Bischoff-brevet

«HOLOCAUST» Vedrørende problemene rundt det mye omtalte Bischoff-brevet.

Holocaust Denial on Trial (HDoT) hevder at det finnes et dokument som viser oss kapasiteten til kremasjonsovnene i Auschwitz-Birkenau.

Hvordan vet vi hva kapasiteten til kremasjonsovnene i Auschwitz-Birkenau var?
Holocaustfornektere hevder:
«Det finnes ingen autentiske nazidokumenter som omhandler kapasiteten til kremasjonsovnene i Auschwitz-Birkenau.»

For å fremsette denne påstanden må holocaustfornektere avvise tydelige bevis. For eksempel hevder David Irving, som Høyesterett i London erklærte som holocaustfornekter, rasist og antisemitt i 2000, at et viktig brev som oppsummerer ideell kremasjonskapasitet er en forfalskning. Dette dokumentet antyder at ovnen i Auschwitz-Birkenau kunne kremere 4 756 kropper på 24 timer.[1]

Faktaene er:
Det finnes et autentisk brev fra Karl Bischoff, lederen for Sentralbyggadministrasjonen i Auschwitz-Birkenau, til nazistingeniør Hans Kammler. Dette brevet oppgir klart kremasjonskapasiteten for Birkenaus ovner i en 24-timers periode.

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: GERMAN DOCUMENTS ON OVENS

Denne kapasiteten på 4 756 kropper per dag ville teoretisk sett være nok til å kvitte seg med alle påståtte gassofrene i Auschwitz-Birkenau. Det er viktig å merke seg at Karl Bischoff var lederen for Sentralbyggadministrasjonen. Han var ikke en ingeniør eller ansatt i Topf and Sons, selskapet som produserte kremasjonsovnene.

Brevet fra Bischoff om ovnenes kapasitet: Et brev datert 28. juni 1943 ble sendt av Karl Bischoff, lederen for sentralbyggadministrasjonen i Auschwitz-Birkenau, til Hans Kammler i Berlin. Det oppsummerte den ideelle kremasjonskapasiteten for de 52 mufflel-ovnene i en periode på 24 timer (inkludert nedetid for rengjøring og vedlikehold):

Crema 1: 340 personer

Crema 2: 1 440 personer

Crema 3: 1 440 personer

Crema 4: 768 personer

Crema 5: 768 personer

Totalt per 24 timer 4 756 personer

Bischoff kom fram til tallene sine ved å anta at hver av de 52 muffleovnene kunne kremere fire kropper i timen, noe som etter definisjonen krever flere kremasjoner samtidig.[2]

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: GERMAN DOCUMENTS ON OVENS

Bare fordi et dokument sier det, forfalskning eller ikke, gjør det ikke nødvendigvis dette mulig i virkeligheten. Selv om argumentet for at dette brevet er autentisk ikke er sterkt (som du vil se senere), vil jeg, for diskusjonens skyld, late som om det er ekte.

Ingeniørene fra Topf and Sons ble avhørt av sovjeterne. Under avhøret uttalte de at de enkelte ovnene (muffle/kammer) var ment for én person, og det tok én time å kremere én kropp.

Kremasjonslengden på 60 minutter for å kremere én kropp i ovnene ved Birkenau ble bekreftet av Topf-ingeniørene Kurt Prüfer og Karl Schultze i løpet av deres forhør utført av den sovjetiske kontraspionasjetjenesten Smersh. I løpet av forhøret utført 4. mars, 1946 uttalte K. Schultz følgende:

«Det var fem ovner i to krematorier, og tre lik ble lagt inn i hver ovn [en i hver muffel], med andre ord, det var tre åpninger (muffler) i hver ovn. I ett krematorium med fem ovner [og femten muffler] så kunne man brenne femten lik i løpet av én time.

«Krematorieovnene til Auschwitz og Birkenau» av Carlo Mattogno

Bischoff resonerte under forutsetningen om at fire kropper i en muffel kunne kremers på én time. Kanskje tenker du at Topf-ingeniørene kanskje løy til sovjeterne for å beskytte nazistene. Det er definitivt en mulighet. «Holocaust» er omgitt av upålitelige vitnesbyrd.

Greia er at Topf-vitnemålet stemmer overens med virkeligheten. For å illustrere dette vil jeg presentere to bilder (faste lesere har sannsynligvis sett disse bildene og hørt denne forklaringen før). Det første er en rekonstruksjon av kremasjonsovnene fra Auschwitz. Det andre er originale ovner funnet i Buchenwald. Som du kan se på det første bildet så er ideen om fire kropper som dyttes inn i oven samtidig latterlig. Selv om de på en eller annen måte fikk plass så ville det utgjøre et problem å presse mufflene full av kropper. Som du kan se på det andre bildet, er det firkantede hull mellom mufflene. Dette er for varmefordeling. Hvis disse hullene ble blokkert så ville det hemme utvekslingen av varme mellom mufflene og bremse kremasjonsprosessen. Det er også problemet med at en overfylt muffel etter hvert ville bli for varm og forårsake skade på utstyret.

[Frihetskamp kan ikke gjengi det første bildet grunnet opphavsrett, men det kan sees her.]

