HISTORIE Den 4. september 1940 ble organisasjonen «America First» grunnlagt, hvis mål var å holde USA utenfor andre verdenskrig. Organisasjonen hadde nærmere en million medlemmer og den amerikanske opinionen – som var imot amerikansk intervensjon – bak seg.
I etterkrigstidens propaganda virker det som selvklart at USA skulle gå inn i andre verdenskrig og «redde» Europa. I virkeligheten var opinionen sterkt imot den krigshissende presidenten, Franklin D. Roosevelt, og hans villighet til å føre krig. Som et resultat av denne antikrigsånden ble organisasjonen «America First» grunnlagt, med den svenskættede piloten Charles Lindbergh som fremste taler og representant utad. America First var hovedsakelig en hvit antikrigsorganisasjon hvor flere av de mest prominente talspersonene var antisionister.
Den 4. september 1940 ble «America First Commitee» (AFC) grunnlagt, eller America First som den ble kalt, i USA. Organisasjonen ble med sine 800 000 betalende medlemmer og 650 avdelinger den største antikrigsorganisasjonen i USAs historie. Organisasjonen var ideell og hovedkvarteret var i Chicago.
Organisasjonens mål var å få Roosevelt til å holde seg til løftene om å holde Amerika nøytralt. De forespråket mekling fremfor å være krigførende part i konflikten i Europa. Organisasjonen deklarerte følgende fire prinsipper:
- USA må bygge et uinntakelig forsvar av Amerika.
- Ingen fremmede makter, eller grupper eller krefter, kan suksessfullt angripe et forberedt Amerika.
- Amerikansk demokrati kan kun bevares ved å holde seg utenfor den europeiske krigen.
- «Aid short of war» svekker forsvaret her hjemme og truer med å involvere Amerika i krig i utlandet.
Disse fire prinsippene ble laget for å motvirke den nye «Lend Lease»-loven og Roosevelt-administrasjonens politikk om «Aid short of war», som innebar at USA kunne sende blant annet krigsmateriell til Storbritannia – og senere Kina og Sovjetunionen – mens det offisielt påsto å være nøytralt.
America First advarte almenheten mot at Roosevelt-administrasjonens motiv bak loven var å forberede landet for krig. Organisasjonen var meget mistenksom mot Roosevelt, som de mente var en krigshisser som forsøkte å provosere landet inn i krigen. Med tiden skulle de få rett.
America First var hovedsakelig bygget opp av hvite menn og kvinner, selv om det forekom medlemmer av annen rase og også rene svarte avdelinger. Til tross for at medlemmene hadde forskjellig politisk bakgrunn delte de et felles mål – å forhindre amerikansk intervensjon i andre verdenskrig og dermed være talerør for den amerikanske opinionen (som var imot krigen).
America First var en uensartet blanding av konservative, nasjonalister og sosialister (også kommunister), og de som av helt andre grunner var imot krigen. Interessant nok var mange av talspersonene pro-hvite og antisionister. Organisasjonens fremste taler var den svenskættede piloten Charles Lindbergh, som helt åpent under et America First-møte anklaget det jødisk-kontrollerte massemedia i USA for å ligge bak den da forestående amerikanske krigs-intervensjonen.
Og han var ikke alene. Blant andre fremtredende personer som var virksomme i America First var den demokratiske senatoren Burton K. Wheeler, som senere under krigen startet en utredning mot undergravende virksomhet fra de utenlandskfødte (jøder) som kontrollerte den amerikanske filmindustrien; den antijødiske forfatteren Hentry Louis Mencken; samt filmgiganten og den antatte antisemitten Walt Disney.
I tillegg oppfordret den nasjonalsosialistiske organisasjonen «German American Bund» åpent sine medlemmer til å søke medlemskap og bedrive aktivisme for America First. Organisasjonen hadde dessuten støtte av den fremtidige presidenten John F. Kennedy, som få år tidligere hadde uttrykket beundring for det nasjonalsosialistiske Tyskland og den nordiske rasens positive påvirkning på de tyske byene.
Dette kan sammenliknes med organisasjonen «Committee to Defend America by Aiding the Allies» som ble grunnlagt våren 1940 og var først og fremst styrt av jøder og pro-jødiske hvite. Denne prokrigsorganisasjonen hadde støtte av jødiske mediemoguler fra filmindustrien, blant annet brødrene Warner (Warner Bros). Den ene av brødrene, Harry Warner, hadde også stor innflytelse over Roosevelt og var presidentens hovedpropagandist i Hollywood. På lerretet demoniserte han tyskerne og hisset amerikanerne til krig.
En som så den jødiske filmindustriens aktive arbeid for å få den amerikanske opinionen på Roosevelts side var America Firsts fremste taler Charles Lindbergh. I sin berømte tale i Des Moines den 11. september 1941 beskrev han tre grupper som arbeidet for å få USA med i krigen: «Britene, jødene og Roosevelt-administrasjonen».
I talen advarte Lindbergh mot at «deres [jødenes] største fare for dette landet ligger i deres store eierskap og innflytelse over vår film, vår presse, vår radio og vår regjering». Lindbergh ble naturligvis utskjelt og brennmerket for livet av de samme gruppene han påpekte at kjempet for jødiske, og ikke amerikanske, interesser.
America First var en torn i øyet på Roosevelt-administrasjonen, men kunne til slutt ikke stoppe «demokratiets diktator» som Sven Hedin kalte Roosevelt i sin bok «Amerika i kontinenternas kamp».
America First opphørte sin virksomhet kun dager etter at USA hadde gått med i krigen etter angrepet på Pearl Harbor. Hadde de da kjent til hvordan Pearl Harbor-angrepet skjedde – at Roosevelt gjennom en drivstoffblokkade tvang japanske fartøy til å skyte, og deretter ofret 2 400 amerikanske sjømenn som kanonføde – hadde America First kanskje istedet valgt å fortsette sin virksomhet og forhindret at andre verdenskrig utviklet seg til en ren slakt av utallige millioner hvite mennesker. I en pressemelding den 11. desember 1941 erklærte America First følgende:
«Our principles were right. Had they been followed, war could have been avoided. No good purpose can now be served by considering what might have been, had our objectives been attained […]»
