RETTSSYSTEMET Den nye loven om anonyme vitner, som trådte i kraft etter årsskiftet, tillater nå anonyme vitneforklaringer i visse saker. Til tross for sterk kritikk fra eksperter og Lagrådet valgte den svenske regjeringen å innføre loven for å «teste ut nye tiltak» i rettssystemet.
Foto: Frankie Fouganthin, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Den 27. november 2024 ble den svenske regjeringens forslag om anonyme vitner vedtatt i Riksdagen. Denne loven har nå trådt i kraft. Den nye loven vil gjøre det lovlig å vitne anonymt i rettssaker og etterforskning i visse tilfeller. Spørsmålet ble første gang utredet i 2021 på oppdrag fra den svenske regjeringen. Den gang mente utreder Stefan Johansson at ulempene fra et rettsikkerhetsperspektiv var større enn fordelene, og at anonyme vitner ikke burde tillates. Utredningen viste også til at anonyme vitneforklaringer nesten aldri brukes i land der det er tillatt.
– Det har ikke vært mulig å håndheve i retten. Bevisene som legges frem anonymt, har ingen verdi, sier Joakim Nergelius, professor i rettsvitenskap ved Örebro universitet.
En ny utredning ble nedsatt etter at regjeringen og Socialdemokraterna i Sverige ble enige om at anonyme vitner skulle innføres, og forslagene fra utredningen ble lagt frem høsten 2023. Loven ble da kraftig kritisert, og Sivilombudsmannen og Domstolsverket advarte mot at systemet kunne føre til at færre ønsket å vitne åpent.
Regjeringen valgte likevel å gå til Lagrådet, som også frarådet den på det sterkeste. Rådet skrev blant annet at merverdien «fremstår som svært begrenset», og at det kunne føre til at «domstolene får et dårligere grunnlag for å dømme». Til tross for dette la regjeringen frem forslaget for Riksdagen. Justisminister Gunnar Strömmer sa den gang at selv om man ikke vet om fordelene oppveier ulempene, må man prøve nye tiltak.
– Ansvarlige politikere burde være mer opptatt av rettssikkerheten. Det er en nonchalant holdning å si «la oss prøve» når det gjelder grunnleggende rettssikkerhetsverdier, sier Joakim Nergelius.
