VITENSKAP En ny britisk studie slår fast at amming har mye å si for de kognitive evnene, intelligensen, til avkommet senere i livet. Desto lengre man ammer desto bedre resultat på kognitive tester for barnet, også når alle andre faktorer var med i betraktningen, slik som sosioøkonomisk status og forhold.
Forskningen er gjort på 8000 nyfødte, alle født i Storbritannia i perioden 2000-2002, og disse ble fulgt fram til de var 14 år. Formålet med testen var å se hvor mye amming og lengden på denne hadde å si på de kognitive evnene til barna. Resultatene viser altså at amming har mye å si på intelligensnivået på barnet, og de som diet lengst oppnådde best resultat på de kognitive testene, selv sammenlignet med eldre barn. Intelligensnivået ble heller ikke svekket med tiden, faktisk økte dette noe gjennom pubertet og tenårene.
«Det er viktig å huske at den potensielle gevinsten i kognitiv evne blant barn som har blitt ammet i flere måneder, bare tilsvarer to til tre IQ-poeng (i den vanlige IQ-skalaen, der gjennomsnittet er 100). Men hvis en hel befolkning i gjennomsnitt øker sin IQ med to – tre poeng, kan vi se viktige forskjeller», sier Reneé Pereyra-Elías, stipendiat ved Oxford University og den som har ledet studien. Hvilke forskjeller dette skulle være kommer av en eller annen grunn ikke forskeren nærmere inn på, men det er naturlig å tenke seg at samfunnet som helhet vil dra fordel av en befolkning som innehar kognitive evner for å takle, opprettholde og utvikle en kompleks og moderne hverdag i en vestlig nasjon. En kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet.
Tidligere studier har vist at eldre kvinner akkumulerer en del miljøgifter i kroppen, som vil ha negativ innvirkning på de kognitive evnene til et eventuelt diende avkom, og konklusjonen blir derfor at man bør få barn tidlig i livet og amme disse.