En empirisk studie gjennomført i 1975 fastslo at minimumstiden for å kremere en voksen var 63 minutter. Det er én kropp i én muffel. (Her er referansen for de interesserte: Jones, E.W., «Factors Which Affect the Process of Cremation. Third Session.» Utdrag fra rapporten til Cremation Society of Great Britain’s årlige kremasjonskonferanse, 1975, s. 77–87)

I 1975 undersøkte en gruppe av engelske kremasjonseksperter den nødvendige minimumstiden med hensyn til å forbrenne liket til en voksen i en muffel. I gjennomsnittet er dette 63 minutter (Jones 1975).. La os nå sammenligne dette empiriske fastslåtte tallet med vitnesbyrdet til den slovakiske jøden og tidligere Auschwitz-innsatte Dov Paisikovic, som et medlem av Sonderkommandoen hevdet å ha deltatt i forbrenningen av likene til gassofre i Krematorium II i Auschwitz-Birkenau (Poliakov 1964, side. 162):

«Auschwitz: Øyenvitnerapporter og gjerningsmeddelelser om holocaust» av Jürgen Graf, s. 25.

Som jeg sa tidligere så kan ikke et dokument endre virkeligheten. Bare fordi et stykke papir sier at noe er mulig så betyr det ikke alltid at det er tilfellet.

Deretter har vi HDoTs dårlige argument for hvorfor dokumentet ikke er en forfalskning. Hvorfor ville sovjeterne forfalske et brev som bekreftet mindre enn 1/4 av deres egne beregninger? Kanskje fordi de visste at tallene deres var overdrevne og trengte et dokument som var mer troverdig. Jeg har personlig ingen måte å bevise om dokumentet er en forfalskning eller ikke. Imidlertid gjør HDoTs patetiske argument meg ganske mistenksom.

Er Bischoff-brevet en forfalskning?

David Irving hevder at Bischoff-brevet ble forfalsket av russerne for å ydmyke tyskerne. Men russernes egne (feilaktige) tall for antall mennesker som ble drept og kremert i Auschwitz-Birkenau, var fire ganger høyere enn den faktiske dødstallet. Hvorfor ville russerne forfalske et brev som bekreftet mindre enn en fjerdedel av deres egne beregninger?[3]

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: GERMAN DOCUMENTS ON OVENS

For å konkludere så er det ubetydelig om dokumenter er autentisk eller ikke. Et dokument kan ikke diktere virkeligheten, og Bischoffs brev er tydelig i strid med hva som er mulig innenfor virkelighetens grenser.

Konklusjon:

Det finnes et autentisk nazidokument om kapasiteten til kremasjons-ovnene i Auschwitz-Birkenau: Bischoff-brevet. Brevet gir klare detaljer om nazistenes egne beregninger: ovnene hadde evnen til å kremere minst 4 756 kropper i løpet av 24 timer. Holocaustbenektere hevder at brevet er en forfalskning, men det er kritiske problemer med denne antagelsen.

Holocaust Denial on Trial: AUSCHWITZ-BIRKENAU CREMATORIA: GERMAN DOCUMENTS ON OVENS

Hvis du vil lære mer om Bischoff og det sentrale byggkontoret, er det en holocausthåndbok for det! Carlo Mattognos «The Central Construction Office of the Waffen-SS and Police Auschwitz—Organization, Responsibilities, Activities.» En ting jeg finner interessant er det faktum at det var 49 private firmaer som jobbet i Auschwitz og hadde sivile ansatte. Disse ansatte var i så nært samarbeid at de måtte signere en erklæring om at de ikke ville bryte leirens disiplinære standarder i forholdet til fangene. Det var imidlertid ingen indikasjon på at de ansatte måtte signere noen form for taushetserklæring. Dette får virkelig en til å lure på hvordan nazistene utførte et topphemmelig massedrap på over en million mennesker når krematoriene var godt synlige. Hmmm…

De sivile firmaene utførte deres tildelte oppgaver ved hjelp av sivile arbeidere som bodde i Auschwitz i en samfunnsleir. Det var også frivillige italienske arbeidere som bodde i en leir nær togstasjonen ved Auschwitz.

De sivile arbeiderne jobbet i slik nærkontakt med de innsatte at Sentralbyggadministrasjonen så seg nødt til kreve at alle private firmaer måtte signere en erklæring om at alle sivile arbeidere ikke ville bryte leirens disiplinære standarder i deres relasjoner til fangene. Teksten i erklæringen var følgende(se Dokument 51):

«Som en konsekvens av tildelingen… av veiarbeid vil firmaet og dets personell komme i kontakt med innsatte tildelt som assistenter. De innsatte forsøker å tilnærme seg individuelle sivile og påvirke dem til å utføre forbudte handlinger.

For å forhindre hendelser av beklagelige handlinger med uforutsette konsekvenser så skal firmaet vedta den følgende erklæringen på vegne av seg selv og sitt personell:

Firmaet og dets personell er informert om det faktum at:

1. De ikke kan ha relasjoner med de innsatte.

2. Det er strengt forbudt å forsyne de innsatte på noen måte.

3. Å påta seg brev eller skriverier av noe slag på vegne av de innsatte er forbudt og vil bli hardt straffet.

Firmaet påtar seg å skape spesielle tilsynsorganer så de overnevnte retningslinjene blir respektert og dets personell beskyttes mot skade.

Ethvert brudd må umiddelbart kommuniseres til Sentralbyggadministrasjonen med indikasjon på nummeret til den innsatte. Auschwitz…»

Det fremstår ikke fra noe dokument at sivile firmaer og arbeidere på noen måte var bundet av en erklæring om hemmeligholdelse vedrørende leirens aktiviteter.

«The Central Construction Office of the Waffen-SS and Police Auschwitz—Organization, Responsibilities, Activities» av Carlo Mattogno.