KULTURMARXISME Arjuna kommenterer Bill Gates, hans megalomane planer om å blant annet utestenge solen, og Equitablemath – et prosjekt som skal dekonstruere matteundervisningen i skolen da matte er en «rasistisk sosial konstruksjon».
Etter at datanerden Bill Gates over flere tiår har monopolisert markedet for programvare til datamaskiner og pålagt kjøperne mer eller mindre unødvendige oppgraderinger og oppdateringer, og i «god» kremmerånd dermed skapt et behov som i utgangspunktet ikke eksisterer, har han i det siste befattet seg stort sett med alt annet. Med megalomane planer om å få slutt på sult, sykdommer og forhindre konsekvensene av det han mener er menneskeskapte klimaforandringer, blir mannen med den noe keitete fremtoningen av etablissementet fremstilt som nærmest et renessansemenneske. Det er han selvsagt ikke, uavhengig av hvilken definisjon av «renessansemenneske» man bruker, Bill Gates er fremdeles bare en datanerd med veldig mye penger, og en plan.
Det ville bli for omfattende å liste opp alle prosjekter som Bill og kona Melinda Gates etter hvert har engasjert seg i, men de fleste vil falle inn under kategoriene klimatiltak og sykdomsbekjempelse, alt på global skala. Han vil stenge ute solen fra vår atmosfære med kjemikalier og han i ferd med å bli en av USAs største eiere av dyrket mark, tidligere benyttet i landbruket, med ca. 100 000 hektar i sin besittelse (USA har nå ca. 1,9 millioner små familiedrevne gårder. 70% av jordbruksmarken vil imidlertid i løpet av de neste 20 årene skifte eiere, i følge en studie, og denne vil bli konsentrert på stadig færre hender, på industribruk med profitt som eneste målestokk. Jeff Bezos i Amazon er en annen stor landbesitter i landet og kanskje heller ikke det man umiddelbart vil forbinde med en typisk gardskar.) Oppkjøpet av mark skjer for øvrig gjennom investeringsselskapet Cascade Investment som også er største aksjeeiere i kjøtterstatningsbedriftene Beyond Meat og Impossible Foods, bedrifter som fremstiller plantebaserte «protein»-produkter som erstatning for kjøttproduksjonen og kjøttkonsumet.
Bill og kona har etter hvert også etablert/skapt seg et bilde som betydelige filantroper. Dette er imidlertid midler som i stor grad tilfaller de rikeste, ofte Gates’ egne selskaper og stiftelser. Blant annet har ekteparet sagt at de skal donere bort hele sin formue; som en konkursrytter flytter man derimot bare verdier fra ett foretak til et annet, og siden dette er stiftelser slipper man også å skatte av disse. Herr og Fru Gates vil ender dermed opp med å tjene på å «gi bort» pengene sine, de kommer med andre ord til å bli enda rikere med dette stuntet.
Likevel har mediene og kommentatorer lenge moret seg på bekostning av kritikerne til Bill Gates og ektefellen; for til tross for det ovennevnte, hvor ekteparet Gates beveger seg i en moralsk gråsone, i prosjekter med potensielt stort skadepotensiale, så vet de kanskje ikke bedre og de mener godt. Ekteparets hele virksomhetsstruktur virker imidlertid som alt annet enn tilfeldig. Et av de større prosjektene som ekteparet er engasjert i, og som det samtidig ikke umiddelbart lar seg knytte noen økonomiske fordeler til, er Equitablemath: Et prosjekt med premiss at matte er rasistisk mot ikke-hvite og som sådan må dekonstrueres. Fra prosjektets hjemmeside:
For å kunne legemliggjøre og reflektere en anti-rasistisk matteundervisning så må lærere gå inn i en kritisk praksis som alltid søker å avsløre på hvilke måter de selv utstråler en kultur av hvit overlegenhet i sine egne klasserom, og utvikle en plan for anti-rasistisk matteundervisning for å kunne bringe frem rettferdighet for svarte, latinamerikanere og flerspråklige studenter.
Premisset for prosjektet er dermed at matte er rasistisk, det er en sosial konstruksjon, sannheten er relativ og det samme blir dermed svarene på en matteoppgave. Svaret på «2+2» kan dermed være hva som helst, det kan være «5» eller det kan være «kaktus», «4» derimot er mistenkelig og mest trolig et utslag av rasistisk tenkning og må dermed forkastes. Fra hjemmesiden:
Anti-rasistiske mattelærere dekonstruerer måten de er lært opp til å undervise matte, for å lære å undervise matte på en annen måte.
Hjemmesiden lister noen punkter på hva de anser som indikasjon på den angivelige rasistiske matteundervisningen hvorav det første er fokuset på å «få riktig svar». Å fokusere på at det er riktig svar i mattefaget er rasistisk. Det samme er å påpeke feil, og påfølgende behov for korreksjon. En annen indikasjon på «White Supremacy» er dikotomien «lærer» og «elev», at noen blir kalt «lærer» og andre blir kalt «elev» er en indikasjon på en rasistisk struktur. Siste punktet som blir listet som tegn på en iboende rasisme i mattefaget er at elevene må fremvise eller legge frem sitt arbeid til vurdering.
Prosjektets basis er selvsagt kritisk teori som utmeislet av Frankfurterskolen, men i en bredere ideologisk kontekst er det en del av kulturkampen som Antonio Gramsci utformet sine teorier rundt. Dette er også grunnen til at kapitalisten Gates uten blygsel kan gi sin tilslutning til slike prosjekter. For mens venstresiden, kommunister og sosialister, tidligere baserte sin kamp på økonomi og klassekamp med Marx i bunn, har det Nye Venstre adoptert og integrert kulturkamp og identitetspolitikk. For kapitalmakten er dette dermed en gavepakke, i det fokuset blir flyttet bort fra klassestrukturer og økonomi, til identitet (hudfarge, kjønn o.l.). Identitetspolitikk vil da også i deres hierarkiske interseksjonalisme trumfe førstnevnte alltid og uten unntak.
Hele prosjektets premiss er naturlig nok antivitenskapelig og antiintellektuell og hviler på en konspirasjonsteori med argumenter som ikke lar seg verifisere med empiri, men er etablert utelukkende for å tjene en spesifikk ideologisk agenda, som inkluderer nyliberalisme og kritisk teori, en relativisering av hele menneskets tilværelse og dekonstruksjonen av «Hvithet».
(Det impliseres ikke at disse bildene har noen relevans for Gates’ virksomhet; fremstående personer har mange punkt hvor deres veier møtes, offisielle så vel som uoffisielle. Men man kan kanskje stille spørsmål ved Gates’ vurderingsevne og karakter. Bill Gates er mest trolig heller ingen tradisjonell James Bond-skurk, han tror nok selv at han gjør godt, men han kan gjøre stor skade. Mest trolig har han hele tiden vært selvbevisst på sin nerde-personlighet, med dårlig selvbilde, skrøpelig fysisk fremtoning, selvdiagnostisert autisme, snevert interessefelt og mobbing i oppveksten. Med pengene har han tiltrukket seg individer og grupper som har innyndet seg milliardæren ved å stimulere hans ego og uuttalt bearbeide disse nevrosene, en slags omvendt gaslighting. Eller det kan være så enkelt som at de har en video med kompromitterende materiale.)
Vi kan bare håpe Mike Tyson har rett i at «everybody has a plan until they get punched in the mouth».
