JØDISK MAKT I Australia melder journalister at den israelske lobbyen er så mektig at mange aviser ikke våger publisere artikler som kritiserer Israel.
Flere australske journalister vitner om at de utsettes for sverte- og påvirkningskampanjer fra den mektige Israellobbyen hver gang de rapporterer om israelske overgrep. Det hele beskrives som en bevisst strategi hvor målsettingen er å få mediene til å helt slutte med å rapportere negativt om Israel.
Journalisten CJ Werleman forteller at han for flere måneder siden publiserte en rapport om fysisk og seksuell vold mot palestinske barn i israelske interneringsleire og hvordan jøden Dov Hikind – en tidligere høyt oppsatt politiker fra New York og selvutnevnt «tilhenger av Israel» da offentlig gikk ut og anklaget Werleman for å komme med «antijødiske blodsanklager».
Werleman konstaterer at slike anklager er mer regel enn unntak når man rapporterer om israelske forbrytelser eller overhode uttaler seg kritisk om Israels handlinger og han har nå skrevet en bok om dette.
Rapporter sannheten – bli en målskive
Den erfarne journalisten John Lyons, som for tilfellet leder ABCs granskende redaksjon, har tidligere jobbet som Midtøsten-korrespondent for The Australian og har ved flere tilfeller rapportert om israelske forbrytelser mot menneskerettighetene.
– Jeg visst at hvis jeg rapporterte sannheten om behandlingen av palestinske barn på Vestbredden så skulle jeg bli målskive for en motreaksjon som skulle bli tøff, ekkel og lang, forklarer han.
Han forteller videre at han åpent ble kalt for antisemitt og «Goebbels» samt for å være en propagandist for Hamas og at angrepene haglet hver gang han rapporterte om Israel på en negativ måte. Han mener også at dette gjør at mange kvier seg for å rapportere om misforholdene i Israel og Palestina – ettersom de ganske enkelt ikke orker å bli utsatt for hatet som følger, selv om det handler om mildt kritiske artikler.
Lyons har nå skrevet en bok som heter «Dateline Jerusalem: Journalism’s Toughest Assignment» hvor leseren får innsyn i truslene og presset som journalister som rapporterer kritisk om Israel utsettes for.
«I dag er Israellobbyen så mektig og innflytelsesrik at den kan tvinge regjeringer til å forandre sin politikk, presse nyhetsaviser til å be om forlatelse og jage bort journalister fra sine jobber», konstaterer journalisten CJ Werleman, og nevner den afroamerikanske journalisten Marc Lamont Hill som fikk sparken fra CNN i 2017 etter å overfor FN har holdt en tale hvor han etterlyste et fritt Palestina.
Han løfter også frem eksempler på Israellobbyens makt fra Lyons bok og hvordan en australsk avis ble tvunget til å be om unnskyld til den jødiske lobbyorganisasjonen The Australia/Israel & Jewish Affairs Council for å ha inkludert ordet «Palestina» i et kryssord der spørsmålet lød «Hellig land?» på ni bokstaver.
Tvunget til å si opp
Den palestinsk-australske journalisten Jennine Khalik er en annen som har fått oppleve den nevnte lobbyens makt da hennes arbeidsgiver The Australian ble utskjelt for å ha brukt terminologien «palestinsk flyktning» i en artikkel. Avisen mente at Palestina ikke eksisterer som plass og at man derfor aktivt skal unngå å bruke ordet.
Etter en lang svertekampanje og ubetydelig støtte fra sin egen avis valgte Khalik til slutt å si opp. Hun beskriver arbeidsplassen som direkte «fiendtlig» og hvor man hele tiden tvinges til å være på vakt for å ikke opprøre Israellobbyen.
– Jeg har blitt tvunget inn på møter og overordnede har ofte villet snakke med meg etter at de har fått klager og hatt møter med pro-israelske lobbyister. De pleide å klage på at jeg twittret om (den israelske) okkupasjonen. De ville ikke ha meg der, forteller hun.
Ifølge John Lyons så handler angrepene mot Khalik, og mot andre journalister som skriver om israelske overgrep, om en bevisst strategi fra Israellobbyen for å fullstendig få bort denne typen rapportering.
– Ideen at alle som kritiserer Israel og deres hær er anti-Israel eller antisemitter er nonsens, sier han og påpeker igjen at det handler om et bevisst drev for å skremme journalister fra å rapportere om disse sakene.
Journalisten CJ Werleman avslutter sin artikkel med å påpeke at det ikke bare er australsk massemedia som ikke rapportere ærlig om situasjonen i Israel-Palestina, men at det samme gjelder for amerikanske og europeiske aviser. Mediene må tross presset og påvirkningskampanjene våge å rapportere om saken på en ærlig og korrekt måte og ikke la seg skremme til taushet.
