HISTORIE Den 9. mai 1907 ble den tyske nasjonalsosialisten, Hitlerjugend-lederen og Gauleiter av Wien, Baldur von Schirach, født. Som leder av Hitlerjugend gjorde han et enestående arbeid og var høyt verdsatt av Adolf Hitler og det øvrige lederskapet.
Baldur Benedikt von Schirach ble født den 9. mai 1907 av foreldrene Carl Benno von Schirach og hans amerikanske kone Emma Middleton Lynah Tillou. Hans far var teaterregissør og kavalerioffiser, og Baldur skal gjennom sin mor ha vært beslektet med to av underskriverne av den amerikanske uavhengighetserklæringen. Han var den yngste i en barneflokk på fire. Han hadde to søstre, Viktoria og Rosalind, samt en bror med navn Karl Benedikt von Schirach som begikk selvmord etter første verdenskrigs slutt i 1919.
Baldur von Schirach hadde allerede fra begynnelsen en lys og relativt rask karriere. Han ble alt ved tiårsalderen (1917) med i en kadettorganisasjon, og ble 18 år gammel med i det unge nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). I 1929 ble han utstedt til leder av Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjonen (NSDStB) og i 1931 ble han forfremmet til Reichsjugendführer (Riksungdomsfører) i NSDAP. I 1933 ble han leder for hele Hitlerjugend og ble tildelt SA-graden Gruppenführer (tilsvarte Generalløytnant i Wehrmacht). Von Schirach ble statssekretær i 1936.
Den 31. mars 1932 giftet han seg med Henriette Hoffman, datteren til Hitlers personlige fotograf Heinrich Hoffman. Paret fikk fire barn – tre sønner og én datter.
Baldur von Schirach kan her ses i begynnelsen, og Hitlers tale til Hitlerjugend (Triumph des Willens) er en av de mest kjente:
Som Reichsjugendführer for Hitlerjugend var von Schirach mesterlig. Organisasjonen var til for å inngyte handlingskraft i den tyske ungdommen, samt fremme sosialt fellesskap og kameratskap. Ganske enkelt et Männerbunde, et kampfellesskap, for unge menn.
Under von Schirachs ledelse gikk det veldig bra for organisasjonen. I begynnelsen av 1932 var Hitlerjugends betalende medlemmer bare omkring 20 000, men i oktober ved Potsdam ble over 100 000 medlemmer samlet. Dette skal ha rørt Hitler til tårer da han og von Schirach i syv og en halv time hilset de marsjerende ungdommene. Dette var virkelig Tysklands gjenfødelse.
Video (Hitler Youth. Courage, Honor and Loyalty):
I 1940 organiserte von Schirach evakueringen av over fem millioner tyske barn fra byer som var truet av de alliertes terrorbombing. Barna ble spredt ut på landsbygden i stedet, hvor de fikk leve trygt fremfor å være innesperret i storbyene hvor bombene kunne falle når som helst. Da evakueringen var avklart meldte Baldur von Schirach seg som frivillig til krigen på vestfronten mot engelske og franske styrker i Infanterie-Regiment Großdeutschland, et eliteregiment i Wehrmacht, hvor han fikk jernkorset før han ble tilbakekalt. Som Reichsjugendführer ble han etter sin søknad som frivillig erstattet av Artur Axmann, og da han ble tilbakekalt ble han i stedet utstedt til Gauleiter av Wien. En post han beholdt frem til krigens slutt.
Dessverre fordømte Baldur von Schirach, til tross for sin tidligere lojalitet og kampvilje, Hitler under Nürnbergprosessen. Han måtte likevel sitte lenge i Spandau-fengselet, samtidig med (men adskilt fra) Rudolf Hess, Albert Speer, Erich Raeder, Walther Funk, Karl Dönitz og Konstantin von Neurath.
Baldur von Schirach satt 20 år av sitt liv i Spandau, hvor han ble utsatt for hjernevask, isolering og annen psykisk tortur. I 1949 ble han dessuten forlatt av sin kone, Henriette, som sannsynligvis knakk ham fullstendig. Wolf Rüdiger Hess, sønnen til Rudolf Hess som ble myrdet i fengselet, beskriver situasjonen i fengselet slik:
Reglene under hvilke de syv fangene ble holdt var så strenge at selv den franske fengselspresten, Casalis, protesterte (1948) mot deres opprørende behandling. Han fortsatte med å beskrive Spandau som et sted for psykisk tortur. I oktober 1952, etter to år med utdratte diskusjoner mellom makthaverne gikk Sovjet med på å gi såkalte «spesielle privilegier»: ett besøk på tretti minutter i måneden. Ett brev i uken på maksimalt 1 300 ord. Lege i fengselet. Og, ved dødsfall, begravelse av asken i fengselet i stedet for å spre den for vinden.
Baldur von Schirach ble sluppet fri fra Spandau-fengselet den 30. september 1966, hvorpå Rudolf Hess ble den eneste gjenværende fangen. Det var en knust og forandret mann som forlot Spandau. Baldur von Schirach gikk bort den 8. august 1974, 67 år gammel, i byen Kröv-an-der-Mosel.
