HISTORIE Hermann Rauschning har skapt seg et navn som en av Hitlers «fortrolige» med godt innsyn i Hitlers «planer». I 40 år var Rauschning primærkilde for noen av de mest kjente og respekterte historikerne før han ble avslørt som en bløffmaker.
Hermann Rauschning ble påstått å være en av Adolf Hitlers fortrolige som hadde «hundretalls samtaler» med den tyske Føreren. I Rauschnings bøker fremstilles Hitler som en demagogisk, kynisk og skruppelløs opportunist og nihilist som mangler idéer og prinsipper. Rauschnings fortellinger ble meget viktige for de alliertes krigspropaganda, spesielt da han lekket «Hitlers hemmelige plan» om et verdensimperium som også skulle inkludere USA. I 1983 ble imidlertid Rauschning avslørt som en bedrager av en sveitsisk historiker.
Hermann Rauschning ble født den 7. august 1887 i Thorn i Tyskland og bosatte seg senere i Fristaden Danzig hvor han eide et gods. Rauschning tilhørte de radikalkonservative, men tilsluttet seg NSDAP i 1931. Etter nasjonalsosialistenes valgseier i Danzig i 1933 ble Rauschning valgt til senatspresident for fristaden. Et år senere mistet han sitt embete og forsvant. Noen hevder at han «ble tvunget til å rømme» mens andre mener at han i virkeligheten ble utmanøvrert fra sin posisjon og frivillig forlot Tyskland, bitter og hevngjerrig.
Rauschning bodde noen år i forskjellige europeiske land. I 1939 utgav han i Paris boken «Hitler m´a dit» og i London samme år «Hitler Speaks».
Boken ble senere gitt ut på flere forskjellige språk; «The Voice of Destruction» i USA, «Gespräche mit Hitler» på tysk og «Samtal med Hitler» på svensk. Boken, hvor Rauschning gjengir det han selv påstår var hundretalls samtaler og intervjuer med Hitler mellom 1932 til 1934, ble en bestselger.
I boken forteller Rauschning hvordan ledende nasjonalsosialister som Hermann Göring, Heinrich Himmler og Wilhelm Frick innrømmet for ham at riksdagsbrannen i Berlin var deres eget verk (noe som få historikere tror idag), at Hitler hadde overtatt frimurernes magi og ritualer, at Hitler betegnet samvittighet som «en jødisk oppfinnelse» og at når han ble sint fikk «fråde rundt munnen» og stampet i bakken. Hitler skal også ha sagt at han vil «utrydde» andre mennesker. Nedenfor er noen utdrag fra boken:
Jeg har hørt Hitler rasende og forbannet. Han bar seg som en uoppdragen guttunge. Han knurret med skingrende og høye lyder, stampet med foten i gulvet, slo knyttnevene i bord og vegger. Med fråde rundt munnen og i ukontrollerbart sinne peste og stammet han noe som: «Jeg vil ikke! Forsvinn alle sammen! Forrædere!» Det var urovekkende å se ham. Håret rufsete over ansiktet, stirrende øyne. Ansiktet forvridd og knallrødt […]
Why do you babble about brutality and get upset over suffering. The masses want that. They need some cruelty […] I want a violent, masterful, fearless, cruel youth.
We must be brutal. We must regain a clear conscience about brutality. Only then can we drive out the tenderness from our people […] Do I propose to exterminate entire nationalities? Yes, it will add up to that […] I naturally have the right to destroy millions of men of inferior races who increase like vermin.
Conscience is a Jewish invention […]
I 1940 flyttet Rauschning til USA hvor han ble mottatt med åpne armer. Som en av Hitlers «fortrolige» ble Rauschning en autoritet og fikk være ekspertvitne under The Great Sedition Trial hvor amerikanske nasjonalsosialister, men også andre som var motstandere av USAs innblanding i andre verdenskrig, ble tiltalt og dømt.
