ØKONOMI I en lederartikkel på en nettside for bedriftseiere skrives det at masseinnvandringen fører til fattigdom på nasjonalt nivå. Dette går imot det politikere i mange år har hevdet – at velferd og pensjoner skal reddes gjennom masseinnvandring av ikke-europeere.
En meningsartikkel som ble publisert på företagande.se i slutten av forrige uke argumenterer for at masseinnvandring fra MENA-land aldri vil være positiv på et økonomisk plan.
Johan Eklund, professor i økonomi ved Jönköping International Business School, har nylig gitt ut en bok med tittelen «The New Exclusion – The Development of Self-sufficiency and the Future of the Welfare State» som belyser temaet. Han går så langt som å si at «Sverige blir revet fra hverandre» av det økende gapet mellom utenlandsfødte og svenskfødte. Problemet som spesielt påpekes er mangelen på «integrering».
Forfatternes tall viser at rundt 700 000 personer i Sverige i 2021 ikke forsørget seg selv. Det tar spesielt lang tid for ikke-europeiske innvandrere å etablere seg på arbeidsmarkedet, der tall viser at graden av selvforsørgelse er betydelig lavere for visse grupper, særlig fra Afrika og Midtøsten. Dette skaper et «integrasjonsgap», som de mener må adresseres.
Man konstaterer at i 2021 var det 700 000 mennesker bosatt i Sverige som ikke forsørger seg selv. Av denne andelen er en stor del nettopp fra Midtøsten og Nord-Afrika.
Ikke-europeere er fortsatt en evig kostnad
Ifølge forfatteren har danskene snudd ryggen til «immigrasjonen», hovedsakelig fordi det danske finansdepartementet har publisert tall som gjenspeiler de negative tallene som Eklund selv har funnet gjennom sin forskning.
Frem til fylte 30 år er alle en nettokostnad for samfunnet. Etter det begynner dansker og folk med vestlig opprinnelse å bidra positivt til offentlig sektor – de betaler mer i skatt enn hva for eksempel helsevesen, skoler og andre ting koster. Ved pensjonering blir flere og flere netto stønadsmottakere igjen.
Migranter fra MENA-regionen (Midtøsten og Nord-Afrika), Pakistan og Tyrkia blir imidlertid som kollektiv aldri netto bidragsytere. Økonomisk blir de aldri en ressurs for samfunnet. Heller ikke deres barn.
Videre påpeker han at samme trend gjelder i Sverige ettersom «Sverige som totalt har mislyktes med integreringen ikke ser bedre ut». Han avslutter med å slå fast at prosjektet for å redde velferden gjennom ikke-europeisk masseinnvandring ikke vil lykkes:
Migrasjon fra disse regionene vil dermed aldri redde det svenske folkets pensjoner, tvert imot. Økonomien blir verre – vi blir fattigere, det blir ingen fortjeneste senere. I hvert fall ikke med dagens system og retningslinjer.
