KOMMENTAR Endringen av maktforholdet mellom woke og anti-woke vil ikke resultere i politiske seiere for hvite, og situasjonen vår vil aldri forbedre seg inntil vi kommer med direkte etniske og klassebaserte politiske krav.
Det mest presserende problemet europeiske folkeslag står ovenfor i dag er dette: I hvert eneste vestlige land lever vi under et liberaldemokratisk system hvor du har et valg mellom en venstreside som er anti-hvit og en høyreside som er anti alle som ikke er en del av de øverste 15% på den sosioøkonomiske stigen. Ergo, hvis du er en hvit person som er en del av de resterende 85% og ikke er en homoseksuell så har du de facto ingen politisk representasjon. Hvem som helst kan teste dette ved å simpelthen gå opp til et medlem av et hvilket som helst «presentabelt» politisk parti i hvilket som helst vestlig land under en valgkamp og spør dem det følgende: «Jeg er en hvit arbeiderklasse/middelklasse- mann/kvinne. Hva vil ditt parti gjøre for å representere mine etniske og klasse-interesser?»
I beste fall vil de se på deg som om du har to hoder. I verste fall vil du bli rapportert til den relevante politisk-motiverte sikkerhetstjenesten for å overvåkes som en potensiell politisk ekstremist.
Det har lenge vært klart at den vestlige verdenen for tiden erfarer en såkalt høyrepopulistisk bølge. Dette er uten tvil i stor grad et resultatet av en instinktiv motreaksjon mot over et tiår av rabid anti-hvit fanatisme fra det politiske venstre. Mens den gjennomsnittlige hvite personen på gaten neppe har noen forståelse for anti-hvit politikk fra et ideologisk ståsted, så har de fremdeles en implisitt, instinktiv forståelse av at de er under angrep, og at venstresiden promoterer interessene til fremmede grupper. Hovedoppgaven til det populistiske høyre er å fremstå som en motkraft til den anti-hvite venstresiden, men samtidig gjøre dette på et hvis som aldri vil resultere i materielle politiske seiere for hvites etniske og klasse-interesser, hvilket står i dyp kontrast til de veldig reelle politiske seierne det populistiske høyre har vunnet for sionismen.
Ta for eksempel det faktum at en av de mest synlige «anti-woke» samfunnsdebattantene i Norge de siste årene er Danby Choi, en homoseksuell asiat. Choi kan per ingen reell definisjon av «woke», hvilket primært referer til politisk og kulturell anti-hvithet og sekundært til radikal pro-homoseksualitet, ha noen genuin kredibilitet som en motstander av en ideologi han har dratt personlig nytte av. I realiteten tjener han som en portvokter som holder dialogen rundt «woke» til overfladiske emner som «kanselleringskultur», hvilket distraherer fra det sentrale problemet, hvilket er det faktum at den enorme majoriteten av hvite mangler både politisk representasjon og en egen stemme i samfunnsdebatten.
Enda et eksempel: Donald Trumps sjokkerende seier i presidentvalget denne vinteren har blitt hyllet som et avgjørende øyeblikk der vinden endelig har snudd etter et tiår med konstant fremmarsj for «woke» liberal ideologi, men hva har skjedd siden? Den 22. desember utnevnte Trump inderen Sriram Krishnan til den prominente posisjon som rådgiver angående kunstig intelligens, hvilket ble møtt med sjokk og raseri fra MAGA-bevegelsen på grunn av Krishnans høylytte støtte for å øke mengden såkalte green cards. Selv om den amerikanske innvandringsdebatten tradisjonelt har vært sentrert rundt den sørlige grensen og latinamerikanere, så har «green card»-debatten tatt stadig større plass de siste årene ettersom denne typen permanent oppholdstillatelse har blitt synonymt med en anti-hvit nyliberal økonomisk politikk sentrert rundt å erstatte hvite arbeidere i middelklasseyrker, spesielt i tech-sektoren, med billigere arbeidere fra India. Elon Musk, som etter sitt oppkjøp av Twitter/X har markert seg som en av de mest synlige forkjemperne for «anti-woke», tok et aggressivt standpunkt for masseinnvandring fra India i denne debatten, og gikk så langt som å starte en ban-kampanje mot brukere som var uenige med ham, stikk i strid mot hans løfte om å opprettholde ytringsfrihet på plattformen. Jeg vil nevne at så godt som fra det øyeblikket Musk kjøpte Twitter/X, så predikerte Erick Striker og Mike Peinovich at oppkjøpet var en medieoperasjon for å få Trump valgt i 2024 og at sensuren ville starte opp igjen det øyeblikket Trump hadde blitt valgt inn. Trump selv, på sitt sedvanlige forræderske vis, støttet Musk over sine egne velgere i denne kampen. Er dette virkelig en utvikling som vil tjene hvite menneskers politiske interesser? Noe færre transvestitter og rasefremmede i TV-show og videospill, men mer masseinnvandring fra India?
Til slutt så er det viktig å forstå at en sentral grunn bak den plutselige endringen av tyngdepunktet fra «woke» til «anti-woke» i den vestlige samfunnsdebatten det siste året er direkte knyttet til Gaza-konflikten, og det faktum at det jødiske maktsystemet vurderte at det hadde gjort et feilgrep ved å tippe balansen for langt mot minoritetssentrert anti-hvit klagerbasert politikk (med andre ord, «woke») da det startet sitt folkemord mot befolkningen i Gaza, for så å komme under angrep fra elementer av den samme «woke»-mobben det skapte for å undergrave hvite, ettersom israelere typisk kodes som hvite. Ergo ble det nødvendig å tippe maktbalansen vekk fra «woke» midlertidig mens pro-palestinsk aktivisme undergraves og det utarbeides politiske narrativer for hvorfor det er akseptabelt at Israel utfører massemord og etnisk rensning, mens hvite lever med et damoklessverd hengende over seg hver gang de protesterer mot å bli en minoritet i sine egne hjemland. Og som demonstrert av Musk-farsen så er det ingenting for hvite å hente her med hensyn til våre politiske interesser.
For å konkludere: Det sentrale problemet hvite mennesker står ovenfor er at vi fullstendig mangler politisk representasjon og en selvstendig stemme i samfunnsdebatten i våre egne land. Anti-woke-økosystemet som har etablert seg på internettet kommer ikke til å endre på dette, og dets formål er nettopp å sørge for at implisitt hvitt sinne mot urettferdigheten og undertrykkingen vi lider under aldri uttrykkes i form av krav om fokuserte, materielle politiske krav, men isteden avledes til «culture war»-dritt som aldri resulterer i noe som helst. Vi, som hvite og europeere, må avise den falske seieren som dette «anti-woke», høyrepopulistiske øyeblikket utgjør og forlange direkte politisk representasjon og en slutt på sensur av våre stemmer i samfunnsdebatten.
.jpg){kind=link}