KOMMENTAR Med bakgrunn i det tidligere finske medlemmet Henrik Holappas forræderi, som Frihetskamp har rapportert om de siste dagene, kommer det her en artikkel fra Motstandsbevegelsens leder som kommenterer saken og klargjør forskjellene mellom forræderi og det å forlate organisasjonen på en hederlig måte.
Den nordiske motstandsbevegelsen fremstilles iblant av våre fiender som en sekt hvor man må være forberedt på harde konsekvenser hvis man forlater organisasjonen. Er dette korrekt eller er det, som så mye annet, en bevisst løgn for å skade oss og skremme bort mennesker fra å gå med i organisasjonen?
Egentlig besvares alt dette i vår håndbok for aktivister i Motstandsbevegelsen, men da den har vært utsolgt en stund og ikke alle har hatt mulighet til å ta del av innholdet kan det være på sin plass med en utredning. Ekstra aktuelt er det selvfølgelig i og med Henrik Holappas forræderi mot organisasjonen og hans svik mot tidligere kamerater. Jeg kommer i mitt svar på spørsmålsstillingen til å fritt blande sitater fra den nevnte håndboken med videreutviklede resonnement og tanker om emnet.
Alle som blir med i Motstandsbevegelsen må gjøre det med målsettingen at de skal bli værende i organisasjonen og arbeide etter beste evne resten av sitt liv – til seier eller død. Man skal altså ikke bli medlem eller aktivist i Motstandsbevegelsen for at man for tiden kjeder seg og trenger en tilfeldig hobby eller ser sitt engasjement som man ser på en sommerjobb. Derimot kan selvfølgelig uforutsette ting skje i ens liv som gjør at man revurderer sine tidligere valg.
Å forlate organisasjonen er alltid en form for svik mot de tidligere kameratene, det skal aldri fornektes. Men, det er ikke alltid negativt ettersom umotiverte personer senker kampmoralen blant sine kamerater og heller grus i organisasjonens maskineri.
Å gå ut av organisasjonen med æren i behold innebærer at man tar sin egen selvstendige beslutning og forklarer de virkelige underliggende årsakene til sitt avhopp, at man er ærlig mot seg selv og er selvkritisk. Dette er betydelig mer hederlig enn de avhopperne som forsøker å redde sin såkalte ære ved å finne på en masse feil hos organisasjonen, og gjennom dette forsvare sitt avhopp. Etter avhoppet tier man om eventuelle organisasjonshemmeligheter man har fått høre og om eventuelle detaljer man har fått vite om sine tidligere kameraters liv. Dette er, under omstendighetene, å handle så ærlig, hederlig og korrekt som mulig. Hvis man forlater organisasjonen på denne måten ses man på som en avhopper og er og forblir nøytral i organisasjonens øyne. Man ses altså ikke på som en forræder eller fiende.
Hvis man derimot går under jorden og ikke våger å stå for sitt avhopp, hvis man går sammen med andre for å få flere personer til å gjøre et felles gruppeavhopp, hvis man gråter ut i media eller selger informasjon til våre fiender – ses man i stedet på som en forræder og fiende til organisasjonen og får da også regne med å bli behandlet som en.
Svaret på den tidligere spørsmålsstillingen blir altså; nei, så lenge man gjør det riktig og forlater organisasjonen på en hederlig måte trenger man ikke uroe seg for uvennskap. Hvis man istedet oppfører seg feigt eller usselt og/eller handler fiendtlig mot organisasjonen må man selvfølgelig regne med å bli behandlet på samme måte tilbake.
Er Holappa en nøytral avhopper eller en fiendtlig forræder?
Holappa har grått ut i media om hvor forferdelig Motstandsbevegelsen er og har med rene løgner gjort sitt beste for å skade organisasjonen. Han har med personangrep og fornærmelser gitt seg på tidligere kamerater for å forringe deres liv. Han har solgt informasjon som har ført til at fiendtlig media har kunnet henge ut medlemmer som ikke selv har valgt å være offentlige. Han har økonomisk gjeld til tidligere kamerater og i stedet for å betale tilbake har han gitt dette svik som takk for lånet.
Holappa har til tross for sine forsøk ikke klart å skade organisasjonen. Naturligvis kan hans utspill kanskje være pinlig for oss, det er jo tross alt denne organisasjonen som har latt ham bli medlem og avansere, men noen reell skade har jeg vanskelig for å se at han har kunnet forårsake. Opplysningene han har avslørt er uaktuelle og personangrepene han kommer med er basert på løgner. Noen tror kanskje på disse løgnene, men de kunne like godt ha blitt servert med liknende fornærmelser i andre fora og fra andre fiendtlige krefter.
Selv om han ikke har klart å skade oss slik han hadde ønsket, så er Holappa gjennom sine gjerninger et prakteksempel på en forræder. Den usleste av de usle, og laveste av de lave. En svoren fiende av organisasjonen som en gang kommer til å få føle hva et slikt fiendskap innebærer og koster!
Var det feil å ta ham inn i organisasjonen fra begynnelsen av?
Det er alltid lett å være etterpåklok og da spesielt om andres gjerninger. Med fasit i hånden var det kanskje dumt, men skal vi være ærlige kommer vi dessverre til å lokke til oss flere søkere, narsissister, opportunister og psykopater i fremtiden. Vi kommer altså dessverre til å huse flere kommende forrædere.
Motstandsbevegelsen stiller betydelig høyere krav til sine aktivister enn de fleste andre (kanskje enn noen annen) frivillige organisasjoner og ingen kan komme inn i fellesskapet uten å ha gjennomgått et fysisk rekrutteringsmøte hvor ens personlighet evalueres. Men samtidig har vi til hensikt å vokse og bli en massebevegelse sterk nok til å knuse dagens system, og da vil vi trenge å rekruttere en hel del nye mennesker. I noen isolerte tilfeller kommer vi til å ha gjort en feilaktig bedømmelse og ha sluppet inn noen som vi ikke burde, i andre enda mer uvanlige tilfeller vil vi ha godkjent noen som senere har endret seg til det verre, men absolutt flertallet av alle nyrekrutteringer kommer det til å være fullstendig korrekte bedømmelser som fører til at motstanden stadig vokser i både kvantitet og kvalitet.
LES OGSÅ:
Raseblanding, personangrep og løgner
Artikkelserie om Motstandsbevegelsen i Finland
