«HOLOCAUST» Bedrageren og «holocaust-overleveren» Elie Wiesel døde den 2. juli. Frihetskamp gir deg historien om hans liv.
Elie Wiesel døde lørdag den 2. juli, 87 år gammel. Dette kunne den israelske avisen Haaretz meddele sent lørdag kveld. Opplysningene ble senere bekreftet av det israelske holocaust-senteret Yad Vashem. Dødsårsak, har enn så lenge ikke blitt spesifisert.
I løpet av sitt liv har Wiesel vært en flittig propagandist for holocast-industrien, og har vært særskilt aktiv med å få «holocaust» inn pensumet til verdens skoler. Han har også grunnlagt flere påståtte «humanitære» organisasjoner, samt engasjert seg i den jødiske terrororganisasjonen Irgun. I 2005 uttalte Wiesel til FNs hovedforsamling at «holocaust-ofrene» følte seg glemt av verden etter krigen.
Da nyheten om Wiesels død ble kjent, uttalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at landet var i sorg og at Wiesel var et «forbilde for menneskeheten». Netanyahu passet naturligvis også på å komme med litt klassisk holocaust-propaganda.
– I holocausts mørke, der seks millioner av våre brødre og søstre gikk til grunne, var Elie Wiesel en ledestjerne.
Biografi om Elie Wiesel
Wiesel er særlig kjent for sin kamp for å få «holocaust» inn i skolen, og fikk Nobels fredspris i 1986 for sitt «engasjement mot vold, represjon og rasisme». En rød tråd i hans aktiviteter er at «vi må aldri glemme» og han grunnla flere «humanitære organisasjoner» etter å ha engasjert seg i den jødiske terrororganisasjonen Irgun. Etter hans bortgang er Israel i sorg, og statsminister Benjamin Netanyahu erklærer Elie Wiesel et forbilde for menneskeheten.
Eliezer «Elie» Wiesel ble født den 30. september 1928 i Sighet i Romania, som den eneste sønnen til en jødisk familie. Foreldrene het Sarah Feig og Shlomo Wiesel. I tillegg til sønnen hadde familien tre jenter. Barna fikk i stor grad en religiøs oppvekt. I mai 1944 ble familien deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz sammen med andre jødiske innbyggere fra byen de bodde i.
På plass i Auschwitz måtte Elie Wiesel jobbe for maten i en av leirens mange arbeidslag. Forholdene for fangene var ofte dårlige, men på dette sene stadiet av krigen var hverdagen ikke spesielt trivelig for noen i de tyskkontrollerte områdene.
Da den røde armé nærmet seg Auschwitz i januar 1945 ble leiren evakuert. Elie Wiesel, som på denne tiden lå på leirens sykehus, ble spurt om han ville bli værende og vente på russerne eller evakueres. Han valgte det siste alternativet og fulgte med fanger og personell som marsjerte mot den tyske grensen i vanskelige vinterforhold. Elie Wiesel havnet til slutt i leiren Buchenwald hvor han ble til slutten på krigen.
Etter krigen engasjerte han seg i den jødiske terrororganisasjonen Irgun og var propagandist for den sionistiske saken. I begynnelsen på 50-tallet begynt Elie Wiesel å skrive en selvbiografi om sine «opplevelser» i tysk fangenskap. Den første boken, «Og verden forble taus», er på jiddisch og ble publisert i 1956. En forkortet versjon på fransk med tittelen «Natten» kom ut noen år senere.
I boken beskriver Wiesel detaljert om de forferdelige henrettelsesmetodene de barbariske tyskerne bruke på de jødiske fangene. Problemet med hans fortelling er at ifølge Wiesel var den foretrukne henrettelsesmetoden i Auschwitz ILD, ikke de mer påståtte gasskamrene.
Ikke langt unna oss steg gigantiske flammer opp fra en grop. De brant noe. En kjerre kjørte frem til gropen og leverte sin last – små barn. Babyer! Ja, jeg så det – så det med mine egne øyne […] Disse barna i ilden. (Er det overraskende at jeg ikke kunne sove etter dette? Søvnen hadde forsvunnet fra mine øyne).
