Hjem Historie «Holocaust» under lupen Benknusing

Benknusing

«HOLOCAUST» Vedrørende hvordan den påståtte benknusingsprosessen for å destruere kropper ved Treblinka er usannsynlig og mangler bevis.

Illustrasjonsbilde. Foto: Nick Sherman via Flickr.com, (CC BY-NC-SA 2.0)

Yitzhak Arad er en anerkjent ortodoks «holocaust»-historiker. Hans bok, «Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard Death Camps«, gir oss en forklaring på hvorfor det er så få beinrester i Treblinka-leiren, hvor rundt 900 000 jøder sies å ha blitt drept og kremert på åpne bål.

Kroppsforbrenningen pågikk dag og natt. Likene ble overført og arrangert på ristene i løpet av dagen; ved skumring ble de antent, og de brant gjennom hele natten. Når ilden slukket, var det bare skjeletter eller spredte bein igjen på ristene, samt hauger av aske under dem.

Et annet spesielt fange-team, kjent som «askegruppen» (Aschkolonne), hadde som deres oppgave å samle asken og fjerne restene av de forkullede beinene fra risten og plassere dem på tinnplater. Runde trepinner ble deretter brukt til å knuse beina til små fragmenter. Disse ble så siktet gjennom et tettvevd metallnett; de beinfragmentene som ikke passerte gjennom, ble returnert for ytterligere knusing. Uforbrente bein som viste seg vanskelige å fragmentere, ble lagt tilbake på risten og antent på nytt sammen med en ny haug med lik.

«Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard Death Camps«, av Yitzhak Arad.

Ifølge Arad fikk en gruppe i oppgave å samle bein som ikke var fullstendig brent og knuse dem med pinner på tinnplater. Det må ha vært ganske støyende. Deretter ble beina siktet gjennom et fint nett og knust igjen til de hadde ønsket konsistens.

Dean Irebodd snakker om dette i detalj i episode 24 av dokumentaren «One Third of the Holocaust—A holocaust denial movie on the subject of Treblinka, Sobibor, and Belzec.«. Episoden varer bare syv minutter, og jeg anbefaler på det sterkeste at du ser den før du leser svaret fra Holocaust Denial on Trial (HDoT), slik at du kan se hvordan argumentet hans blir feilsitert.

Problemet med Denierbuds design for «beinknusingsstasjonene»:
Denierbud bruker et kart over Treblinka fra Yitzhak Arads studie, Belzec, Sobibor, Treblinka: The Operation Reinhard Death Camps. På dette kartet klarer ikke Denierbud å finne nok plass til beinknusingsoperasjonene slik han har kartlagt dimensjonene deres. Imidlertid er ikke Arads kart i skala, og det kan derfor ikke brukes til å fremstille størrelsen på leiren nøyaktig. Denierbuds spekulasjoner om hvor mye plass som trengs, er utelukkende basert på dette kartet.

Peter Laponder forsøkte å forene de ulike håndtegnede kartene fra overlevende med luftfotografier. Hans kart er det første forsøket på å gjenskape leiren i skala, og det viser rikelig med plass i utryddelsesseksjonen – plass som ikke var okkupert av massegraver, sandhauger, bygninger eller kremasjonsrister.

En nyere og mer relevant studie, The Reconstruction of Treblinka av Alex Bay, er basert på hans vitenskapelige analyse av fotografier og benytter de mest moderne diagramteknologiene. Bay fant at utryddelsesområdet kunne ha rommet ni groper tilstrekkelige for 900 000 levninger. Hans diagrammer viser mer enn nok plass til både gasskammeret, kremasjonsristene og områdene for knusing av forkullede levninger.

Holocaust Denial on Trial: Operation Reinhard Mass Cremation: Bone Crushing

Dean Irebodd uttalte tydelig at han bare gjettet når det gjaldt konfigurasjonen av beinknusingen, ettersom historikerne Arad og Raul Hilberg ikke beskriver hvor beinknusingen fant sted. De klager også over at kartet han brukte ikke var i skala. Kanskje Arad burde ha nevnt det i boken sin.

Helt kort vil jeg påpeke at ingen av kartene viser et område for beinknusingsoperasjonen. Ikke engang det svært detaljerte kartet tegnet av Yankel Wiernik, som angivelig tilbrakte et år i leiren.

I det andre avsnittet ovenfor gir HDoT en kilde til det de hevder er bedre kart. Følgende kart skal ifølge nettstedet være det mest nøyaktig skalerte som er tilgjengelig. Kilden nevnt i det tredje avsnittet er ikke lenger tilgjengelig, så vi får nøye oss med dette kartet.

