KOMMENTAR Russleman reflekterer over korsfestelsen av en full hvit komiker.
Så nok en gang har en kjent norsk medieprofil tråkket i salaten og gjort seg til målskive for den anti-hvite pravda også kjent som den «norske presse», så vel som alskens åtseletere ivrige etter å rive til seg en bit av kadaveret som er karrieren til en av landets mest kjente komikere. Det er knapt bare en måned siden VGs Bernt Hulsker ble dømt i Oslo tingrett etter at han visstnok skal ha gaulet noen rasistiske fraser til en syrisk dørvakt.
Jeg må alltid humre litt over ironien over at jeg, til tross for å være en uironisk nazist, aldri ville funnet meg i denne situasjonen fordi jeg for det første ikke undertrykker mine rasemessige instinkter og gir disse sunt utløp gjennom pro-hvit aktivisme, men også fordi jeg er ekstremt klar over de stadige nye snubletrådene og fellene som legges for hvite i våre normer takket være årevis med bevisst observasjon av kontrollmekanismene som liberal, anti-hvit totalitarisme tar i bruk for å piske hvite til underkastelse.
Enkelte ville kanskje mene at Atle Antonsen ikke fortjener at vi står opp for ham når han ikke er villig til å stå opp for seg selv, og det er et synspunkt jeg har en viss sympati for, men denne saken er større enn Antonsen alene.
For det første vil jeg zoome meg inn på en kommentar fra TV 2s Kathrine Haldorsen angående saken:
– Vi kommer ikke til å avpublisere det som ligger på TV 2 eller fjerne innhold fra vårt arkiv, sier Haldorsen i et intervju med VG.
Jeg vil at du, kjære leser, skal ta et øyeblikk til å reflektere over de implisitte holdningene bak denne setningen. Vi har nå nådd et punkt i dette landet hvor det er en seriøs diskusjon om en komiserie burde fjernes fra en strømmetjeneste fordi en skuespiller fra den nevnte serien sa noe som kan tolkes som rasistisk i fylla. Mange vil simpelthen bare akseptere dette uten videre fordi det er så langt den anti-hvite indoktrineringskampanjen har kommet, men bare det faktum at dette var en mulighet som ble diskutert sier mye om den totalitære naturen rundt alt som gjelder «anti-rasisme» (anti-hvithet), «mangfold» og «inkludering» i dagens vesten. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen nå: Systemet bruker sannsynligvis mer ressurser og tid på å indoktrinere oss rundt dette enn Sovjetunionen gjorde for å fremme kommunismen til sin populasjonen på høyden av Stalinismen.
Og for det andre, hvorfor er det bare en gitt antagelse at hvis du som en et profilert hvitt menneske tråkker i salaten én gang vedrørende de evig multipliserende normene for «rasisme» så er karrieren din over, livet ditt potensielt ødelagt og du må settes i en metaforisk gapestokk av mediene til spott og spe for hele allmenheten?
I tilfellet det er snakk om gjaldt det uten tvil et høyst klønete forsøk på humor fra Antonsen i fylla rettet mot den kjente anti-hvite aktivisten Sumaya Jirde Ali. De fleste vil være kjent med Ali takket være hennes lengre affære med den nå irrelevante nettavisen Resett, men for de uinnvidde har den unge innvandreren fra Somalia i mange år lidd store smerter under den kveldende undertrykkingen involvert i å bli behandlet som en gudinne av drittliberale hvite nordmenn for å være en svart kvinne i stand til å gni ut noen strofer av ekstremt middelmådig dikting. Hun følger den vanlige formelen til profesjonelt fornærmede melaninrike individer der hun kaster ut ekstrem anti-hvit retorikk og når provoserte hvite sluker agnet, spesielt tilbakestående konservative kommentatorer som pga. sin egen idiotiske raseblinde ideologi ikke kan tale for seg selv eller sine lesere på en rasemessig basis og dermed blir tvunget til å gå på Sumaya som person. Når innboksen hennes så fylles opp av illsinte caps lock-meldinger fra forvirrede hvite som ikke har blitt gitt noe språk for å uttrykke sin misnøye over at at de er i ferd med å miste landet sitt casher Sumaya så inn offerpoengene for å heve sin egen status.
