HISTORIE Den 3. april 1945 ble den tyske byen Nordhausen terrorbombet av de allierte. Etter massakren ble tusenvis av lik lagt på rad og rekke, og de allierte gav tyskerne skylden for ugjerningen.
Den 3. april 1945, da krigen omtrent var over, fortsatte de allierte å terrorbombe sivile i Tyskland. Turen hadde nå kommet til Nordhausen i delstaten Thüringen i Midt-Tyskland. 75 prosent av byen ble ødelagt, og minst 8 800 mennesker døde av terrorbombingene som ble utført av det britiske luftforsvaret, Royal Air Force.
Av disse 8 800 var 1 500 fanger fra Mittelbau-Bora – en underleir av Buchenwald – som dessuten var syke og innlagt på underleirens sykestue.
Etter bombingen ble fangene evakuert og flyktet med tyskerne til en annen nærliggende underleir (Harzungen), som lå cirka halvannen mil unna.
Etter at amerikanske tropper inntok Nordhausen en uke senere ble den allierte massakren brukt som bildebevis for «holocaust» i den allierte propagandaen. Begrepet «holocaust» hadde på denne tiden enda ikke blitt oppfunnet, men bildene fra Nordhausen var blant de aller første som ble kringkastet for å bevise at man forsøkte å «utrydde» mennesker.
De amerikanske troppene plasserte likene på rad og rekke og fotograferte dem for å bruke bildene til propagandaformål. Senere ble de publisert i flere amerikanske aviser, blant annet i Life den 21. mai 1945 med overskriften: «Kroppene til nesten 3 000 slavearbeidere i Nordhausen.»
I artikkelen var det antydet at fangene døde av sult, overarbeid eller ble slått ihjel. Den tyske historikeren Martin Broszat, og andre, har dog funnet ut at bildene viser fanger som ble massakrert av de allierte den 3. april 1945 (M. Broszat, Studien zur Geschichte der Konzentrationslager, 1970).
Menneskene som ble drept under det allierte bombeangrepet i Nordhausen, ble senere også brukt som bevis under Nürnbergprosessen. En film ble spilt inn av jødiske filmarbeidere fra Hollywood på oppdrag fra US Department of Defense. Denne dokumentarfilmen, Nazi Concentration Camps, ble vist i Nürnberg den 29. november 1945. Samtidig med sekvensen som viser Nordhausen, som feilaktig beskrives som en konsentrasjonsleir, sier fortelleren: «Minst 3 000 politiske fanger døde her i de brutale hendene til SS-soldater og benådede tyske kriminelle som var leirvakter.»
Se filminnslaget om Nordhausen nedenfor:
At seiersmaktene brukte bilder og filmer fra sine egne massakrer og gav det nasjonalsosialistiske Tyskland skylden, skjedde mange ganger. Katynmassakren er den mest kjente av disse propagandaløgnene. Også i dag avsløres «bildebevis» som falske, for eksempel relativt nylig da et av de mest kjente holocaustbildene, fra Buchenwald, viste seg å være manipulert.