[Frihetskamp kan dessverre ikke vise bildet grunnet opphavsrett, men det kan sees via følgende lenk]

Selv om det ser ut til at det kan være plass til en beinknusingsoperasjon, kan det være vanskelig å visualisere hvor stor plassen faktisk er, selv når man bruker skalaen.

Jeg har tidligere skrevet om problemet med plass til de 700 000 likene som Arad hevdet ble begravet samtidig i Treblinka før de ble gravd opp og brent. I den artikkelen viste jeg to luftfotografier tatt fra omtrent samme avstand. Til venstre er Treblinka, og til høyre er Rose Bowl-stadion, som er designet for å romme rundt 90 000 mennesker. Dette burde gi deg en bedre forståelse av leirens størrelse.

[Frihetskamp kan dessverre ikke vise bildet grunnet opphavsrett, men det kan sees via følgende lenk]

Vi har også tatt i betraktning at Arad hevder at antallet kremasjonsbål ble økt til seks, og at de opptok store deler av området øst for gasskamrene. Kartet ovenfor tar ikke hensyn til dette.

Kroppsforbrenningen gikk i et raskt tempo. For å effektivisere operasjonen ytterligere ble et nytt arbeidsteam opprettet for å plassere likene på bårene. Tanken var å hindre at bærerne måtte sette bårene på bakken og laste likene selv; i løpet av denne tiden kunne de hvile et øyeblikk. Under det nye systemet satte mennene som overførte likene aldri ned bårene i løpet av dagen.

Andre effektivitetsforbedringer inkluderte å øke antallet kremasjonssteder til seks, noe som gjorde det mulig for arbeiderne å brenne opptil 12 000 lik samtidig, samt å plassere kremasjonsristene nær massegravene for å spare tid ved overføringen av kroppene. Ristene opptok en betydelig del av området øst for gasskamrene, som var fritt for massegraver og bygninger.

«Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard Death Camps», av Yitzhak Arad, side 175-176.

Nettstedet som ga kartet, hadde følgende å si: «Dette omtegnede kartet bør på ingen måte betraktes som en nøyaktig representasjon av leiren – dette ville aldri være fullt ut mulig.»

En uttalelse jeg er helt enig i. Det er umulig å vite hvordan leiren faktisk så ut, spesielt med tanke på at det aldri ble utført ordentlige arkeologiske undersøkelser på stedet for den påståtte dødsleiren. Er de nye kartene tegnet med sannhetssøken i tankene, eller er de laget med utvalgt informasjon og redesignet for å løse problemer i de tidligere kartene? Husk, spørsmålet er ikke «kunne det ha skjedd?», men «skjedde det?».

Kunne det ha vært beinknusingsstasjoner? Kanskje. Var det beinknusingsstasjoner basert på tilgjengelig bevis? Lite sannsynlig.

For å unngå å bli anklaget for å ta HDoT ut av kontekst, vil jeg nevne at de i neste avsnitt hevder at det finnes bilder som kan vise mennesker som knuser bein. Dessverre er begge kildene de lenker til utilgjengelige, og jeg har ikke klart å finne noen bilder fra Kurt Franz (se denne artikkelen for mer om hans bilder) som viser folk som knuser bein ved hjelp av vanlige søkemetoder.

Jeg sendte en e-post til nettstedet om dette problemet – vi får se om de svarer. (Oppdatering: de svarte ikke.)

Det finnes dokumentariske bevis på hvordan asken ble håndtert i Treblinka. Kurt Franz var den siste kommandanten i Treblinka. Selv om fotografering eksplisitt var forbudt etter SS-direktiver, tok Franz en rekke bilder av leiren. Han laget et fotoalbum fra sin tid i Treblinka, som han på pervers vis kalte «Wonderful Times». Franz fotograferte sine SS-kolleger, hunden sin Barry og dyrene i Treblinkas «dyrehage». Albumet ble oppdaget av tyske myndigheter i leiligheten hans da han ble arrestert tidlig på 1960-tallet.

Franz tok flere bilder av gravemaskinene i massegravsområdet. Alex Bay studerte nøye Franz’ fotografier og fant to bilder som viser fem sannsynlige askehauger omgitt av jødiske fanger som tilsynelatende knuser og sikter asken. Et annet fotografi viser en hest og vogn nær en rekke askehauger, noe som indikerer at gjenværende deler kan ha blitt fraktet et stykke fra kremasjonsstedene for knusing og sikting. Disse fotografiene viser også den generelle størrelsen på utryddelsesområdet, som var mer omfattende enn Holocaust-fornektere hevder.

Holocaust Denial on Trial: Operation Reinhard Mass Cremation: Bone Crushing

Til syvende og sist så har ikke HDoT gitt meg noen god grunn til å tro på at benknusingprosedyren er noe mer enn en oppdiktet historie.

Opprinnelig publisert av Holocaust.claims.

Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg