KULTUR Afrikanske dvergdronninger, raseblanding og kvinnelige militære befalhavere. Simon Holmqvist skriver om det som er blitt avslørt angående den kommende Amazon-serien «Ringenes Herre: Maktens ringer».
Skjermbild fra Amazons smugtitt på sin nye serie «Ringenes Herre: Maktens ringer».
I disse dager har det mange i lengre tid har fryktet blitt bekreftet: Den nye Amazon-serien som bygger på J. R. R. Tolkiens verk blir en orgie i multikulti- og feministpropaganda. Dette er hva vi vet akkurat nå, og det kan også fremover vise seg at «wokeheten» får enda større grep om serien når den forsøker å portrettere den i bunn og grunn storslåtte berettelsen om Den andre tidsalderen i Tolkiens mytologi.
I bunn og grunn innebærer kildematerialet som ligger til grunn for Amazons store satsning at man har hatt alle muligheter til å faktisk skape tidenes mest episke TV-serie.
I sentrum finnes øya Númenor, som de edleste av menneskestammer har fått i belønning av gudene for sin lojalitet mot høyalvene under edelsteinenes krig under Den første tidsalderen.
Disse menneskestammene var høyreiste, lyse og levde (i det minste deres ættlinger) i hundrevis av år. De bygde opp et stort imperium som var så sterkt, kulturelt, politisk, vitenskapelig og militært, at ikke en gang Sauron kunne beseire dem militært, men måtte bøye kne for Númenors siste konge Ar-Pharazôn.
Fortellingen om Númenor er dog en berettelse om at hovmod står for fall og menneskets fremste svakhet: Redselen for døden. Om hvordan menneskets frie vilje – hvilket er en gave – er blitt korrumpert av onde krefter.
Lenge har jeg huset et slags håp om Amazons serie – «Bare en tåpes håp», som Gandalf ville ha sagt – fremfor alt ettersom Tolkien Estate hele tiden har hatt noen slags vetorett over produksjonen. Dette hadde man kunnet bruke for å forhindre at Amazon slaktet Tolkiens ettermæle.
Dette har man dog ikke gjort i det hele tatt, med den selvsagte reservasjonen om at det alltid hadde kunnet være betydelig verre.
En stamme – ikke en rase?
Lenge var det eneste jeg reagerte på blant de sparsomme opplysningene som ble lekket ut at det skulle finnes hobbiter med mørk hud i serien. Nå fantes ikke hobbiter under Den andre tidsalderen ifølge kildematerialet, men Tolkien skriver om at de første kjente forfedrene til Den tredje tidsalderens hobbiter bestod av ulike stammer, deriblant en som ble kalt Harfoots, og at disse var kortere enn andre hobbiter og de også hadde «mørkere hud».
Dermed skulle altså Amazon kunne komme unna med dette i teorien. For selv om Harfoots da hadde blitt plassert i feil tidsalder er det ganske selvfølgelig at man vil ha med hobbiter, med tanke på suksessen med Peter Jacksons to filmtrilogier «Ringenes Herre» og den mer tvilsomme «Hobbiten».
Det ble dog urovekkende da afrikaneren Sir Lenny Henry, som spiller en Harfoot i serien, uttalte seg om saken:
– Jeg er en Harfoot […] Det fantes svarte hobbiter, jeg er en svart hobbit, det er glimrende, og det som er utmerkende med denne tilnærmelsen til bøkene er at det er en forgjenger til tidsalderen vi ser i filmene. Det handler om Fylkes og Tolkiens verdens gamle tid, så vi er en innfødt befolkning av Harfoots, vi er hobbiter men vi kalles Harfoots, vi er flerkulturelle, vi er en stamme, ikke en rase, så vi er svarte, asiatiske og brune, vi har til og med maori-typer blant oss.
Amazon har altså valgt en kulturmarxistisk – og løgnaktig – tilnærmelse til begrepet «stamme». En gruppe mennesker av ulike raser fra ulike deler av verden som har slått seg sammen av andre grunner enn blodsbånd, som et slags hippiekollektiv midt i en oppdiktet nordeuropeisk forhistorie.
Den afrikanske dvergdronningen
Nå har vi også fått se nye bilder fra serien. Og selv om de første bildene som ble publisert for flere måneder siden så lovende ut, med en figur kledd i hvitt (kanskje Galadriel) med det dødelige landet Valinor i bakgrunnen under tidenes begynnelse med de to velsignede treene i bakgrunnen som eksisterte forut for solen og månen, så er dette så klart en total katastrofe.
Foruten at bildene viser en svart alv, spilt av Ismael Cruz Córdova, som dessuten synes å ha en «hemmelig romanse» med en hvit kvinne, så presenteres også en afrikansk «dvergdronning» som spilles av Sophia Nomvete.
