Bashar al-Assad snakker ut etter flukten til Moskva

UTENRIKS Da vestlig-støttede terrorstyrker inntok Damaskus, valgte Syrias president Bashar al-Assad å flykte til Russland. Nå har den avsatte presidenten kommet med sin første uttalelse siden hendelsene.

Syrias president Bashar al-Assad ble avsatt i forbindelse med at såkalte opprørere under ledelse av terrorgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) inntok flere store byer tilsynelatende uten motstand. Den avsatte presidenten og hans familie fikk deretter asyl i Russland, dit de også flyktet.

Assad har nå kommet med sin første uttalelse siden hendelsene. Uttalelsen ble opprinnelig publisert på det statlige nyhetsbyrået Syrian Arab News Agency. Her følger uttalelsen i sin helhet, oversatt til norsk av Frihetskamp:

Moskva – Desember 16, 2024

Da terrorismen spredte seg over Syria og til slutt nådde Damaskus om kvelden, lørdag den 7. desember 2024, oppsto det spørsmål om presidentens skjebne og oppholdssted. Dette skjedde midt i en flom av desinformasjon og skildringer langt fra sannheten, som hadde til hensikt å fremstille internasjonal terrorisme som en frigjørende revolusjon for Syria.

I et så avgjørende øyeblikk i nasjonens historie, hvor sannheten må ha forrang, er det nødvendig å motvirke disse forvrengningene. Dessverre forsinket de rådende omstendighetene på den tiden, inkludert et totalt kommunikasjonsbrudd av sikkerhetsmessige årsaker, publiseringen av denne uttalelsen. Dette erstatter ikke en detaljert redegjørelse for hendelsene som utspilte seg, som vil bli gitt når anledningen byr seg.

For det første var min avreise fra Syria verken planlagt eller fant sted i de siste timene av kampene, slik noen har hevdet. Tvert imot ble jeg værende i Damaskus og utførte pliktene mine til de tidlige morgentimene søndag den 8. desember 2024. Da terrorstyrker infiltrerte Damaskus, flyttet jeg til Latakia i koordinering med våre russiske allierte for å overvåke kampoperasjonene. Ved ankomst til Hmeim-flybasen den morgenen ble det klart at våre styrker hadde trukket seg helt tilbake fra alle frontlinjer og at de siste arméposisjonene hadde falt. Da situasjonen i området fortsatte å forverres, kom den russiske militærbasen selv under intensivert angrep fra droner. Uten noen mulige utveier for å forlate basen, ba Moskva om at basens ledelse skulle organisere en umiddelbar evakuering til Russland på kvelden søndag 8. desember. Dette skjedde dagen etter Damaskus’ fall, etter kollapsen av de siste militære posisjonene og den resulterende lammelsen av alle gjenværende statlige institusjoner.

Ikke på noe tidspunkt under disse hendelsene vurderte jeg å trekke meg eller søke asyl, og ingen slike forslag ble fremsatt av noen enkeltperson eller parti. Den eneste utveien var å fortsette kampen mot terrorangrepet.

Jeg bekrefter på nytt at den personen som fra krigens aller første dag nektet å forhandle om sin nasjons redning for personlig vinning,, eller å inngå kompromisser med sitt folk i bytte mot utallige tilbud og fristelser, er den samme personen som sto side om side med offiserer og soldater fra hæren ved frontlinjene, bare meter fra terrorister på de farligste og mest intense slagmarkene. Han er den samme personen som i de mørkeste årene av krigen ikke dro, men forble med sin familie blant sitt folk, og møtte terrorisme under bombardement og gjentatte trusler om terroristangrep i hovedstaden under fjorten år med krig. Videre kan den personen som aldri har forlatt motstanden i Palestina og Libanon, eller forrådt sine allierte som sto ved hans side, umulig være den samme personen som ville forlate sitt eget folk eller forråde hæren og nasjonen han tilhører.

Jeg har aldri etterstrebet posisjoner for personlig vinning, men har alltid betraktet meg selv som forvalter av et nasjonalt prosjekt, understøttet av det syriske folkets tro, som trodde på dets visjon. Jeg har båret en urokkelig overbevisning om deres vilje og evne til å beskytte staten, forsvare dens institusjoner og opprettholde deres valg til det aller siste øyeblikk.

Når staten faller i terrorismens hender og evnen til å gi et meningsfullt bidrag går tapt, blir enhver posisjon tom for hensikt og dens innehav meningsløst. Dette reduserer på ingen måte min dype følelse av tilhørighet til Syria og dets folk – et bånd som forblir uendret av noen posisjon eller omstendighet. Det er en tilhørighet fylt med håp om at Syria igjen skal bli fritt og selvstendig.

SLUTT

(Nordfront)