Den korrekte responsen til Sumaya er IKKE å sende henne noen form for emosjonelt ladet korrespondens, men rett og slett å påpeke at hun er en nikkedukke som leser et manus gitt til henne av hvite svikere som betrakter henne som en glorifisert kjæledegge og at hvis hun noensinne skulle bevege seg utenfor dette manuset så ville all hennes status fordufte like fort som den gjorde for en viss svart rapper i USA.
Men nok om det. Atle Antonsen er en hvit mann som har blitt utsatt for et karrieredrepende angrep fra en svart kvinne, og den eneste grunnen du behøver for å ta hans side er at du er hvit. Det er nøyaktig så dypt det intellektuelle kaninhølet trenger å gå i denne saken. Det er slik jøder tenker, det er slik svarte tenker, og det er slik hvite må begynne å tenke hvis vi ikke vil utslettes i løpet av det kommende århundret. Når det gjelder rettsforfølgelsen av Antonsen vedrørende hatytringer så er lover mot hatefulle ytringer de facto i hvordan de håndheves i dagens vesten et damoklessverd over hodene til hvite, hvis mål er å intimidere oss til ikke å tale vår egen sak og er derfor illegitime.
Og for å runde av: Hvorfor i helvete skulle hvite i dag bry seg om at en svart kvinne følte seg ukomfortabel en kveld pga. en full hvit komiker gitt det titaniske volumet av anti-hvit retorikk og vold rettet mot oss? For en minoritetsperson kan det godt hende at å få slengt en rasistisk kommentar etter seg er ubehagelig i øyeblikket, og i et vakuum kunne det til og med hende at jeg kunne føle en viss sympati avhengig av omstendighetene, men til syvende og sist er det så ille som det får blitt når en minoritet har en negativ interaksjon med oss. For oss hvite kan en negativ interaksjon med minoriteter involvere at din hvite datter blir gjort til en sexslave av pakistanske gjenger, at en ideologisk anti-hvit rapper meier ned slektningene dine i en juleparade, eller at du som en hvit NAV-arbeider får halsen skåret over av kvoteflyktningen du forsøkte å hjelpe.
Så alt sett under ett virker det langt på vei som minoriteter får langt mer ut av denne transaksjonen og hendelsen i seg selv sier mye om maktforholdet mellom oss. Sumaya Jirde Ali har blitt utsatt for rasisme og som et resultat måtte føle seg ukomfortabel en kveld, kanskje en uke. Atle Antonsen har blitt beskyldt for rasisme og som et resultat er karrieren hans sannsynligvis over.
En hvit person kan kalle en minoritetsperson «neger» eller «guling» og i verste fall vil minoritetspersonen føle et visst ubehag en liten tid. En minoritetsperson kan kalle en hvit person «rasist» og i verste fall er den hvite personens liv ødelagt for alltid.
Men det er slik det anti-hvite systemet er strukturert. Som den svarte komikeren Dave Chapelle sa i sin nå kontroversielle SNL-monolog angående «reglene for persepsjon» i amerikansk show-business:
– Hvis de er svarte så er det en gjeng. Hvis de er italienske, så er det mafiaen. Men hvis de er jødiske så er det et sammentreff og du burde aldri snakke om det.
Nøyaktig den samme persepsjonsregelen gjelder for dette.
Hvis en full hvit komiker tråkker på tærne til en rasefremmed kvinne så er det systemisk rasisme, et samfunnsproblem som alle hvite tar del i, og det må belyses og bekjempes systematisk.
Men når rasefremmede raner, slår, knivstikker, skyter, dreper, voldtar og kjører biler over hvite så er det et sammentreff og du burde aldri snakke om det.
Og derfor sier jeg at Atle Antonsen gjorde ingenting galt og vi burde alle ta hans side, selv om han ikke vil ta vår.
