HISTORIE Beleiringen av Budapest startet den 29. desember 1944 etter at den tyske befalhaveren forkastet de sovjetiske kapitulasjonskravene.
I oktober 1944 satte Den røde armé igang offensiven som skulle avskjære den ungarske hovedstaden Budapest fra de resterende tyske og ungarske styrkene. De sovjetiske styrkene besto av over 1 million mann oppdelt i 2 operasjonsgrupper. De to gruppene angrep nord og sør for byen, for å til slutt den 26. desember helt omringe den.
Beleiringen av Budapest startet den 29. desember 1944 etter at den tyske befalhaveren Karl Pfeffer-Wildenbruch forkastet de sovjetiske kapitulasjonskravene. De forsvarende styrkene i byen besto av ca. 33 000 tyske og 37 000 ungarske soldater som hadde blitt omringet sammen med omtrent 800 000 sivile.
Den sovjetiske fremrykkingen gjennom byen begynte i de østre forstedene og inn i bydelen Pest hvor de utnyttet de brede hovedgatene for å raskere mobilisere troppene. Forsvarerne retirerte til den mer bergete bydelen Buda for å bedre kunne utnytte terrenget til sitt forsvar. Elitesoldater fra Waffen-SS forsvarte seg suksessfullt i seks uker; de slo tilbake de sovjetiske angrepene og forårsaket fienden store tap.
I den første uken av januar startet et tysk angrep for å komme de beleirede styrkene til unnsetning. IV. SS-Panserkorps, under SS-Obergruppenführer Herbert Otto Gille, bestående av blant annet SS-divisjonene Totenkopf og Wiking ble flyttet fra fronten i Polen for å ta del i angrepet. Iløpet av noen dager hadde Gilles panserkorps slått seg frem til Budapest flyplass kun 21 km fra byens sentrum og hadde målet i rekkevidde. Dessverre fikk Gille ordre om å trekke seg tilbake for å sette inn sitt panserkorps sør for byen i et forsøk på å omringe 10 sovjetiske divisjoner.
De forsvarende troppene kunne bare få forsyninger fra luften, og Luftwaffes kapasitet til å levere i dette stadiet av krigen var kraftig begrenset. Til tross for store tap og mangel på forsyninger nektet de forsvarende soldatene å gi opp. De kjempet fanatisk om hver eneste gate og hus. I begynnelsen av februar gav dog den sovjetiske numeriske overlegenheten resultater og de inntok festningen på Gellértberget og Slottsberget.
Karl Pfeffer-Wildenbruch gav natt til 11. februar ordre om at de resterende troppene skulle slå seg ut. De sovjetiske styrkene hadde fått etterretningsinformasjon om utbrytningsforsøket, så de var vel forberedt i kampposisjoner da utbrytningen startet. De nærmere 30 000 soldatene, sammen med tusentalls sivile, delte seg opp i tre kolonner. Den første kolonnen klarte, takket være kraftig tåke, å overraske de sovjetiske troppene.
Sammenlagt tok oppimot 10 000 soldater og sivile seg gjennom de sovjetiske linjene og flyktet mot Østerrike. Troppene som var igjen i den svært herjede byen kapitulerte den 13. februar 1945. Den ungarske organisasjonen MNA organiserer årlig en minnemarsj for å hedre soldatenes utbrytning.
Etter kapitulasjonen innledet de sovjetiske soldatene en bølge av drap og voldtekter. Det regnes med at oppimot 200 000 ungarske kvinner og jenter ble voldtatt.
