymologiske opprinnelse, for deretter å ytre følgende:
«Vår kamp er alvor og den er sann. Det finnes ingen plass for bedrageri, tull og hykleri. Det finnes ingen plass for illusjoner eller spill for galleriet.»
Avslutningsvis betonte Lund at det ikke holder med rette idéer, men at det også krever korrekte handlinger og en virkeliggjøring av alle bra idéer:
«Selvsagt er det slik at det ikke holder å mase om ideologi – som jeg har gjort her. Riktige idéer er livsviktige, og korrekte idéer er det eneste som kan gi oss riktig retning. Å agere uten en underliggende idé leder ingen steder. Rett rekkefølge må være idé, beslutning og så handling. Er tankene bak uklare så kan det være vanskelig å ta en beslutning, eller så kan det tas feil beslutning. Men det er ikke konstruktivt å bare pøse ut idéer og kritisere andres idéer. Idéene må eksistere i en praktisk sammenheng, som for eksempel Motstandsbevegelsens kamp. Først der, når de blir anvendt, får de virkelig mening. Og det spiller ingen rolle hvor mange gode idéer vi har, om ingen er klar til å kjempe for de, om ingen våger risikere noe for de. Da er de meningsløse. Idéer savner verdi om de ikke omsettes i praksis. Nasjonalsosialismen er en levende idé så lenge vi er klare for å kjempe for den. Og den beste propagandaen er å agere håndfast og å vokse. Om folk ser at vi er beredte til å ofre oss for vår idé kan de også begynne å tro at den er verdifull og har betydning. Så bortenfor ordene må handlingen finne sted. Ellers er alt forgjeves.»
Foredragets avslutning ble møtt med rungende applaus.
