NORGE Lærere og fagfolk uttrykker bekymring for dårlige skriveferdigheter blant elever i Norge. Trenden viser at mange sliter med grunnleggende rettskriving og setningsoppbygging, noe som kan få konsekvenser for fremtidig utdanning og yrkesliv.
Norsklektor Mie Hidle ved Stavanger katedralskole observerer en gradvis forverring av elevenes skriveferdigheter, melder NRK. Hun sammenligner utviklingen med klimaendringer og påpeker at mange elever gjør «barneskolefeil» som å blande sammen «for» og «får», og ofte mangler norske ord for vanlige begreper.
– Det er en langsom forandring, omtrent som klimaendringer, forteller hun.
Elevene selv erkjenner utfordringene, og mener at mindre boklesing og mer eksponering for muntlig språk kan være årsaker til dårlige skriveferdigheter, samt at redusert mengdetrening i skriving på barneskolen kan være en mulig faktor.
– Det kan ha noe med at vi ikke leser like mye bøker. Vi er veldig vant til muntlig språk. Så det kommer ikke like bra ut på papir, sier en av elevene ved Stavanger katedralskole.
– Jeg mener vi har mista veldig mye av det vi hadde før på barneskolen. Da skrev vi hele tiden i bok, og brukte ikke så mye teknologi, sier en annen elev.
Problemet strekker seg også til engelskfaget. Engelsklærer Bengt-Magne Koldal ved samme skole merker at elevene sliter mer med å formulere setninger og bygge opp tekster på engelsk.
– Elevene har blitt dårligere til å formulere setninger, bygge opp en tekst og skrive ut et resonnement på engelsk, sier Koldal og legger til:
– De har sikkert blitt flinkere til å snakke engelsk, men det er ikke det samme som å skrive. YouTube og TikTok er en digital, verbal verden med lite tekst.
KI-verktøy hindrer utvikling
Bruken av Kunstig intelligens (KI) i skolen skaper ytterligere bekymring. Både elever og lærere frykter at disse verktøyene kan hindre utviklingen av selvstendige problemløsningsferdigheter. Landslaget for norskundervisning har bedt om tydelig regulering av KI-bruk i norskundervisningen.
– Det har blitt vanskeligere for lærerne å vurdere skrivekompetansen til elevene. Læreren vet ikke om teksten er skrevet av KI, av eleven, eller en kombinasjon, sier styreleder i Landslaget for norskundervisning, Liv Cathrine Krog.
Kunnskapsdepartementet erkjenner utfordringene og har iverksatt tiltak, inkludert øremerkede midler til lesing og fysiske læremidler. Likevel mener mange, som norsklærer Mie Hidle, at dette ikke er tilstrekkelig.
– Det irriterer meg sykt at de lager retningslinjer for fornuftig bruk av KI, istedenfor å si at dette hører ikke hjemme i et norskfag. Du lærer ikke å lese og skrive med kunstig intelligens. Punktum. Så enkelt er det, sier hun.
Bekymring i mediebransjen
Aftenposten rapporterer om synkende resultater i deres språktest for sommervikarer, med en nedgang fra 74% korrekte svar i 2020 til 67% i 2023. Sjefredaktør Trine Eilertsen uttrykker bekymring for denne trenden:
– Det er en bekymring vi har. De er vant til å skrive korte meldinger og være på sosiale medier, der du har en helt annen måte å kommunisere på. Mange bruker ikke punktum eller stor bokstav, sier hun.
KI har fått en økende rolle i journalistisk arbeid. Likevel understreker Eilertsen at KI-verktøy ikke kan kompensere for manglende skriveferdigheter hos journalister. God skrivekunst forblir en essensiell egenskap, selv i en tid der KI-assistert journalistikk blir mer utbredt.
– Det erstatter ikke språkforståelse, og språkfeil gir leserne grunn til å tvile på om vi er etterrettelige i alt det andre vi gjør. Det kan gå på troverdigheten løs, sier Eilertsen.
