Arthur Rudolph – en tysk rakettpioner

HISTORIE Den 9. november 1906 ble Arthur Rudolph født. Han spilte en viktig rolle i det tyske V2-programmet og det amerikanske Apollo-prosjektet.

Arthur Louis Hugo Rudolph ble født i byen Meiningen i Thüringen den 9. november 1906. Familien Rudolph livnærte seg som bønder, som så mange andre i området. Da første verdenskrig brøt ut ble faren Gustav Rudolph innkalt til den tyske hæren, og han falt i strid ett år senere.

Arthur hadde allerede som ung talent for mekanikk, hvilket gjorde at moren sendte ham til en teknisk skole (Staatliche Fachschule für Kleineisen und Stahlwarenindustrie) hvor han kunne utvikle seg. Etter den treårige utdannelsen begynte han i 1924 å arbeide på en fabrikk som laget sølvvarer. Etter å ha hatt diverse andre jobber i industrien i noen år ble han i 1928 tatt opp på det tekniske universitetet i Berlin.

I 1930 tok han eksamen ved universitetet og begynte snart å arbeide på Heylandt verk i Berlin hvor han traff rakettpioneren Max Valier. Valier arbeidet på fritiden sammen med andre med å utvikle rakettmotorer i fabrikkens lokaler. I slutten av mai eksploderte en av motorene og Valier døde som følge av skadene. Fabrikkledelsen forbød videre rakettarbeid etter dette.

Arthur Rudolph og de andre rakettinteresserte ingeniørene fortsatte dog med utviklingen i hemmelighet. Rudolph utviklet og forbedret en versjon av Valiers rakettmotor og en av hans kolleger designet en rakettbil hvor den kunne brukes. Da konseptet ble presentert for fabrikkledelsen inndro de det tidligere forbudet mot rakettutvikling og presenterte rakettbilen for almenheten.

I 1931 gikk Arthur Rudolph med i NSDAP og senere også i SA. Året etter måtte han slutte hos Heylandt verk og begynte da sammen med Alfons Pietsch å arbeide med en ny rakettmotor. Etter at de demonstrerte den nye motoren for Walter Dornberger ble begge mennene ansatt på forskningsanlegget i Kummersdorf som var under ledelse av Wernher von Braun.

Rakettmotoren som Arthur Rudolph utviklet ble umiddelbart tatt i bruk i test-rakettene Aggregat, som til slutt endte opp som V2-raketten (Aggregat 4). Da anlegget i Kummersdorf viste seg å være utilstrekkelig ble hele prosjektet flyttet til Peenemünde ved Østersjøkysten i mai 1937. Arthur Rudolph fikk ansvaret for å bygge testbenken til den siste utgaven av Aggregat. A3-serien ble aldri brukbar da den hadde problemer med styresystemet. Året etter fikk Rudolph ansvaret for å bygge en fabrikk for produksjon av den nye A4-versjonen.

Det skulle drøye helt frem til 1943 før de var helt klare med å masseprodusere A4-raketten. Dette hadde ikke gått den vestallierte etterretningstjenesten forbi og de beordret bombeangrep mot anlegget i Peenemünde. For å beskytte den viktige produksjonen besluttet tyskerne seg for å flytte virksomheten; Arthur Rudolph fikk ansvaret for å se til at all utrustning kom på plass i den nye fabrikken Mittelwerk. Fabrikken var bygd fullstendig under jorden for å beskytte den mot de alliertes bombeangrep.

Deler av arbeidsstyrken i den nye fabrikken ble hentet fra konsentrasjonsleiren Mittelbau-Dora som lå i nærheten. Da alt var klart på den nye fabrikken fikk Rudolph ansvaret for produksjonen av A4, som nå ble kalt for Vergeltungswaffe 2 (Gjengjeldelsesvåpen 2). Den 8. september ble den første V2-raketten avfyrt som et svar til de vestalliertes terrorbombing av tyske byer. Over 3 000 V2-raketter ble avfyrt iløpet av krigen.

I januar 1945 opphørte produksjonen av V2 på grunn av mangel på materiale. Arthur Rudolph og annet personale ved Mittelwerk ble flyttet til Oberammergau hvor de møtte opp med von Braun og de de andre i rakettprogrammet. I Oberammergau kapitulerte de til amerikanske styrker.

Etter Tysklands kapitulasjon begynte et kappløp mellom de vestallierte og Sovjetunionen, da begge sider ville snappe opp så mange som mulig av de verdensledende tyske forskerne. Arthur Rudolph var et høyt prioritert mål og han ble ført allerede på høsten 1945, under «Operasjon Paperclip», til USA sammen med Wernher von Braun og annet nøkkelpersonell tilknyttet V2-prosjektet.

På plass i USA ble de tyske forskerne raskt satt i arbeid av den amerikanske krigsmakten; Arthur Rudolph ledet blant annet utviklingen av de kjernevåpenbærende missilene Redstone og Pershing. For arbeidet ble han tildelt hærens høyeste utmerkelse for sivile: Decoration for Exceptional Civilian Service.

Etter arbeidet for den amerikanske hæren ble Rudolph i 1969 omplassert til den amerikanske romfartsetaten NASA. Hos NASA var allerede Wernher von Braun og andre tyske forskere som hadde begynt på arbeidet med det amerikanske romfartsprogrammet. Da Sovjetunionen i april 1961 sendte Jurij Gagarin opp i verdensrommet begynte et kappløp mellom de to stormaktene.

Arthur Rudolph ble prosjektansvarlig for Saturn V-raketten, som ble NASAs transportmiddel for Apollo-programmet hvis hensikt var å ta mennesket til månen før 60-tallets slutt. På Arthur Rudolphs sekstiførste fødselsdag tok den første Saturn V av fra Kennedy Space Center. Den 1. januar 1969 pensjonerte han seg fra NASA og han trakk seg tilbake for å tilbringe tid med sin familie.

Tiden i stillhet ble dog ikke spesielt langvarig; i 1979 fikk den amerikanske regjeringens fremste «nazistjeger» Eli Rosenbaum opp øynene for Arthur Rudolph. Rosenbaum gjorde seg i sin karriere for den amerikanske statens tjeneste kjent for å lete opp påståtte nasjonalsosialistiske krigsforbrytere for å frata dem statsborgerskap og deportere dem. Etter sin tjeneste i justisdepartementet fikk Rosenbaum en høy posisjon i World Jewish Congress.

I september 1982 ble Arthur Rudolph innkalt til avhør hos Rosenbaum, som allerede hadde bestemt seg for at Rudolph var en krigsforbryter og skulle tiltales. Med trusler og skremselstaktikk klarte de å overtale ham til å frivillig forlate landet og avsi sitt statsborgerskap, med løfte om at hans kone og datter skulle få bli. Da nyheten ble offentlig engasjerte mange av hans gamle kolleger i hæren og NASA seg for hans sak.

Ved 20-års feiringen av månelandingen søkte Arthur Rudolph om visum til å delta på begivenheten, men søknaden ble avslått. Mannen som i mesteparten av sitt yrkesaktive liv hadde bidratt stort til den amerikanske krigsmakten og Apollo-prosjektet var nå persona non grata. De hadde utnyttet hans talent og kunnskap og deretter kastet ham ut til ulvene.

Arthur Rudolph returnerte til sitt fedreland Tyskland hvor han gikk bort i stillhet 89 år gammel.

Videre lesning:
An American in Exile: The Story of Arthur Rudolph