Hovedsaken i denne artikkelen er hva overskriften forteller, nemlig et nytt antirasismekurs som norske skoler har fått i oppgave å sette i gang. Vi vet foreløpig lite om hvordan dette skal foregå, men skal her oppgi noe av informasjonen vi har plukket opp. Ut fra ren assosiasjon skal jeg også nevne to andre eksempler på relativt nye tiltak og tendenser i skolen. Leseren får selv ta stilling til hvorvidt disse tre sakene er relevante for hverandre.
I forkant av i artikkelens hovedsak, skal jeg nevne noe jeg observerte den 17. mai i år, dagen for den norske grunnlovsfeiringen; På en barneskole hadde lærerne latt barna holde et arrangement til underholdning for familiene sine, som feiring for nasjonaldagen. Jentene fremførte danser til låter av utelukkende farvede artister som blant annet er kjent for sine sexfikserte tekster og musikkvideoer. De unge jentenes dansetrinn tilsvarte «artistenes» kjennemerke, noe skolen, rektoren og lærerne åpenbart mente var ypperlig til feiring av fedrelandets nasjonaldag. Jeg er usikker på om besteforeldrene til barna mente det samme.
Nyheten om antirasisme-kurs i norske skoler ble først offentliggjort forrige uke, i den norske avisen Klassekampen. Klassekampen er en selverklært venstrevridd avis og er særdeles populær blant kommunister. Rolf Mikkelsen er forsker ved Universitetet i Oslo og en av de som skal organisere kurset. I Klassekampen uttaler han blant annet at dette kurset er «noe av det mest kompliserte vi kan få til i norsk skole».
«Forebygging av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger» står det i opplæringsprogrammet som er «myntet på lærere og skoleledere». Dette er et oppdrag som Kunnskapsdepartementet har gitt til Holocaustsenteret, Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Peder Nustad, prosjektleder ved Holocaustsenteret, har også uttalt seg om saken. Antirasismekurset ble planlagt en god stund før 22, juli i fjor, men fikk en «ekstra relevans» etter denne datoen, i følge Nustad.
I tillegg til å være prosjektleder ved Holocaustsenteret, er Nustad leder for juryen som hvert år deler ut den såkalte Benjaminprisen til skoler som «arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering». Vinneren får en pengesum samt en miniatyr av bysten av den halvt afrikanske Benjamin Hermansen. Prisen blir delt ut 27. januar, den internasjonale Holocaust-dagen. Kristin Halvorsen som er kunnskapsminister og tidligere partileder for Sosialistisk Venstreparti, har vært tilstede ved minst en av prisutdelingene.
Fra 2013 vil norske skoler få tilbud om dette antirasismekurset. Temaene er visstnok i hovedsak «antisemittisme, rasisme, gruppefordommer og demokratisk beredskap». Det er nå bevilget seks millioner kroner til prosjektet. Mikkelsen uttaler også følgende: «Vi greier ikke å hindre en ny Breivik, men vi kan hjelpe ungdom til å ta stilling».
Med andre ord har kunnskapsdepartementet med regjeringens samtykke nettopp bevilget seks millioner kroner til å hindre ungdommer fra å danne sine egne vurderinger og meninger om problemer knyttet til det flerkulturelle prosjektet og dagens demokrati.
Er dette bare ett av flere glimt av hvordan myndighetene og utdanningssystemet opererer for å inspirere oppvoksende generasjoner til å styre sin mentalitet dit de pro-flerkulturelle politikerne vil ha den?
Fra høstsemesteret i år kan man studere Tupac og gangster-rap ved Universitetet i Oslo. Tupac var altså en svart rapper som ble myrdet i 1996. Foreldrene var medlem av den svarte frigjøringsorganisasjonen Black Panthers. Moren var narkoman og satt i fengsel for bombetrusler. Ulike foreldregrupper har tidligere reagert på uanstendig innhold i Tupacs tekster, som dop, prostituerte, drap, sex, penger, vold mot «nesevise», hvite amerikanere og politiet etc. Tupac har også blitt siktet for voldtekter, og etter en dom han fikk for dette i 1994, ble han løslatt etter 11 måneder i fengsel, trolig mot en kausjon betalt av Suge Knights DeathRow records. Selv mente Tupac at han viet livet og «kunsten» sin til kritikk mot det han så som diskriminering av alle som er «annerledes», og en kamp mot rasisme. Han skal nå gjøres til et akademisk og kulturelt idol av universitetet.
Studiemuligheter må tilpasses nye målgrupper. Det kan virke som tradisjonelle europeiske verdier og ambisjoner i utdanningens ånd blir visket bort en etter en, for å erstatte det med noe våre «nye landsmenn» og deres hvite etter-apere kan finne underholdende og stimulerende. Det er kanskje bare et spørsmål om tid før «fremskrittet» viser sitt sanne ansikt (som om vi ikke har sett nok glimt av det allerede).
