«ANTIRASISME» For å bekjempe sine meningsmotstandere brukes en taktikk som bør observeres og studeres.
Den siste tiden har gitt oss mange eksempler på hvordan multikultur-svermernes hets mot uliktenkende har økt. Dette viser Expressens uthenginger av privatpersoner som skal ha kommentert artikler på nettet. Dette viser desinformasjonen og hetsen etter konfrontasjonen med venstreekstremister i Kärrtorp den 15. desember 2013.
Konsekvensene av denne hetsen ser man i bomben utenfor sverigedemokraten Anders Dahlberg i Skåne og oppsigelsen av Patrik Gillsvik som sjef hos Landskrona Energi etter at han ble uthengt som «netthater». Leseren kan selv legge til flere eksempler.
Det er etablissementet som selv vil drive frem en lynsjestemning basert på løgner og manipulasjon. Et høyt spill kan skimtes. Hva kan det gi av muligheter og vanskeligheter? Det er ikke mange som har forsøkt seg på å analysere og definere denne taktikken. Denne artikkelen tar en enklere tilnærming og setter opp hva det handler om og oppmuntrer til videre diskusjon.
En nøktern observatør ser at fantasien utmerker seg hos journalistene i Expressen og øvrig riksmedia når de beskriver sine hatobjekter. Dette er også meningen; det er et mål i seg selv å lyve om sine meningsmotstandere. Det er en bevisst taktikk som har blitt praktisert lenge, og som kan brytes ned i fire steg: SDSA-modellen.
Idéen bak denne modellen bygger delvis på historisk erfaring om hvordan hetskampanjer fra «samfunnseliten» kan sette opinionen i en tilstand der overtro og eventyr tar kontroll over den sunne fornuften. I en slik tilstand står publikum og applauderer når inkvisitorene brenner mennesker på bål for at disse skulle være i ledtog med djevelen og fly til Blokksberg på sopelime.
At menneskets hjerne har lett for å miste de rasjonelle og logiske evnene under skremsel og følelsesmessig påvirkning, har hensynsløse makthavere i alle tider vært klar over. De som applauderer inkvisitorene i 2013, er de gode demokratene som har lært seg fraser som «alle menneskers likeverd», og som heller hører på hva yppersteprestene preker og tolker, fremfor å selv undersøke virkeligheten.
Det gjelder å holde seg innenfor det nyreligiøse paradigmet «politisk korrekthet» for å selv ikke havne på bålet. Kanskje er det denne redselen for å havne på bålet, som Robert Aschberg med håndlangere vil katalysere når de henger ut personer som har funnet en illusorisk frihet bak tastaturet?
Den typiske antirasisten er en like god menneskevenn som bøddelen og heksebrenneren. I nyreligiøs tolkning forsvarer antirasisten godhet mot den bunnløse ondskapen som kjennetegner heksen, dissidenten og tvileren. Sannheten er ofte fullstendig motsatt. Det er blant de regimetroende politisk korrekte karrieristene at feigheten, egoismen og falskheten dominerer.
Altruismen bak den generøse asylpolitikken er hovedsakelig en fasade for sosial prestisje og økonomiske motiver. Tittelen antirasist er ikke etymologisk entydig, men fullstendig vilkårlig akkurat som mange andre kodeord som brukes som språklige hersketeknikker. Når ordet antirasist brukes i denne artikkelen, er det ment som hån og ikke for å understøtte den regimevennlige hersketeknikken.
En forutsetning for at taktikken som følger SDSA-modellen skal virke, er at det råder et samfunnsklima med noe som kan likne på et meningsmonopol der kritikere og dissidenter ikke får noen mulighet til å forsvare seg mot anklagelser på en rimelig måte.
Selv om det finnes mange som er rede til å stå opp for sine meninger, og nå har funnet veien til å uttrykke seg via for eksempel alternative medier, har SDSA-taktikken lenge vist seg å fungere. Hvis flere lærer seg å kjenne igjen taktikken, er det mulig å gi svar på tiltale på en mer effektiv måte.
S – STEREOTYP
Den første S’en i SDSA står for stereotyp. Ordet stereotyp sier mye alene. Det innebærer at en gruppe tilskrives kollektive egenskaper som skiller dem fra den øvrige normen. Disse egenskapene eller attributtene er ikke sjeldent voldsomt overdrevne.
Ved å male opp en stereotyp reduseres motstanderen til en ytterlighet som mange ikke kjenner seg igjen i. Å lage nidbilder og karikaturer er vanlig med denne teknikken. Et bilde som mange burde kjenne igjen, er den bebrillede netthateren med store svettedråper i pannen. Bildet har blant annet blitt brukt i antirasistiske kampanjer på sosiale medier.
Den svette netthateren er selvfølgelig uattraktiv, mislykket, uutdannet og skylder sine feil på andre slik som feminister og innvandrere. Det er en hvit middelaldrende mann som opplever å ha mistet sine privilegier når kvinner og innvandrere tar plass i samfunnet.
Tidligere var stereotypen for en rasist ofte en ung snauskalle som ble gitt liknende egenskaper som den svette netthateren. Budskapet var likevel det samme: slik er alle som opponerer mot kulturberikningen. Det er mulig å fylle på med forskjellige psykologiske forklaringer. Mobbing, dårlig oppvekst, seksuelle komplekser, følelsesmessige forstyrrelser er bare noen eksempler.
For antirasistens selvbilde gjelder en omvendt stereotyp: velutviklet, attraktiv, suksessfull, tolerant osv. Når motstanderen har blitt redusert til en stereotyp, finnes mange forklaringsmodeller klare. Det blir overflødig å finne ut hvordan det egentlig forholder seg med personen som har frekkheten til å tenke anderledes. Opplæringen, som blant annet skjer gjennom såpeoperaer, Hollywood-filmer og Aftonbladets overskrifter, løser problemet.