Man kan innledningsvis notere at det overhodet ikke nevnes et ord om dvergdronninger i Tolkiens kildemateriale. Faktum er at dvergkvinner uttrykkelig nevnes som så uvanlige i Tolkiens tekster at visse tror at dvergene ble født rett ut av fjellet. Bortsett fra dette er det så klart helt befengt med en svart dvergkvinne, enda mindre en dronning, i det som igjen skal forestille en oppdiktet nordeuropeisk forhistorie.
Kulturmarxistiske propagandasider har også rapportert at Tolkien-fans er opprørte over karakteren fordi hun «mangler skjegg» i sann orwellsk ånd.
Dette er dog bare et økseplukk av de antitolkienske sidesprangene vi kommer til å få se. Amazon har blant annet publisert et bilde av Galadriel, som her spilles av Morfydd Clark, iført full krigsutrustning og benevnt som «befalhaver over Nordens styrker».
Ettersom Tolkien var veldig tydelig med Galadriels utseende, spilles hun av en blond, hvit kvinne. Her kunne man kanskje ikke velge noen annen vei. Men ingen steder i kildematerialet nevnes noe om at Galadriel, som visselig var en sterk politisk leder, skulle ha vært befalhaver over soldater eller ha deltatt i noen regelrette kriger. Dette er så klart kun ren og skjær feminisme.
Eskapisme eller en refleksjon av «hvordan verden ser ut»?
I et forsøk på å besvare den massive kritikken som rettes mot produksjonen etter multikulti-avsløringen sier Lindsey Weber, som er en av seriens produsenter:
– Det føles bare naturlig for oss at en tilpasning av Tolkiens verk skulle reflektere hvordan verden virkelig ser ut.
Man fortsetter også å angripe skuffede fans ved å kalle dem «rasister» og «troll».
Bare dette resonnementet i seg selv er ekstremt fiendtlig mot alt som Tolkien stod for i sitt forfatterskap. Allerede da Ringenes Herre-bøkene ble publisert på 50-tallet fikk Tolkien kritikk for mangelen på «realisme» i bøkene av datidens kulturelite.
Man mente at fortellingene helt manglet relevans for dagens problemer, som fattigdom, kapitalisme og annen elendighet. At bøkene var ren og skjær eskapisme.
Men Tolkien forsvarte eskapismen. For den som lever i en forfalt verden, er eskapismen et verktøy for å holde ut.
– Fantasy er eskapistisk, og det er også poenget. Dersom en soldat tas til fange av fienden, anser vi det ikke som hans plikt å forsøke å flykte? Dersom vi verdsetter vår frihet i tanken og i sjelen, dersom vi er frihetens forkjempere, så er det vår plikt å flykte, og å ta med oss så mange vi bare kan, sa Tolkien.
Hatet mot Tolkien er hat mot europeere
Det ble tidlig påstått at denne serien, som kommer til å bli historiens dyreste TV-serie, ble skapt fordi Amazon-sjefen Jeff Bezos er en stor Tolkien-fan.
Men å ta Tolkiens livsverk, som han altså igjen selv beskrev som en alternativ mytologi for nordvestlige Europa, og så fullkomment slakte den kan ikke skyldes annet enn hat mot Tolkien og hans mytologi.
Det er også et hat mot alt europeisk. De vil at generasjonene som vokser opp ikke skal lese Tolkien, de vil at de skal se Amazon-serien med forhåpningen at de skal tro at det i alle sammenhenger og alle tider er helt normalt med svarte og brune overalt i samfunnet. Dronninger så vel som krigere, og at raseblanding er den fineste formen for kjærlighet.
Til forskjell fra hva Tolkien avså med sine verk, at det skulle ta oss innom den moderne verdens vederstyggeligheter og male opp en mulig verden med andre idealer, så skal vi nå også gjennom hans verk påminnes om at vi visselig skal presses ut av våre egne land.
Og det er bare dette som er så uhyre vederstyggelig med vår fiende: Den kan ikke bare la vår kultur være i fred. De har et patologisk behov for å benytte seg av den og vri den til propaganda mot oss. Like storslått og episk som Amazons serie kommer til å være, en like stor fornærmelse kommer det til å bli, ikke bare mot Tolkien og hans arv, men mot oss europeere som folk.
I helgen kommer jeg til å se på Peter Jacksons storslåtte trilogi «Ringenes Herre», som på tross av de mangler som en innbitt Tolkien-nerd som undertegnede kan se, er og forblir den kanskje siste storslåtte filmproduksjonen som ikke ble skapt som et direkte angrep mot vår arv.
Skam dere Amazon, som spytter på Tolkien, på hans ettermæle og hans arv, dere som hadde ressursene til å gjøre noe virkelig storslått og vakkert.
Det er slike som menneskene bak denne TV-serien som gjør at jeg vil vie resten av mitt liv for å sette saker og ting i orden og at de som legger sine penger og sin energi på folkemordspropaganda kan stilles til ansvar.