Han beskriver også at det var egne groper for barn og voksne. Han forteller videre at hans kolonne ble ført nærmere og nærmere de gigantiske gropene, hvor ofrene «sakte brant ihjel med store smerter». Han selv overlevde branngropene, da hans kolonne plutselig ble ført tilbake til brakkene. Ingen steder i Elie Wiesels skriverier nevnes de beryktede gasskamrene i Auschwitz. Den franske revisjonisten Robert Faurisson skriver:
I dag er det ikke en eneste historiker som tror på at jøder ble brent levende. Mytene om henrettelse i kokende vann og med elektrisitet har også forsvunnet. Bare gassmyten gjenstår.
I boken forteller han også om sine møter med «overlevere» fra andre tyske leire, der én beskriver hva han bevitnet i Babi Yar:
Senere fikk jeg vite av et annet vitne at måned etter måned sluttet ikke jorden å skjelve, og at nå og da sprutet det geysirer av blod fra jorden.
Som så mange andre «overlevere» ble Wiesel alltid reddet i siste sekund, gang på gang!
I Buchenwald sendte de 10 000 personer til døden hver eneste dag. Jeg var alltid blant de siste hundre foran porten før de stoppet. Hvorfor?
Elie Wiesels bok «Natten» ble senere en internasjonal bestselger og har tjent millioner av kroner til forfatteren. Etter at han flyttet til USA på midten av 50-tallet fortsatte Wiesel sitt forfatterskap og har skrevet et stort antall titler, ofte med «holocaust» som tema. Hans bøker regnes for å være blant de viktigste titlene i holocaust-litteraturen. Flere historikere anser at Wiesel har gitt «holocaust» sin nåværende mening.
Elie Wiesel engasjerte seg i en rekke såkalte «humanitære» saker, ofte slike som kunne føre frem den sionistiske agendaen. Han har mottatt flere priser og titler for sitt påståtte arbeid for menneskeheten. Et folk han dog ikke har så mye til overs for er det tyske folket. Han skriver:
Hver jøde, hvor som helst i verden, bør sette av et område med hat til siden – sunt virilt hat – for hva det tyske personifiserer og for hva som er igjen i det tyske. Å gjøre noe annet hadde vært et svik mot de døde.
Elie Wiesel har også fått kritikk av andre jøder, blant annet av forfatteren Norman Finkelstein som kritiserer Wiesels holdning at «holocaust» er unik i verdenshistorien.
… Wiesel intones that the Holocaust »leads into darkness,» »negates all answers,» »lies outside, if not beyond, history,» »defies both knowledge and description,» »cannot be explained nor visualized,» is »never to be comprehended or transmitted,» marks a »destruction of history» and a »mutation on a cosmic scale.» Only the survivor-priest (read: only Wiesel) is qualified to divine its mystery. And yet, The Holocaust’s mystery, Wiesel avows, is »noncommunicable»; »we cannot even talk about it.» Thus, for his standard fee of $25,000 (plus chauffeured limousine), Wiesel lectures that the »secret» of Auschwitz’s »truth lies in silence».
I 1986 ble Elie Wiesel tildelt Nobels fredspris for sitt «engasjement mot vold, represjon og rasisme». Etter å ha mottatt nobelprisen ble han mer eller mindre en «superstjerne» i den politisk korrekte verden. For 25 000 dollar per forelesning gjorde han også store penger på å reise rundt og forelese som sine «opplevelser».
Elie Wiesel involverte seg også i politikk, hovedsakelig spørsmål som angikk jødiske saker. Han har også vært en sterk stemme for den israelske regjeringens politikk. Nå sist i krigen i Gaza, da han skal ha publisert en annonse i New York Times og andre aviser, hvor han repeterte den israelsk propagandaløgnen at Hamas bruker barn som menneskelige skjold.
Elie Wiesel døde den 2. juli 2016.