D – DEMONISERE
Å demonisere motstandere er en teknikk som mange burde kjenne igjen. Når demonisering brukes, handler alt om å svartmale motstanderen uten å ta hensyn til hvordan det egentlig henger sammen. Bildet skal være svart og hvitt; ondt skal stå mot godt. Alle onde egenskaper pålempes motstanderen og fantasien får fritt spillerom.
Demoniseringens funksjon er hovedsakelig beregnet på ens egne tilhengere. Når motstanderen fremstilles som en demon, er det lettere å motivere dem. De applauderer når forbudene mot uliktenkende hamres gjennom, eller når heksebålene tennes opp.
Selvbildet hos antirasister og heksebrennere er selvfølgelig at de står for den grenseløse godheten; at de er modige og tolerante menneskevenner.
Stereotypen av motstanderen kombinert med demoniseringen gjør at folk blir redde, hatske eller på andre måter skjermer seg mot de uliktenkende. Dette tar oss til den tredje teknikken i SDSA.
S – STIGMATISERE
Når de to første stegene har blitt brukt, er motstanderen dehumanisert. Det finnes imidlertid en risk for at det oppstår en sosial arena der motstanderen vinner tilbake tilliten gjennom sin oppførsel. Derfor brukes stigmatisering eller sosial utfrysing. Det svartmalte bildet av motstanderen rakner nemlig i møte med andre.
Det blir viktig å ikke la motstanderen komme til orde og å hindre enhver mulighet for at motstanderen skal kunne integrere seg sosialt med andre mennesker, inkludert ens egne antirasistiske tilhengere. Stigmatiseringens budskap er at du skal holde deg på avstand til den som utsettes for heksejakt. Voksenmobbing er en fullt tillatt metode i beste demokratiske ånd.
Stigmatiseringen kan være en effektiv teknikk når den følger mønsteret etter SDSA-modellen. Teknikken har flere dimensjoner og kan virke selvoppfyllende. Prinsippet om guilt-by-association inngår i stigmatiseringen og innebærer at personer som har omgang med motstanderen, selv blir beskyldt og mistenkeliggjort. Redselen for å bli assosiert med uliktenkende gir den selvoppfyllende effekten. Antirasisten blir dårlig bare av tanken på å prate med sin motstander. Det skulle gi motstanderen «legitimitet».
Politisk korrekte personer som er riktig gode demokrater, velger ofte å stigmatisere ved å bryte kontakten med slektninger og bekjente, selv om det handler om uenighet mot tredje og fjerde person. Den gode demokraten advarer også mot å omgås med den skjemmende personen. Alle som trosser møteforbudet, straffes med guilt-by-association.
Kveldspresse, radio og lokal media har hengt ut personer fra Motstandsbevegelsen som bor i det lille nærmiljøet Sunnansjö i Dalarna og nærliggende områder. Noen i Sunnansjö har påtatt seg rollen som tankepoliti og lar seg intervjues i avisene som gode demokrater. Tankepolitiet i Sunnansjö bruker også sosiale medier for å stigmatisere. Til Expressen uttalte en av de lokale tankepolitiene seg:
Vi kan ikke forandre tankene til Emil Hagberg og hans kompiser, det kan vi aldri gjøre. Men om vi fryser ut dem så flytter de kanskje til slutt. Vi tror at det gode kommer til å seire til slutt.
A – ANGREP
Oppviglerne fra etablissementet bruker ofte den opphissede pøbelen for å angripe sine meningsmotstandere. Det kan bli uttrykt gjennom de venstreekstremes angrep, og trakassering fra andre gode demokrater som tror at de praktiserer «sivilkurasje».
Pøbelen som ser sin motstander som en stereotyp, som tror på demoniseringen og som avskjermer seg fra all menneskelig kontakt med sin meningsmotstander, er beredt til å angripe uliktenkende vilkårlig.
Inne i sin egen verden er det ikke en virkelig person de angriper. De angriper sine egne demoner og manifesterer seg gjennom sine handlinger som levende eksempler på hvordan taktikken fra SDSA-modellen fungerer.
Kvinnen som kastet en kake i ansiktet på Sverigedemokratenes partileder Jimmy Åkesson, illustrerer gjennom sitt eget eksempel og uttalelser hvordan SDSA-modellen fungerer. Hun angrep ikke den virkelige personen Jimmy Åkesson, men en demon som eksisterer i hennes egen hjerne. Hennes uttalelser om Sverigedemokratene til Expressen taler for seg selv:
Hvis de skulle komme til makten skulle vi miste alle menneskerettigheter. Vi skulle få tilsvarende militærjunta som i Spania, Portugal og Hellas. Slik skal vi ikke måtte leve.
KUNNSKAP GIR MAKT
Innsikten om hvordan mønsteret til SDSA fungerer er kunnskap som kan brukes til å konfrontere samme teknikk. En enkel måte er å stille spørsmål og påpeke det hver gang taktikken brukes. Taktikken er i sin natur løgnaktig og manipulerende. Slikt kan møtes med fakta og en offensiv holdning.
SDSA tilsvarer de velkjente hersketeknikkene som den norske psykologen Ingjald Nissen gjorde kjente. Nissen beskrev forskjellige knep på hvordan man sosialt kan manipulere mennesker gjennom blant annet usynliggjøring, latterliggjøring og tilbakeholding av informasjon. De fleste lesere burde kunne se at likhetene er slående.
Lesere med egen tankeevne kan også øke sin egen forståelse om mønsteret bak slaskpressens hetskampanjer og unngå å selv falle for sosial manipulasjon.
