HISTORIE Den 16. mai 1945 starter Bleiburgmassakren etter at britene med våpen tvang kroatiske flyktninger til å overgi seg til britenes kommunistiske allierte.
Etter at Tyskland kapitulerte den 8. mai 1945 tilbaketrakk de beseirede tyskerne seg fra Jugoslavia som nå hadde falt i kommunistenes hender. Med dem flyktet en stor del av den kroatiske hæren, sammen med kvinner, barn og eldre, fra Titos styrker. Selv Den uavhengige staten Kroatia hadde falt i hendene til Titos partisaner. Med i flukttoget var også slovenske hvitgardister og deres familier.
Under flukten ble det store flyktningtoget flere ganger angrepet av Jugoslavias partisaner på ordre fra Tito. Sør for byen Bleiburg i Østerrike kunne følget – 80 000 sivile og 100 000 soldater – til slutt slå leir. Britene hadde opprettet et hovedkvarter i Bleiburg og målet var å kapitulere til den britiske hæren, hvilket ble gjort den 15. mai. Flyktningene trodde at de skulle være trygge fra kommunistene i den britiske okkupasjonssonen på tysk (østerriksk) jord.
Men britene ville noe annet. Det britiske generalen Patrick Scott avviste den kroatiske kommandøren Herenčićs forslag og krevde at de i stedet skulle kapitulere til deres kommunistiske allierte. Han truet kroatene med at de ellers skulle tvinge dem til det med våpen. Da britiske soldater rettet maskingevær mot dem besluttet den kroatiske kommandøren til slutt å gå med på britenes krav.
Samtidig plyndret britene flyktningene for alt av smykker, klokker og gull som de hadde med seg for å kunne overleve flukten i et fremmed land. Presten og øyenvitnet Drago Kolimbatović skrev senere om det som utspilte seg i Bleiburg: «I stedet for beskyttelse fant vi i engelskmennene bødler.»
Den britiske generalen visste med all sikkerhet at han sendte flyktningene i døden. Titos partisaner hadde en lang «merittliste» av massakrer av både fiende-soldater som sivile. Blant annet hadde disse partisanene henrettet hva som tros å være minst 100 000 serbere, ungarere og tyskere i Serbia i årene 1944–1945. Under Fobie-massakren, som startet i 1943, myrdet samme jugoslaviske kommunistpartisanene hundrevis eller tusenvis av sivile italienere.
Da den kroatiske hæren var avvæpnet og det var forstått at britene ikke skulle gripe inn, beskjøt Titos partisaner flyktningleiren i Bleiburg den 16. mai. Øyenvitnet Ted Pavić forteller:
Menn, kvinner og barn falt ned i hopetall mens partisanene beveget seg til venstre og høyre med sine maskingevær over det åpne jordet. Snart var så mange mennesker slaktet at partisanene våget seg ned til de overlevende og med åpenbar tilfredsstillelse slo dem til døde, sparket dem og hugg dem ned med bajonetter.
Etterpå ble resten av flyktningene sendt med tog over den jugoslaviske grensen der krigsforbrytelsene ble intensivert. Flyktningene ble enten skutt direkte eller sendt med sammenbundne hender på dødsmarsjer gjennom landsbyene hvor mange av dem ble mishandlet til døde. I Kroatia kaller man denne transporten til leiren for Križni put, Korsets vei.
Så lenge Tito og kommunistene hadde makten i Jugoslavia nektet de for at Bleiburgmassakren hadde funnet sted. Etter kommunismens fall i Jugoslavia har det blitt gjort utgravninger, og 300 massegraver har blitt funnet. Ifølge slovenske myndigheter har man i disse massegravene funnet 100 000 døde, mesteparten kroater, og blant dem mange kvinner, barn og andre sivile.