Etter krigen ble Rauschnings fortellinger viktige i arbeidet med å fortsette å demonisere Hitler og nasjonalsosialismen for å på denne måten fremstille de alliertes virksomhet under krigen som berettiget. Utdrag fra Rauschnings bok ble lest opp i Nürnbergprosessen og boken ble etter krigen brukt som primærkilde av noen av de mest kjente og respekterte historikerne, blant annet Alan Bullock og Joachim Fest.
Der var også andre historikere, blant annet Theodore Schieder som var ansatt av den vesttyske regjeringen etter krigen, som helt fra starten av var overbevist om at Rauschning overhodet ikke var en nær venn av Hitler og at samtalene var fabrikkerte. Disse fikk dog liten eller ingen oppmerksomhet ettersom de allierte seiersmaktene betraktet Rauschnings fortellinger som viktige bevis for at Hitler startet krigen og hadde planer om verdensherredømme.
Rauschning forble en autorativ kilde og et sannhetsvitne frem til 1983 da en sveitsisk historiker, Wolfgang Hänel, etter flere års detaljerte undersøkelser avslørte Rauschning som en bløffmaker under et revisjonist-seminar. Hänel konstaterte at Rauschnings bok ikke hadde noen verdi «bortsett fra som dokumentasjon på alliert krigspropaganda». Hänel konstaterte blant annet følgende:
- Rauschnings påstand om å ha truffet Hitler «hundretalls ganger» var en løgn.
- I virkeligheten møttes de to høyst fire ganger, og aldri alene.
- Påståtte uttalelser fra Hitler var ganske enkelt funnet på eller plagiert fra mange forskjellige kilder, blant annet skrifter fra Ernst Jünger og Friedrich Nietzsche.
- En skildring av en gal Hitler som om natten hørte stemmer og med krampaktige skrik skrekkslagen pekte mot et tomt hjørne mens han skrek «Der, der i hjørnet!» er plagiert fra en novelle av den franske forfatteren Guy de Maupassant.
Videre intervjuet Hänel Rauschnings jødiske forlegger i Frankrike, Imre Révész, som gav ut originalutgaven «Hitler m´a dit». Révész innrømmet ovenfor Hänel at Rauschnings største grunn til å skrive boken var at han fikk 125 000 francs i forskudd. Révész medgav også at de begge hadde pratet om hvilke personlighetstrekk som skulle løftes frem og at han selv forstod at Rauschnings fortellinger var fabrikkerte.
Andre historikere ble tvunget til å gi seg. Hugh Trevor-Roper, som tidligere hadde oppgitt Rauschning som primærkilde, reviderte sitt syn på Rauschning og Ian Kershaw skrøt at han aldri hadde sitert Rauschning i sine bøker. Både Der Speiegel og Der Zeit forkastet Rauschning som kilde.
I dag er det få medier som refererer til Rauschning. Unntak er f.eks. jøden Peter Hjörne som i Göteborgsposten henviser till Rauschning i sammenheng med en artikkel om Krystallnatten og forfatteren Staffan Skott som i den jødiske avisen Dagens Nyheter siterer Rauschning i artikkelen «Vad Adolf Hitler lärde av Josef Stalin». Rauschnings forskjellige Hitler-sitater lever dog fortsatt sine egne liv og dukker opp her og der, blant annet på internett og i filmer. I filmen «Hitler: The Rise of Evil» sier f.eks. Hitler fnysende at samvittighet er «en jødisk oppfinnelse» akkurat som Rauschning påstår at han skal ha sagt til ham. Filmen har blitt vist i svenske skoler i utdannelsesformål.
Hermann Rauschning ble i 1942 amerikansk statsborger og var deretter bosatt i USA resten av sitt liv. Han skrev flere bøker om sin tid i det nasjonalsosialistiske Tyskland og av disse ble «Samtal med Hitler» og «Nihilismens revolusjon» bestselgere som ble oversatt til mange språk. Rauschning gikk bort i 1982, ett år før han ble avslørt som en bedrager.
Anbefalte artikler:
Swiss Historian Exposes Anti-Hitler Rauschning Memoir as Fraudulent
Rauschning’s Phony ‘Conversations With Hitler’: An Update
